Skeivt blikk på partnervold

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Esra Ummak

Førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole

Denne måneden feirer LHBT+-miljøet fremskrittene som har blitt gjort for likestilling, verdighet og økt synlighet for skeive. Men Pride er mer enn bare en fargerik fest. Det er også en mulighet til å rette søkelyset mot de utfordringene som gjenstår.

En av disse utfordringene er hvordan partnervold i LHBT+- relasjoner forblir skjult, og hvordan vi skal håndtere det. I Norge har vi prioritert forskning på partnervold hos personer i heterofile forhold. Retter man blikket mot skeive relasjoner, har vi veldig begrenset kunnskap om hva som foregår bak lukkede dører. Dette kan føre til at skeive ikke får den hjelpen de trenger.

les også

Den globale «anti-gender» bevegelsen skader studentenes akademiske frihet

Årsaken til det manglende fokuset kan delvis henge sammen med heteronormative antagelser om hvordan partnervold ser ut. Med dette mener vi at de fleste ser for seg partnervold som et fenomen som oppstår mellom menn og kvinner, i heteroseksuelle forhold. Her er det vanlig å tenke seg at mannen er den aktive utøveren av vold, og kvinnen er en passiv mottaker.

På grunn av slike fremstillinger vil informasjonskampanjer som omhandler partnervold rettet mot heterofile ikke nå frem til LHBT+- befolkningen. En konsekvens er at det blir vanskeligere for disse å gjenkjenne, og rapportere, om deres egne opplevelser med partnervold.

En utfordring kan også være at personer i LHBT+-miljøet ikke ønsker å forsterke negative stereotyper om miljøet sitt ved å gjøre partnervold synlig. Skeive miljøer opplever allerede ekstern fobi og fordommer, og derfor kan det være vanskelig å invitere til mer negativt fokus gjennom å snakke åpent om interne problemer.

I forskning gjort utenfor Norge finner man like stort omfang av partnervold i heteroseksuelle forhold som i LHBT+-forhold. Annen forskning viser til at partnervold mellom LHBT+-personer er betydelig høyere enn mellom heterofile personer.

Dessverre har vi så langt ingen undersøkelser som ser på norske forhold. Mangel på forskning og synlighet er et betydelig hinder for å få på plass oppsøkende arbeid, og andre tiltak rettet mot dette problemet.

Sammen med to andre kollegaer har jeg undersøkt omfanget av psykologisk, seksuell og fysisk vold hos LHBT+-personer i Norge. Våre resultater viser at tallet på overgripere og offer for psykologisk, fysisk og seksuell vold er overraskende stort.

Videre ser vi at omfanget av partnervold mellom LHBT+-individer ligger på et lignende nivå som det man finner i heterofile forhold i Norge, og også i undersøkelser fra andre nordiske land.

I tillegg fant vi at homofile rapporterte betydelig høyere utøvelse og utsatthet for partnervold enn lesbiske og bifile. Disse resultatene viser til behovet for informasjonskampanjer og psykososiale tiltak utarbeidet for å adressere de spesifikke behovene denne gruppa sitter inne med.

Gjennom slike tiltak kan personer innad i miljøet, helsepersonell, sosialarbeidere og øvrige samfunnsborgere lære seg tegnene til partnervold mellom LHBT+-befolkningen og være i stand til å gripe inn.

• Les også: OsloMet-student fekk bank fordi han er homofil

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside