Margrethe Hellerud er lærerstudent og leder matematikktimene den dagen vi besøker en klasse på andre trinnet på Berger skole på Rykkinn i Bærum. Vi lærer om tiervenner. Foto: Siri Øverland Eriksen
Margrethe Hellerud er lærerstudent og leder matematikktimene den dagen vi besøker en klasse på andre trinnet på Berger skole på Rykkinn i Bærum. Vi lærer om tiervenner. Foto: Siri Øverland Eriksen

På lag med tiervennene

Reform. Det sitter i veggene, endring i skolen er ikke lett, sier en erfaren lærer. På Rykkinn skole i Bærum lærer andreklassingene om tiervenner. Vi får være med.

Publisert   Sist oppdatert

Rykkinn (Khrono): Det er en regntung oktoberdag. Tåka henger langt nedover Kolsåstoppen og vi nærmer oss Rykkinn skole i Bærum.

Fakta

Sentrale reformer i skole og lærerutdanning i 45 år

1973: Med lærerutdanningsloven av 1973 ble allmennlærerutdanningen 3-årig.

1992: Lærerutdanningen ble 4-årig.

1997: Reform 97 var en grunnskolereform som ble iverksatt av regjeringen Brundtland III i skoleåret 1997-98. Skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk var sentrale momenter i denne reformen. I det nye læreplanverket ble det vektlagt at foreldrene hadde hovedansvaret for oppdragelsen, og at skolen skulle bistå foreldrene i barnas utvikling.

2006: Kunnskapsløftet fra august 2006 er en annen norsk skolereform. Den omfatter hele grunnopplæringen. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur.

2010: Da ble den fireårige lærerutdanningen delt i to, en for trinn 1-7 og en for trinn 5-10.

2016: Innfører krav om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. I tillegg til tidligere opptakskrav.

2017: Etter mange og lange debatter ble lærerutdanningen høsten 2017 ble lærerutdanningen masterbasert og 5-årig.

2018: Regjeringen lanserer det de kaller Lærerløftet. I tillegg til skjerpa opptakskrav og masterbasert lærerutdanning:

• Krav om at alle lærere skal ha fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene

• Økt satsing på etter- og videreutdanning og skolebaserte utviklingstiltak

• Pilot for å skape flere karriereveier i skolen

Kilde: Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og Utdanningsnytt

Det glitrer i røde, gule, grønne og blå regnklær, klokka har ringt og alle skal inn. Vi får gå i forveien, og møter de fire praksisstudentene fra 3. år på lærerutdanningen trinn 1-7 på OsloMet, Margrethe Hellerud, Simon Hansen, Emilie Anthonsen og Emilie Hviding.

Vi får være med på starten av dagen og skal få være flue på veggen i matematikktimene til en andreklasse. De skal jobbe med addisjon og tiervenner får vi vite.

Det viktigste er å skape et trygt læringsmiljø for elevene. I det hele tatt at de føler seg trygge både på skolen og i klasserommet. At de tør å feile og at de tør å si fra når det er noe de ikke forstår,
Fire lærerstudenter i praksis
Rykkinn skole og OsloMet

Det er tre paralleller på andre trinn, og kontaktlærer for klassen vi skal få følge er Astri Bartnes. Hun møter elevene sine ute i garderoben og hjelper dem med å få av seg klær og komme seg mot klasserommet. Vel fremme venter elevene og håndhilser på læreren på vei inn i klasserommet. Vel inne stiller barna seg bak stolene sine, hilser igjen, men nå samla på læreren, og setter seg til ved pultene sine.

Det er tid for god morgen-sang, og gjennomgang av dagens timeplan.

I andreklassen vi besøker er det noen regler. Man må rekke opp hånda for å få lov til å snakke, man er stille når man jobber, og trenger man hjelp eller vil si noe rekker man opp hånda. Når læreren klapper, klapper alle med og gjør seg klar til å lytte. Klappingen betyr at det kommer en beskjed.

Alle bryr seg med lærerne

De siste 40 årene har den norske skolen og lærerutdanningen vært underlagt et reformvelde i 100-millionersklassen ingen andre profesjoner har sett maken til. Men har man fått til de endringene man ønsket? Og hvis ikke, hvor gikk det galt?

Det er ingen yrkesgruppe i Norge som er så omtalt og utskjelt som lærerne. Ingen yrkesgruppe som alle mener så mye om og som alle gjerne vil fortelle hvordan skal gjøre jobben sin, det være seg politikere, foreldre og foresatte.

Er skolen virkelig så vanskelig å endre som mange sier?

— Kulturen sitter i veggene og selv om hele personalet skiftes ut, så skjer det ikke store endringer, får vi høre fra erfarne lærere som har jobbet på ulike skoler.

