Skoleforsker
fra Innlandet
i hardt vær

Både danske og norske lærere, forskere, politikere og skoleeiere har de siste årene diskutert skolens utvikling, bruk av metoder, styring og testing.

De siste ukene har debatten blusset opp igjen. Først i Utdanningsnytt, så i både Dagsavisen og Hamar Arbeiderblad, og ikke minst i sosiale medier. Sentrale aktører er Simon Malkenes og Thomas Nordahl.

Malkenes er Oslo-læreren som fikk Fritt ords honnør og blant annet er kjent for boken «Bak fasaden i Oslo-skolen».

Thomas Nordahl er skoleforsker og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet.

Nordahl og Malkenes: — Vi ønsker faglig debatt

Både Malkenes og Nordahl poengterer overfor Khrono at ingen av dem ønsker en persondebatt, men at de ønsker en debatt om innholdet, metodene og om hva som sikrer elevene best læring.

FAKTA

Simon Malkenes

Simon Malkenes er litteraturviter, lektor og i dag lærer ved Hauge skole i Bremanger.

I 2014 utgav han boka Bak fasaden i Osloskolen hvor han blant annet hadde et kritisk blikk på det han anså som overdreven vekt på markedstenkning i skolepolitikken.

I 2018 kom Det store skoleeksperimentet. Makt, barn og forretningshemmeligheter i «verdens beste skole» som også fortalte om Malkenes-saken.

I 2018 fikk Malkenes Fritt ords Honnør for mai 2018 for «hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Oslo-skolen», varslerprisen Stockmanns hammer av stiftelsen Byggfag for sitt «modige bidrag til å reise debatt om norsk utdanningspolitikk og situasjonen i Osloskolen»» og Skjervheimprisen «som ei anerkjenning av arbeidet han har gjort og som ei oppmuntring om å halda fram»

Simon Malkenes ble for alvor kjent for offentligheten gjennom den såkalte Malkenes-saken i 2018.

Malkenes trekker i tillegg fram at han i sine innlegg framhever at det viktigste for ham i denne sammenheng er samrøret mellom det politiske og det vitenskapelige og måten en har formet et politisk-vitenskapelig regime med utspring i Oslo, med tentakler både i Norge og i Danmark.

Det var en fagfellevurdert artikkel fra Thomas Nordahl med tittelen Kritikken av kvantitativ forskning i pedagogikk som startet høstens store nye debatt om den norske skolen. Artikkelen var en kritisk gjennomgang av en artikkel fra 2018 skrevet av Jacob Klitmøller og Klaus Nielsen som omhandlet John Hatties forskning. Den artikkelen ble publisert i Bedre skole, nr 4/2018.

Nordahls artikkel ble publisert i Utdanningsnytt i september 2019.

I artikkelen ble Simon Malkenes og hans bok «Det store skoleeksperimentet» beskrevet «erfaringsbasert», «verdibasert», «anti-empirisk» og som «oppfatninger». Malkenes skriver derfor et svar som ikke blir helt godt mottatt på Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) eller av Thomas Nordahl selv.

I Utdanningsnytt ble ingressen til Malkenes sitt innlegg lydende: «Thomas Nordahls forsvar av John Hattie og effektstørrelser er samtidig et forsvar av kunnskapsgrunnlaget for Nordahls egen LP-modell, som han selger i både Norge og Danmark.»

Malkenes selv poengterer at ingressen er noe misvisende i forhold til de hovedpoeng han tar opp i artikkelen.

Nordahl på sin side framholder at beskrivelsene fra Malkenes er usanne og udokumenterte påstander og Nordahl skriver innledningsvis i sitt tilsvar blant annet:

«– Jeg verken har eller har hatt en forretningmodell tilknyttet LP-modellen. I sitt tilsvar til Simon Malkenes understreker professor Thomas Nordahl at han ikke selger LP-modellen til norske eller danske kommuner. – Og jeg ville ikke fått publisert noe som forsker om jeg hadde slike motiver og forretningsideer, skriver han.»

I debattens siste runde svarer Malkenes at Nordahl fokuserer på noen få enkeltsetninger som han mener er injurierende og kun har til formål å sverte ham. «Det har jeg ikke. Mitt innlegg handler om samrøre mellom det politiske og det vitenskapelige og Nordahls omtale av min kritikk og min bok. Det svarer ikke Nordahl på i det hele tatt», skriver Malkenes.

