Debatt ● Carlsen, Hellesund, Gloppen, Anderssen, Gressgård
Skeivt kulturår 2022 – UiB ser tilbake og framover!
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen, Nasjonalbiblioteket
og Nasjonalmuseet initierte Skeivt kulturår 2022 som en markering av
avkriminaliseringen av homoseksualitet i 1972. I den forbindelse nedsatte rektoratet
ved Universitetet i Bergen en styringsgruppe for å samordne og dele med
allmennheten de forskjellige aktivitetene våre innen skeive tematikk.
Styringsgruppen hadde representanter fra
studentene, fra ulike fagmiljøer og rektoratet. UiB ønsket å bidra til
kulturåret med den brede fagkompetansen vi har på dette feltet og synliggjøre
skeive tematikk, men også å avdekke mangler og uutforskede tema.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
UiB ser det som en global samfunnsutfordring å forstå forhold som regulerer innenforskap og utenforskap, enten det er snakk om hudfarge, etnisitet, kjønn, seksuell orientering, alder eller religion. LHBT-spørsmål har dessverre blitt en del av vår tids kulturkriger. Dette ser vi eksempler på i en rekke sammenhenger, ikke bare i ekstremistiske miljøer, men også i politiske debatter og sosiale medier.
Ved UiB rommer nesten alle fakultetene skeiv forskning, og i løpet av kulturåret fikk vi aktivert mange av våre forskere i et bredt spekter av aktiviteter:
Temaet for den årlige Christiekonferansen, som er en møteplass for forskere, offentlige institusjoner og næringsliv, hadde i 2022 temaet «Skeiv identitet som politisk valuta». Hovedtaler var den sørafrikanske journalisten og forfatteren Mark Gevisser, som er kjent for boken The Pink Line. Konferansen belyste både rosavasking og hvordan LHBT-tematikk inngår i internasjonale geopolitiske spill — hvordan både liberale demokratier og høyrepopulistiske bevegelser slår politisk mynt på LHBT-rettigheter og -friheter som tegn på enten fremgang eller samfunnsoppløsning.
Flere av UiBs forskere stod sentralt under fellesmarkeringen av avkriminaliseringsdagen 21 april 2022 på Nasjonalbiblioteket, Kriminell kjærlighet — kampen mot paragraf 213 | Nasjonalbiblioteket (nb.no), der også kulturministeren, gamle og nye aktivister og kunstnere bidro.
Universitetsmuseet i Bergen åpnet sin utstilling Skeive kulturår i juni, der forskere fra en rekke disipliner ved universitetet viser hvordan forskning har bidratt til både å normalisere og problematisere ulike former for seksualitet, kjønn og kjærlighet opp gjennom historien.
Ett av UiBs bidrag på Arendalsuka var en paneldebatt om Skeiv forskning i Norge — hvordan ligger vi an? I tillegg til våre egne innledere, hadde vi invitert forskere fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Et hovedbudskap i debatten var at Norge trenger en større satsing på forskning på slike tematikk.
I august arrangerte UiB også den store internasjonale konferansen Why (Queer) History Matters: The Politics of History i vår Universitetsaula. Her bidro internasjonalt sentrale akademikere med kunnskap og refleksjon over hvordan skeiv historie, eller på mangel på kunnskap om dette, brukes politisk i øst- og Sør-Afrika, i Tyrkia, Russland, Øst-Europa, India, USA og Norge i dag. Dette er bokstavelig talt livsviktige temaer mange steder, og vi hadde deltakere fra hele verden.
Også en rekke av våre andre arrangementer omhandlet skeive tematikk, som deler av det årlige internasjonale og tverrfaglige treffstedet Bergen Exchanges og seminarserien Queer Lawfare, begge arrangert av Centre on Law & Social Transformation, utstillingen Decriminalizing History på Universitetsbiblioteket og flere av Senter for kvinne og kjønnsforsknings aktiviteter. Totalt bidro våre ansatte på godt over 100 arrangementer og formidlingsoppdrag rundt omkring i landet.
I en særstilling står Skeivt arkiv — Nasjonalt kunnskapssenter for skeiv historie. Universitetet i Bergen er stolte over å huse denne viktige institusjonen, og medarbeiderne har i Skeivt kulturår gjort en ekstraordinær innsats for å tilrettelegge for forskning, bistå andre institusjoner og enkeltpersoner i deres arbeid med skeiv historie, i tillegg til å drive egen formidling gjennom nettsider og foredrag.
Siden 2019 har UiB hatt sin egen LHBTI forskergruppe, med deltakere fra seks av syv fakulteter. Vi har særlig sterke forskningsmiljø på LHBTIS levekår (Se f.eks. LHBTIS-levekår 2020), på menneskerettigheter og lovverk på LHBTI-feltet (Centre on Law and Social Transformation lawtransform.no), på skeiv historie (Skeivt arkiv og NFR-prosjektet QUEERDOM ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap) og trans- og seksualitetsforskning ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Men fremdeles er disse forskningsfeltene såpass unge at PhD-avhandlinger og masteroppgaver utgjør sentrale kunnskapsbidrag.
Inntil for ganske nylig var det utenkelig at et stigmatisert felt som homoseksualitet kunne ha sin plass i forskningen utenom blant «avviksforskerne». I dag erkjenner stadig flere at seksuelt og kjønnslig mangfold, og samfunnets måte å forholde seg til dette på, er en viktig del både av historien og samtiden. Det er historiske grunner til at vi har lite kunnskap på disse feltene, og UiB er gjerne med i samtalen om hva vi kan gjøre for å få enda mer forskning og kunnskap på disse feltene i årene framover.