Men er lærere lite endringsvillige, eller skyldes motstanden mot nye pålegg at de har blitt overdynget med en rekke pålegg gjennom en årrekke? Kanskje de allerede har for mye å gjøre?

— Nye reformer oppfattes bare som enda et pålegg om å gjøre mer, når man fra før av ikke har tid til å gjøre skikkelig det man er pålagt, er en betraktning.

Noe typisk for skolen er en endeløs mengde nye moter og diller som følger på hverandre og innføres i skolen. Det kommer nye greier før man får implementert det forrige.

— Man må stå i ting over tid for å få ting implementert, endring tar tid, og skolen blir ikke gitt tid til å implementere, før et nytt tiltak dukker opp, er en annen betraktning.

Lærerstudenter: — Å beherske ledelse av klassen er det mest utfordrende

Margrethe Hellerud, Simon Hansen, Emilie Anthonsen og Emilie Hviding skal alle ha spesialpedagogikk som valgfag etter jul. Derfor er de utplassert sammen denne høsten.

Simon Hansen, Margrethe Hellerud, Emilie Hviding og Emilie Anthonsen. Fire OsloMet-studenter i praksis på Berger skole, Rykkinn. Foto: Siri Øverland Eriksen
Simon Hansen, Margrethe Hellerud, Emilie Hviding og Emilie Anthonsen. Fire OsloMet-studenter i praksis på Berger skole, Rykkinn. Foto: Siri Øverland Eriksen

Vi tar en rask prat med dem etter matematikkundervisningen, og før de skal haste videre i sin praksishverdag.

— Hva er det mest utfordrende dere har møtt så langt?

— Det å klare å ha rammer i klasserommet. Vise gode holdninger og «eie» klassen, starter Hansen, og de tre andre er helt enige.

— Det er så viktig hvordan vi bruker stemmen, at vi ikke stiller oss inne i en krok, at vi står godt oppreist, hvordan vi bruker hendene våre, legger Anthonsen til.

— Jeg har snakket med eldre lærere som forteller at de aldri har lært noe om klasseledelse, men det gjør dere?

— Ja, det er et viktig tema. Både på utdanninga, men i særlig grad når vi er ute i praksis, understreker Hellerud.

Alle fire forteller at de har lyst til å jobbe med mennesker, og barn. At barnehagebarn er i minste laget, men de er veldig fornøyde med at de har landet på utdanninga de nå går, for å bli lærere for de minste barna.

— Hva tenker dere rundt dette med testing og måling i skolen? Nasjonale prøver og slikt?

— Jeg tror det viktigste er å skape et trygt læringsmiljø for elevene. I det hele tatt at de føler seg trygge både på skolen og i klasserommet. At de tør å feile og at de tør å si fra når det er noe de ikke forstår, sier Hviding.

— Det stilles stadig større krav til de som vil bli lærere, hva tenker dere om det?

— Jeg tror det en bra ting. Når det er vanskeligere å bli lærer og mer krevende nå når det har blitt en femårig utdanning, tror jeg også at statusen til yrket vil øke igjen, og læreryrket som profesjon kommer styrket ut av det, sier Hansen.

Lærer på barnetrinnet: — Jeg kunne ikke tenke meg noe annet

— Jeg har den beste jobben i hele verden. Jeg kunne virkelige ikke tenke meg noe annet.

Det sier Astri Bartnes når vi spør hvordan man orker å være lærer. Vi har besøkt noen og tyve andreklassinger. De er flinke og høflige og ikke redde for å be om hjelp eller si fra når de ikke forstår oppgavene de skal løse. Likevel tar det heller ikke så lang tid før man ser og forstår at de alle sammen har hver sine gleder og sorger, hver sine store og små utfordringer i hverdagen.

— Det er mange som trenger mye forskjellig. Det må være krevende?

— Men gir jo så uendelige mye når man får det til å fungere, repliserer Bartnes.

— Hver gang jeg har fulgt en klasse ferdig ut 7. trinn tenker jeg at neste klasse kommer jeg ikke til å bli så glad i, men... Det tar akkurat to dager så er jeg der igjen, legger hun til.

— Hva er det viktigste for deg som lærer?

— Det er å få til et godt samarbeid mellom foreldre og skole. Når du får foreldrene til å bli trygge på deg som lærer og man får etablert samarbeid, da er mye gjort, sier Bartnes.

— Vi la merke til at det så ut til at du har etablert mange gode rutiner for elevene dine, og det så ut som de trivdes med dem?

— Struktur i klasserommet er viktig. At dagen deres er forutsigbar og at de har enkle rammer å forholde seg til når vi sitter i klasserommet og jobber, sier Bartnes.