Malkenes: — Trenger ferske fortellinger fra klasserommet

— Kjernen i min skolekritikk og kjernen i boken «Det store skoleeksperimentet» er at de som styrer skolen, sitter langt unna, de er ikke sammen med ungene. De trenger derfor ferske fortellinger fra klasserommene for å kunne styre godt, beskriver den kjente læreren fra Oslo-skolen, Simon Malkenes, til Khrono.

FAKTA

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl er professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ble opprettet i 2010 og har etterhvert blitt en del av Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen i Innlandet. Senteret driver forsknings- og utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Nordahl er også opphavsmannen bak det som i norsk og dansk skole blir kalt LP-modellen. LP står for «læringsmiljø og pedagogisk analyse».

Han fortsetter:

— Noen av disse fortellingene vil motsi de forestillinger politikere, byråkrater, skoleledere og skoleforskere sitter med. Det er derfor viktig å forstå at demokrati, ytringsfrihet og søken etter sannhet henger sammen.

Samrøret mellom det politiske og det vitenskaplige

Malkenes trekker fram at han i sine innlegg prøver å få fram samrøre mellom det politiske og det vitenskapelige.

— Nordahl skriver at han ønsker en saklig debatt velkommen, det er bra. Mitt ønske er at den også handler om forholdet mellom forskning og politikk, sier Malkenes og han legger til:.

— Derfor har jeg forsøkt å utfordre Nordahl med følgende spørsmål: Hvis en mener lærere kan være ideologiske og handle utifra egeninteresse, hvorfor gjelder ikke det for forskere og ledere også?

Malkenes mener denne beskrivelsen fra Nordahl gjør lærere som sier fra når skolen ikke er til barnas beste til noe eller noen en må stå imot eller vokte seg for.

Og det gjør lærernes ytringsfrihet sentralt i lærernes metodefrihet.

Malkenes trekker fram at gjennom Nordahls innlegg og foredrag beskyldes lærere ofte for å være ideologiske og handle utifra egeninteresse, samtidig som Nordahl fristiller ledere og forskere fra det samme.

Det mener Malkenes skaper grobunn for skolekulturer der en ikke møtes i vennlig-kritiske undersøkelser om hva som er barnas beste

— Av Osloskolen kan en lære om farene som oppstår når lederskap og forskere ser seg selv som ufeilbarlige, som hevet over det de mistenker at lærerne er og gjør. Det kan lage en frykt- og kontrollkultur i skolen som ikke er til barnas beste, skriver Malkenes på sin facebook-profil.

Nordahl: — Skoleutvikling må bygge på kunnskapsbasert forskning

— Mitt hovedanliggende er at vi må bruke den forskningsbaserte kunnskapen vi har til det beste for elever i den norske skolen. Pedagogikk er et vanskelig fagområde. Verdibaserte og ideologiske metoder har lenge stått sterkt. Mitt bidrag er finne bedre metoder for å samle og bruke den kunnskapen vi faktisk har om hva som gir god læring og hva som ikke fungerer, sier skoleforsker Thomas Nordahl til Khrono.

Nordahl trekker fram at etter hans syn må man også ha noe testing og kartlegging for å finne fram til hva som fungerer av metoder og hva som ikke fungerer, og hvor man har utfordringer i skolen.

— Det er svært viktig at vi avdekker de skolene der man har større utfordringer enn andre skoler. Når det finnes skoler der flesteparten i femteklasse knapt kan lese, er dette først og fremst svært trist og ødeleggende for de elevene som er i denne situasjonen. Derfor er det viktig at dette blir kartlagt, sier Nordahl.

Nordahl mener at man må legge noen standarder til grunn når skolen skal ledes og styres.

— Men det er lærerne som skal omsette dette til pedagogisk praksis, understreker han.

Målstyring og skolen

Nordahl forteller at han ofte møter argumenter om New Public Management når han trekker fram at noen mål og kriterier kan være av det gode når skolen skal utvikles til det beste for elevene.

