Skal lede arbeid for å styrke innovasjon ved europeiske universiteter

Brussel (Khrono): Det er stort potensial for innovasjon ved universiteter og høgskoler som ikke er utløst.

Det mener Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.

Hernes skal nå jobbe for at mer av dette potensialet utløses, ikke bare ved eget universitet. Prorektoren er valgt til å lede en ekspertgruppe for innovasjon under European University Association (EUA), med flere hundre universiteter som medlemmer. Hernes er nominert til ekspertgruppen av Universitets- og høgskolerådet.

Det varierer hvor sterke universitetene er på innovasjon, men jevnt over trengs det mer kompetanse og kapasitet til å jobbe med dette, mener hun.

— Vi bidrar mye til innovasjon, men det er et enormt potensial for å skape enda mer, omsette kunnskapen til konkret innovasjon, sammen med både næringsliv og offentlig sektor, sier hun til Khrono.

les også

13 norske går inn i allianse for å slipe ned tellekanter

Etterlyser kapasitet og kompetanse 

— Men hvorfor er det så viktig at universiteter gjør mer av dette selv?

— I Norge er det en del områder hvor vi ikke har næringsliv som naturlig tar i bruk kunnskapen, det er det ene. Det andre er at det ofte er et gap fra kunnskapen ligger der, til den kan benyttes og skape verdier i næringslivet eller offentlig sektor. Da trengs det videreutvikling for å gjøre konseptene mer modne og enklere å ta i bruk. Både vi i UH-sektoren og næringslivet bør gjøre mer for at kunnskapen blir tatt i bruk. 

Hernes viser til at regjeringen jobber med en strategi for hvordan næringslivets investering i forskning og utvikling skal opp på to prosent av BNP innen 2030. Hun viser også til den varslede systemmeldingen, der regjeringen skal se på organiseringen av forskningssektoren.

— Jeg tror det er behov for enda mer kapasitet og kompetanse i næringslivet til å ta i bruk kunnskapen fra forskning i UH-sektoren for å realisere verdiskaping og innovasjon, sier hun.

Les også

Meisler ut felles politikk for å takle universitets­rangeringer

Begrensede ressurser

Men Hernes har altså ikke blikket bare rettet mot norske universiteter. EUA har utpekt styrking av universitetenes rolle i innovasjonsøkosystemer som et strategisk mål for organisasjonen. 

Tidligere i år lanserte EUA «innovasjonsagenda» fram mot 2026, som Hernes var med på å utforme. 

Det er ikke bare for næringslivet det pekes på behov for mer kapasitet og kompetanse, i EUAs innovasjonsagenda pekes det på behov for det samme ved universiteter og høgskoler. 

Dokumentet bygger blant annet på en studie EUA offentliggjorde høsten for to år siden, der 166 universiteter i 28 land svarte på hvordan det sto til med innovasjonsarbeidet ved eget universitet. Av disse svarte 75 prosent av de har en «overordnet strategisk oppmerksomhet» rundt innovasjon som er høy eller svært høy, men bare 59 prosent anser at kapasiteten deres til å jobbe innovasjon er på samme nivå. 

«Det ser særlig ut til at mangel på tilstrekkelig finansiering, begrensede personalressurser for at universitetene skal kunne gjøre alle oppgavene og mangel på anerkjenning av innovasjonsaktiviteter i karrierevurdering, er sentrale hindre for universitetenes innovasjonskapasitet», heter det i studien.

Vil ha insentiver for innovasjon

— Hvordan vil du beskrive situasjonen i Norge opp mot andre europeiske land?

— Vi har mange gode forskningsmiljøer i Norge. Ved NTNU har vi lang tradisjon for samarbeid med næringslivet, som går helt tilbake til NTH ble opprettet i 1910. Men jeg tror at det er mye kunnskap i norske forskningsmiljøer, både i UH-sektoren og instituttsektoren som ikke blir anvendt og derfor bør videreutvikles gjennom ulike virkemidler og insentiver, slik at vi kan få mer verdiskaping fra forskning i Norge.

Ordet «insentiver» går igjen også i dokumentene fra EUA. 

I innovasjonsagendaen heter det at en vil ha «insentiver og belønninger for innovasjonsaktiviteter gjennom hele forskningsprosessen». Hva betyr det?

— Den tradisjonelle akademisk ansatte driver jo med utdanning og forskning, og det er absolutt mye kunnskap fra forskning og utdanning som skaper innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, det er det ikke tvil om. Men i tillegg har vi også en oppgave i å sørge for at kunnskapen faktisk blir tatt i bruk. Vi publiserer, det er ekstremt viktig, men det er ikke nødvendigvis gitt at kunnskapen tas i bruk fordi den publiseres, sier Hernes. 

Prorektoren mener det er en jobb å gjøre her, både internt i sektoren og opp mot samarbeidspartnere.

les også

ERC varsler endringer i søknader og evalueringer

Nytt evalueringsregime

Hernes peker i tillegg på arbeidet for å endre regimet for evaluering av forskere og forskning. NTNU er en av flere norske institusjoner som har sluttet seg til Coara, en europeisk allianse for reform av evalueringsregimet.

— Der sier man at det også skal tas hensyn til samarbeid med næringslivet og bidrag til innovasjon, sier hun. 

Hernes understreker samtidig at alle vitenskapelig ansatte ikke nødvendigvis skal jobbe med innovasjon.

— Det er en travel hverdag, man rekker ikke å gjøre alt. Det er ikke sånn at alle nødvendigvis skal jobbe med innovasjon, men som institusjon er det naturlig at en også har vitenskapelige ansatte som jobber en del med innovasjon, sier hun.

NTNU-prorektoren legger til at de store sprangene når det gjelder innovasjon ofte kommer fra langsiktig grunnleggende forskning. Hun mener det ikke trenger å ta lang tid før slik forskning tas i bruk. 

— Ved NTNU kunne vi for eksempel utvikle en koronatest på tre uker, fordi vi hadde en god plattform å jobbe utifra. Det er viktig at vi rigger Norge for både radikal innovasjon og for å ta ut verdiskaping til næringsliv og offentlig sektor. Vi må både bygge plattformen som innovasjonen skal springe ut ifra, og vi må sørge for at kunnskapen blir tatt i bruk i eksisterende og nytt næringsliv, sier hun.