Skal vi tillate at en farlig lystløgner blir med på å skape virkeligheten?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På slutten av 1800-tallet — sier en vandrehistorie — begynte folk som så filmen «Et togs ankomst på La Ciotat stasjon» å løpe unna så snart de oppdaget at toget kom rett mot publikum på lerretet. Det var tidlig i filmhistorien og folk var veldig forbauset over det de så. Det er vanskelig å være sikker på at historien er sann, men fortellingen beskriver godt hvordan jeg følte meg da jeg første gang så ChatGPT i aksjon. Det var en blanding av ærefrykt og et ønske om å løpe nettopp andre veien.

Som bibliotekar er jeg opptatt av at studentene utvikler god informasjonskompetanse, og som forsker i innovasjonsfeltet er jeg svært interessert i hvordan kunstig intelligens utfordrer vår levemåte og våre verdier. ChatGPT utfordrer meg i begge roller.

Reaksjoner på ChatGPT mangler ikke. Noen peker på at verktøyet blir nyttig for å håndtere den store og økende mengden kunnskap som er tilgjengelig i dag. Andre synes at ChatGPT kan være en god sparringspartner som effektiviserer, men ikke erstatter tenkning og skrivehåndverket. Til gjengjeld er en viktig kritikk av ChatGPT at den er upålitelig og at det er fare for at den skal spre løgner.

ChatGPT forstår ikke innholdet i setninger, og den er ikke bedre enn dataene som den trenes på. Jeg synes bekymringen er rimelig, men det som får meg til å miste søvnen går et steg videre. Man hører ofte at ChatGPT er som en kalkulator for tekst. Men hvis noen bruker en kalkulator som viser at to pluss to blir fem, vet brukeren uten tvil at det er noe feil med kalkulatoren. Jeg frykter at det ikke blir slik med bruk av kunstig intelligens.

I den grad uriktig informasjon fra et slikt verktøy påvirker hvordan folk oppfører seg, blir denne informasjonen i praksis reell. Hvis bruken av et verktøy er utbredt og alle stoler på det, da lever vi i en verden hvor løgner blir «alternative fakta» som er med på å skape virkeligheten. Dette skremmer meg veldig.

En annen aktuell kritikk til ChatGPT, er at selv om kunstig intelligens kan spare oss for en del innsats, vil det også skape nye oppgaver og mer arbeid. Kort fortalt medfører verktøyet et problem (f.eks. må man kunne vite om en tekst er skrevet av kunstig intelligens), og så står en rekke selskaper klare med løsninger (f.eks. tjenester som vurderer akkurat det).

Man må ikke betale for å bruke ChatGPT per nå, men det er ikke vanskelig å tenke seg at den ikke forblir gratis veldig lenge. I hvert fall en eller annen forretningsmodell, som sikrer inntjeningen til utviklerne og investorene, kan man helt sikkert regne med. På samme måte som internettets søkemotorer og sosiale media ikke er offentlige goder, er det ingen grunn til å tro at kunstig intelligens som opprettes av private interesser blir det. Dette fører til konsekvenser.

Entusiastene argumenterer med at ingen kan stanse denne utviklingen. Dette stemmer sikkert, men det betyr ikke at samfunnet bare må godta utviklingen som den kommer. Vi kan og må tenke i fellesskap på hva teknologien gjør med oss, med hensyn til dens forretningsinteresser og samfunnsbetydning. Det er mange spørsmål vi er nødt til å vurdere: Hva tjener vi og hva taper vi kollektivt? Hvor sårbare blir vi og i forhold til hva? Er kostnadene noe vi mener er verdt det? Hva må være på plass for at fordelene økes og ulempene reduseres? Hvem er i stand til å innføre nødvendige tiltak? Hvilke ferdigheter må bygges opp i ulike samfunnsgrupper?

Tenk for eksempel på sosiale medier, med de ufordelaktige og farlige aspektene som fulgte utbredt og ukritisk bruk. Det tok lang tid før samfunnet og beslutningstakere oppdaget problemstillingen som skapes av profittdrevet innflytelsesrik virksomhet på dette feltet. Nå befinner vi oss i en situasjon hvor de fleste ikke kan tenke seg å leve uten sosiale medier, mens demokratiet sliter, folks mentale helse forverres og sosiale medier fortsatt er svært lite regulert, til tross for sin store påvirkningskraft.

Forsøket på å regulere bruk av personlige og sensitive data rammer for eksempel forskere i mye større grad enn disse selskapene. Andre utfordringer, som tap av konsentrasjonsevne, spredning av falske nyheter og mye mer, har ingen gode nok mottiltak ennå. Vi tapte muligheten til å sette sosiale medier i en ramme som tjente oss fra begynnelsen, og det som kan gjøres nå er avhjelpende tiltak.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Når det kommer til kunstig intelligens, kan ingen spå alle konsekvensene. Vi er i et veldig usikkert område, plaget av det akademikerne kaller «unknown unknowns», det vil si: ting vi ikke engang vet at vi ikke vet. Samtidig kan vi lære av tidligere erfaringer, ikke fordi effektene er like, men fordi strukturen som ligger til grunn er lik. Noe jeg kan si med sikkerhet er at hvis vi ønsker at kunstig intelligens skal virke for og ikke imot oss, er det helt avgjørende å unngå at erfaringen med sosiale medier gjentas. Ellers er det svært sannsynlig at toget kommer til å kjøre over oss, mens vi leker med morsomme roboter.

________________________________________

4908 tegn med mellomrom

831 ord