— Å bringe inn NPM og målstyring blir å rote det til. Å vektlegge kunnskap er ikke det samme som å innføre mekanisk målstyring, sier Nordahl og legger til:

— Etter mitt syn er det lett å se at både nasjonale prøver og PISA-deltakelse har bidratt konstruktivt for den norske skole, men helt avgjørende her er jo at disse prøvene og resultatene brukes for å forbedre praksis.

Les også:

På lag med tiervennene

Reform. Det sitter i veggene, endring i skolen er ikke lett, sier en erfaren lærer. På Rykkinn skole i Bærum lærer andreklassingene om tiervenner. Vi får være med.

Foredrag fra november 2018 skaper også bølger

I november 2018 holder Thomas Nordahl foredrag i en forsamling av skoleadministratorer i Hedmark. Foredraget holdes dagen etter at det ble kjent at Astrid Søgnen i Oslo kommune måtte gå av.

— Jeg ønsker å starte med å ta opp forholdet mellom ideologi og erfaringer og forskningsbasert kunnskap i barnehage- og skolesektoren, starter Nordahl.

— Denne høsten og sist høst har vært preget av at vi har noen motsetninger i både barnehage- og skolesektor der noen på den ene siden presser ganske sterkt på for det vi kan kalle en ideologisk basert skole, mens det også er noen krefter som ønsker at vi skal bruke kunnskap i barnehager og skoler.

— Og det beste eksemplet får vi vel si er oppsigelsen som dere så i Oslo i går, som handler helt spesifikt om dette her, der vant den ideologiske siden foran forskningsbasert kunnskap.

Foredraget ble filmet og ligger på youtube.

Khrono spør Nordahl om ikke dette var en litt spesiell beskrivelse av forholdene rundt situasjonen i Oslo-skolen og Søgnens avgang. Han forklarer kommentaren med at den ikke var ment så bokstavelig og at den falt i en foredragssammenheng,

— Det er en muntlig kommentar gitt i en foredragssituasjon, og jeg er absolutt enig i at den er litt unyansert, sier Nordahl.

Utdanningsforbundets leder: Hvorfor slik forakt for læreres kunnskap?

Høsten 2019 blir videoen fanget opp og spredt i sosiale medier. Foredraget skaper sinne og forbløffelse blant mange lærere.

I Dagsavisen 8. oktober skriver Simon Malkenes: «Var Søgnenregimets fall en ideologisk seier over forskningsbasert kunnskap i skolen? Nei, selvsagt ikke. Men hvorfor får skoleeiere servert historiefornektelse om Søgnenskolen da?»

En annen som reagerer er Steffen Handal. Han er leder av Utdanningsforbundet. Han skriver et lengre innlegg på facebook i sakens anledning, og Dagsavisen gjengir en forkortet versjon.

Les også:

Skolesjefen: God skole krever god ledelse

Skoledebatten. Lærerne har en tilspissa hverdag, mener skolesjefen i Frogn kommune. Han ønsker seg at pendelen svinger litt tilbake mot mer respekt for lærerne.

Handal starter med å trekke fram at det ser ut som om Nordahl mener at kunnskap er synonymt med evidensforskning.

— Skolens praksis må bygge på forskning, sier Nordahl, men i foredraget sitt deler han ikke en eneste forskningsreferanse. Argumentasjonen er bygget opp over påstander og anekdoter. Han henviser vagt til John Hattie, men uten å gå inn i Hatties forskning, eller sette denne inn i en større ramme. Er ikke akademisk redelighet en del av Nordahls kunnskapsbegrep? Og en kan spørre seg hvorfor Nordahl legger for dagen en forakt for lærere og politikeres kunnskap.

Avslutningsvis vil Handal berolige Nordahl:

— Helt til slutt vil jeg berolige Thomas Nordahl med at lærere i barnehage og skole er interessert i forskning og kunnskap. Lærere står i kø for å få videreutdanning og delta i kompetanseutvikling. I 2015 lanserte Utdanningsforbundet forskningsportalen Utdanningsforskning.no. Portalen runder i disse dager en million brukere, skriver Utdanningsforbundets leder, og han legger til:

— Læreres jobb er forankret i både kunnskap og erfaring. Jeg er helt enig med Nordahl i at vi skal bygge barnehage og skole på kunnskap – bred kunnskap. Da kan vi ikke gi evidensbaserte programmer og metodikk et kunnskapsmonopol.

