Innovasjon

Skal lede arbeid for å styrke innovasjon ved europeiske universiteter

— Det er et enormt potensial for å skape enda mer, omsette kunnskapen til konkret innovasjon, sier Toril A. Nagelhus Hernes. NTNU-prorektoren er valgt til ny leder for europeisk ekspertgruppe for innovasjon.

— Jeg tror det er behov for enda mer kapasitet og kompetanse i næringslivet til å ta i bruk kunnskapen fra forskning i UH-sektoren, sier Toril A. Nagelhus Hernes.
Espen Løkeland-Stai
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Det er stort potensial for innovasjon ved universiteter og høgskoler som ikke er utløst.

Det mener Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

Hernes skal nå jobbe for at mer av dette potensialet utløses, ikke bare ved eget universitet. Prorektoren er valgt til å lede en ekspertgruppe for innovasjon under European University Association (EUA), med flere hundre universiteter som medlemmer. Hernes er nominert til ekspertgruppen av Universitets- og høgskolerådet.

Det varierer hvor sterke universitetene er på innovasjon, men jevnt over trengs det mer kompetanse og kapasitet til å jobbe med dette, mener hun.

— Vi bidrar mye til innovasjon, men det er et enormt potensial for å skape enda mer, omsette kunnskapen til konkret innovasjon, sammen med både næringsliv og offentlig sektor, sier hun til Khrono.

Etterlyser kapasitet og kompetanse 

— Men hvorfor er det så viktig at universiteter gjør mer av dette selv?

— I Norge er det en del områder hvor vi ikke har næringsliv som naturlig tar i bruk kunnskapen, det er det ene. Det andre er at det ofte er et gap fra kunnskapen ligger der, til den kan benyttes og skape verdier i næringslivet eller offentlig sektor. Da trengs det videreutvikling for å gjøre konseptene mer modne og enklere å ta i bruk. Både vi i UH-sektoren og næringslivet bør gjøre mer for at kunnskapen blir tatt i bruk. 

Hernes viser til at regjeringen jobber med en strategi for hvordan næringslivets investering i forskning og utvikling skal opp på to prosent av BNP innen 2030. Hun viser også til den varslede systemmeldingen, der regjeringen skal se på organiseringen av forskningssektoren.

— Jeg tror det er behov for enda mer kapasitet og kompetanse i næringslivet til å ta i bruk kunnskapen fra forskning i UH-sektoren for å realisere verdiskaping og innovasjon, sier hun.

Begrensede ressurser

Men Hernes har altså ikke blikket bare rettet mot norske universiteter. EUA har utpekt styrking av universitetenes rolle i innovasjonsøkosystemer som et strategisk mål for organisasjonen. 

Tidligere i år lanserte EUA «innovasjonsagenda» fram mot 2026, som Hernes var med på å utforme. 

Det er ikke bare for næringslivet det pekes på behov for mer kapasitet og kompetanse, i EUAs innovasjonsagenda pekes det på behov for det samme ved universiteter og høgskoler. 

Dokumentet bygger blant annet på en studie EUA offentliggjorde høsten for to år siden, der 166 universiteter i 28 land svarte på hvordan det sto til med innovasjonsarbeidet ved eget universitet. Av disse svarte 75 prosent av de har en «overordnet strategisk oppmerksomhet» rundt innovasjon som er høy eller svært høy, men bare 59 prosent anser at kapasiteten deres til å jobbe innovasjon er på samme nivå. 

«Det ser særlig ut til at mangel på tilstrekkelig finansiering, begrensede personalressurser for at universitetene skal kunne gjøre alle oppgavene og mangel på anerkjenning av innovasjonsaktiviteter i karrierevurdering, er sentrale hindre for universitetenes innovasjonskapasitet», heter det i studien.

Vil ha insentiver for innovasjon

— Hvordan vil du beskrive situasjonen i Norge opp mot andre europeiske land?

— Vi har mange gode forskningsmiljøer i Norge. Ved NTNU har vi lang tradisjon for samarbeid med næringslivet, som går helt tilbake til NTH ble opprettet i 1910. Men jeg tror at det er mye kunnskap i norske forskningsmiljøer, både i UH-sektoren og instituttsektoren som ikke blir anvendt og derfor bør videreutvikles gjennom ulike virkemidler og insentiver, slik at vi kan få mer verdiskaping fra forskning i Norge.

Ordet «insentiver» går igjen også i dokumentene fra EUA. 

I innovasjonsagendaen heter det at en vil ha «insentiver og belønninger for innovasjonsaktiviteter gjennom hele forskningsprosessen». Hva betyr det?

— Den tradisjonelle akademisk ansatte driver jo med utdanning og forskning, og det er absolutt mye kunnskap fra forskning og utdanning som skaper innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, det er det ikke tvil om. Men i tillegg har vi også en oppgave i å sørge for at kunnskapen faktisk blir tatt i bruk. Vi publiserer, det er ekstremt viktig, men det er ikke nødvendigvis gitt at kunnskapen tas i bruk fordi den publiseres, sier Hernes. 

Prorektoren mener det er en jobb å gjøre her, både internt i sektoren og opp mot samarbeidspartnere.

Nytt evalueringsregime

Hernes peker i tillegg på arbeidet for å endre regimet for evaluering av forskere og forskning. NTNU er en av flere norske institusjoner som har sluttet seg til Coara, en europeisk allianse for reform av evalueringsregimet.

— Der sier man at det også skal tas hensyn til samarbeid med næringslivet og bidrag til innovasjon, sier hun. 

Hernes understreker samtidig at alle vitenskapelig ansatte ikke nødvendigvis skal jobbe med innovasjon.

— Det er en travel hverdag, man rekker ikke å gjøre alt. Det er ikke sånn at alle nødvendigvis skal jobbe med innovasjon, men som institusjon er det naturlig at en også har vitenskapelige ansatte som jobber en del med innovasjon, sier hun.

NTNU-prorektoren legger til at de store sprangene når det gjelder innovasjon ofte kommer fra langsiktig grunnleggende forskning. Hun mener det ikke trenger å ta lang tid før slik forskning tas i bruk. 

— Ved NTNU kunne vi for eksempel utvikle en koronatest på tre uker, fordi vi hadde en god plattform å jobbe utifra. Det er viktig at vi rigger Norge for både radikal innovasjon og for å ta ut verdiskaping til næringsliv og offentlig sektor. Vi må både bygge plattformen som innovasjonen skal springe ut ifra, og vi må sørge for at kunnskapen blir tatt i bruk i eksisterende og nytt næringsliv, sier hun.

nyheter coara innovasjon european university association espen stai toril nagelhus hernes
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS