Skal se nærmere på hvordan sektoren bruker postdoktorstillingene

Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har det vært en kraftig økning i antall postdoktorer. Nå ønsker Kunnskapsdepartementet (KD) å se nærmere på om postdoktorene selv opplever at stillingen gir ønsket karriereutvikling og hvordan særlig universitets- og høyskolesektoren bruker stillingene, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

— Vi ønsker å finne ut mer om hvordan postdoktorstillingene faktisk bidrar til rekruttering til vitenskapelige toppstillinger. Både det offentlige og det private har behov for høyt utdannet ekspertise og vi trenger å vite om den kunnskapen postdoktorene har brukes godt, uttaler forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), i pressemeldingen.

— Her treffer Kunnskapsdepartementet og statsråden spikeren på hodet, sier leder i Forskerforbundet og professor ved Universitetet i Oslo, Guro Elisabeth Lind, til Khrono.

Hun sikter spesielt til det som skrives om at det har vært en kraftig økning i antall postdoktorer de siste årene.

— Dette er en utfordring som vi kjenner godt til. Vi vet at ordningen brukes veldig ulikt rundt omkring, sier Lind.

Oppfølging av Underdalutvalget

Forskningsoppdraget er en oppfølging av Underdalutvalget som så på stillingsstrukturer ved universiteter og høyskoler.

I første omgang besluttet statsråd Nybø at det skulle arbeides videre med postdoktorstillingene. I tillegg ble det varslet et mer langsiktig arbeid med stillingene på mellomnivået.

— Vi vil bruke denne kartleggingen og analysen som en del av kunnskapsgrunnlaget for hvordan vi videre skal arbeide med karriere og rekruttering av yngre forskere. Helseforetakene inkluderes også i oppdraget for å koordinere politikken på området, forteller Nybø.

Todelt oppdrag

Kartleggingen og analysen av postdoktorstillingen er todelt. Første del er en undersøkelse av postdoktorenes egne erfaringer og vurderinger av hvordan bruken av stillingen legger til rette for karriereutvikling.

Sentrale spørsmål vil blant annet være hvordan rekrutteringsprosessen foregikk, hvilke forventninger og karriereplaner postdoktorene hadde, hvilke rammer som lå til grunn for ansettelsen og hvordan den faglige oppfølgingen og veiledningen var underveis.

Andre del av oppdraget skal belyse hvilke hensyn og vurderinger institusjonene generelt legger til grunn for bruken av postdoktorstillingen. Her vil strategiske vurderinger og interne beslutningsprosesser være blant områdene som skal undersøkes.

Inntil én million kroner

Guro Elisabeth Lind roser Iselin Nybø, og sier at det er svært viktig at dette nå blir tatt tak i fra departementshold.

— Vi vet at mange institusjoner er flinke til å bruke postdoktorstillingene til det de skal brukes til, nemlig å kvalifisere kandidater til en vitenskapelig toppstilling. Så ser vi også mange eksempler på at stillingene misbrukes og at postdoktorene blir rene arbeidshester, som utfører rutineoppgaver som institusjonen har behov for. I rekrutteringsøyemed er dette negativt både for sektoren, men selvsagt også for de kandidatene det gjelder, sier Lind, og legger til:

— Vi er veldig positive til at vi nå får en oversikt både fra institusjonene og kandidatene, som vi senere kan bruke som kunnskapsgrunnlag for å rydde opp i ordningen og skape gode løsninger for både forskerne og forskningen.

Kunnskapsdepartementet har satt av inntil én million kroner til forskningsoppdraget, som i utgangspunktet er tenkt å være ferdig i desember 2020. Hvem som får oppdraget vil bli klart mot slutten av februar, informeres det i pressemeldingen fra departementet.

Les også:

Bare noen har valgt å løfte stipendiatlønningene