Nordahl svarer de to i Dagsavisen, der han blant annet skriver:

— Vi vektlegger at lærere skal drøfte sin praksis opp mot forskningsbasert kunnskap, og at de skal bruke denne kunnskapen som grunnlag for å analysere de utfordringer lærerne har. I disse drøftingene basert på forskning er også lærernes erfaringsbaserte kunnskap viktig. Det viser at Handal med fordel kunne satt seg litt mer inn i hvordan vi arbeider, før han anklager oss for forakt for lærere, skriver Nordahl.

Til Khrono poengterer han også som svar på kritikk om at foredraget ikke er særlig forskningsbasert, at han når han holder et muntlig foredrag som regel velger å ikke referere for mye til rapporter og sidetall.

Professor og lærerutdanner: — Polariserende blindspor

Rolf B. Fasting er professor på OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Han er lærerutdanner og har også mange lærere på etter- og videreutdanningskurs.

Fasting trekker fram at man i Danmark, men også i Norge ser konturene av en sterkere polarisering av den pedagogiske debatten. Han ser debatten mellom Malkenes og Nordahl om LP-modellen eller Pedagogisk analyse som et eksempel på dette.

— Debatten for eller imot «forskningsbasert kunnskap» eller bruk av «forretningsbaserte» programmer i skolen opplever jeg som blindspor. Det interessante er hva kunnskapen eller programmene faktisk innebærer for livet i skolen, sier Fasting og fortsetter:

— Når noen hevder at de har funnet den rette løsningen eller modellen som kan løse alle utfordringer, er vi på feil spor. Vårt store anliggende som lærere er å skape gode klassemiljøer og skoler, og for å få til god faglig og sosial læring er det ikke en modell eller ett svar som er løsningen, mener Fasting.

Han trekker fram at man vet at elev-lærer relasjonen er svært viktig. Man vet også at læringsmiljøet og forholdene elevene imellom er viktig, og at god klasseledelse, bruk av aktuelle og tilpassede oppgaver med variasjoner eksempelvis gjennom digitale læremidler, er motiverende.

— Gode elevsamtaler som skaper realistiske forventninger til egne prestasjoner og egen utvikling, er andre stikkord for å forme gode læringsmiljøer, sier Fasting.

— Bare ett av mange verktøy

Fasting legger vekt på at det er samspillet mellom læreren, eleven, lærestoffet, organiseringen av opplæringen samt de sosiale og fysiske betingelsene som omgir læringssituasjonen, som danner grunnlaget for god faglig og sosial læring. Han trekker fram at dette samspillet skapes en gang for alle, men må stadig reforhandles og utvikles.

— Og dette vet nok både Malkenes og Nordahl. LP-modellen er bare et av mange verktøy og modeller som skoler og lærere kan benytte seg av i sin arbeidshverdag til det beste for sine elever. Det er når en slik modell blir solgt inn som det eneste saliggjørende det begynner å bli tvilsomt, sier Fasting.

Han fortsetter:

— På samme måte: Hvis en slik modell blir omtalt som kun et forretningsforetakende og avvist av den grunn, er det også en for enkel konklusjon. LP-modellen har mye nyttig ved seg som kan inspirere både lærere og skoleeiere. Samtidig kan LP-modellen ses som et målstyringsredskap, og ikke modell for å redusere den kompleksiteten systemteorien omfatter. Skoleeiere lokkes gjerne av enkle løsninger, og dersom en modell eller løsning blir presentert som det eneste svaret, er vi på feil vei, sier Fasting.

— Du utdanner mange studenter som skal ut i denne profesjonshverdagen. Hvordan anbefaler du dem å forholde seg?

— Nyutdannede lærere har et stort ansvar for å gjøre gode valg. Det finnes ikke en oppskrift eller en modell som kan løse de utfordringer lærere møter i klasserommet. Relasjonen mellom deg som lærer og dine elever er langt den viktigste. Det er denne relasjonen som åpner for faglig og sosial læring. Å bli en god lærer er en gradvis erkjennelse av de mulighetene og utfordringene som oppgaven innebærer. Det er vanskelig og komplekst, og man er nødt til å ta jobben på alvor, og til slutt:

— Vær kritisk til alle som kommer og sier at de har sett lyset og funnet modellen med stor M.