Hun legger til:

— Samtidig er det utrolig viktig for meg å skape trygge rammer for alle elevene, og at de tør å si fra når det er ting de ikke forstår, eller noe de trenger hjelp med. Og at ingen skal være redde for å svare feil. Det er viktig å bruke alle innspill elevene kommer med på en konstruktiv måte, trekker Bartnes fram.

Rektor: — Relasjon mellom lærer og elev det aller viktigste

Rektor på Rykkinn skole er Rune Ek. Han er travel den dagen vi er på besøk, men vi får en liten prat.

— Hva er viktigst for skolen i Norge i dag?

Det er vel fortsatt elevene. Samfunnet rundt skolen har endret seg, og skolen må også være i endring, og møte både elever og foreldre der de er, sier Ek.

Han legger til at det har skjedd mye knyttet til foreldre-skole-samarbeidet og skolen. Kravene fra foreldrene til skolen er blitt mange flere og de kommuniseres langt tydeligere.

— Vi må huske på at det er naturlig å diskutere og krangle. Mange ganger opplever vi vel at skolen skal gå inn og løse opp i noe som er bagateller, sier Ek, som legger til at skolens oppgaver etter hans syn har blitt mer krevende og utfordrende de siste årene.

— Mange flere av elevene strever, og lærerne må være gode på veldig mye mer enn å lære bort, sier rektor.

— Hva skal til for å bli en god lærer?

— Det er ingen tvil om at de virkelig gode lærerne er de som er best på relasjonsarbeidet med barna, sier Ek.

Han har et avslappet forhold til både nasjonale prøver og Pisa, og andre målemetoder som brukes i skolen.

— Men noen ganger blir det litt mye av det gode. Jeg er usikker på om 6-åringer har noe i skolen å gjøre, og nå skal vi til og med teste dem den første uka etter at de har begynt. Det er litt mye av det gode, nevner Ek som et eksempel på at kanskje ikke alt er like gjennomtenkt.

Andreklassingene: Tiervenner på Rykkinn skole

Da jeg var ung var innlæringen av gangetabellen brutal, men effektiv, for de av oss som klarte det. To elever ble kalt opp til tavla, sto skulder ved skulder, med ryggen mot tavla, mens «frøken» skrev regnestykket bak dem. På kommando snudde man seg lynraskt og svarte, og den raskeste ble stående, og så ble en ny konkurrent kalt fram. Den som stod igjen til slutt var dagens regnemester, og fikk navnet sitt på tavla.

Andre klasse på Berger skole. Hovedlærer Astri Bartnes og studentlærer Margrethe Hellerud. Foto: Siri Øverland Eriksen
Andre klasse på Berger skole. Hovedlærer Astri Bartnes og studentlærer Margrethe Hellerud. Foto: Siri Øverland Eriksen

Heldigvis foregår ikke matteundervisningen i andreklasse sånn lenger. Så noe har skjedd siden slutten av 60-tallet. Og godt er vel det.

Andreklassingene på Rykkinn skole har lært om tiervenner. Og de har lært om enerplassen og tierplasser. For oss er det nytt. Barna ser på regnestykker både i plenum og hver for seg.

Lærerne i rommet er ikke så opptatt av om alle svarene er riktige.

— Hvordan klarer dere å få barna til å resonnere seg fram til svarene selv? Det må da være utrolig fristende å legge svar i munnen på dem?

— Det kan du si, men det er jo nettopp det som er så utfordrende og spennende med å være lærer. Å hjelpe elevene til å forstå, å lære nye ting. En av de aller viktigste grunnene til at vi har valgt oss dette yrket, forteller Hansen og Hellerud, dagens mattelærere.

— Som å skape balanse på dumphuska

Noen av elevene i klassen vi besøker har kommet langt og får ekstra oppgaver, andre strever mer, men får andre hjelpemidler. Lærerstudentene går sammen med hovedlærer rundt i klasserommet og hjelper til. Og et par elever får bli med ut og får litt ekstra oppmerksomhet. For oss på bakerste observasjonsbenk synes det som at tiltakene iverksettes uten at de andre elevene lar seg merke med at noen har kommet kort eller langt, eller får mer eller mindre hjelp.

Barna må rekke opp hånda hvis de vil ha hjelp, eller når de er ferdige. Midt i timen lager Hellerud som leder dagens mattetime en pause, og alle blir med på «Bli med»-dansen. Etter et musikalsk pusterom er det tid for nye oppgaver.

På tavla skriver Margrethe: 8=7? Hun spør så klassen hva de tenker om dette regnestykket? Er det feil eller riktig? Og hvorfor.

Mange ivrige hender går i været, og raskt får vi avklart, det er ikke riktig at 8=7. Men hvorfor?

En av guttene har det geniale svaret:

— Det må være likt, akkurat som å finne balansen på dumphuska det.