forskning
Skal forske på barnehageansatte med mastergrad
I en landsomfattende spørreundersøkelse håper forskerne ved OsloMet å kunne si om det finnes en «utdanningseffekt» blant barnehageansatte.
Omtrent 5000 barnehager har i disse dager mottatt spørreundersøkelsen som danner grunnlaget for forskningsprosjektet. Olav Kasin er førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Sammen med forsker Lars Gulbrandsen og professor Solveig Østrem søker de svar på om det er en «utdanningseffekt» blant barnehageansatte.
– Tidligere undersøkelser gir en indikasjon på at omtrent tjue prosent av barnehagene har ansatte med masterutdanning, men vi vet for lite om hvordan de jobber, hvilke oppgaver de har, hvilke betingelser de får og om utdanningen deres utgjør en forskjell i utviklingen av barnehagen, sier Olav Kasin til Utdanningsnytt.
Lite utforsket tematikk
Regjeringen ønsker at antallet barnehagelærere med mastergrad skal øke frem mot 2030. Kasin sier at ansattgruppen de nå ønsker se nærmere på, er noe de vet lite om. En slik satsing som regjeringen ønsker, krever derfor mer kunnskap om dagens situasjon, skal vi tro Kasin.
– Vi er ute etter å finne ut om det eksisterer en utdanningseffekt i barnehagen. Skjer det noe i barnehagen mellom kollegaer med utdanning, tilegner de seg et annet fagspråk?, sier Kasin til Khrono.
I spørreundersøkelsen som ble sendt ut i starten av måneden, ønsker de å kartlegge hvilke barnehager som har ansatte med masterutdanning og ikke. Og om de ikke har det, gjør de noe for å rekruttere slike personer?
– Vi ønsker å finne ut hvilke stillinger de bekler, om de har bestemte oppgaver eller tilpasninger som relaterer til utdanningen deres. Dette er jo ting vi i liten grad vet noe om, sier Kasin.
Bør barnehagelærerutdanningen utvides?
Barnehagelærerutdanningen slik den er i dag er treårig, i motsetning til grunnskolen og videregående utdanning som er femårig.
– Er det et legitimt spørsmål å drøfte om også denne utdanningen burde være femårig?
– Utdanningen som kreves i en profesjon har generelt sammenheng med statusen det yrket har. Det handler ikke bare om status utad, men også om muligheten for å gjøre en jobb av god kvalitet. Bidrar utdanning til det? Da er det jo naturlig å tenke det om barnehagene også. Ikke noe tilsier at det er mindre krevende å jobbe som barnehagelærer enn å jobbe som grunnskolelærer. Derfor er det heller ingenting som sier det ikke skal være nokså like utdanninger, svarer Kasin og legger til
– Når det er sagt er det ingen automatisk sammenheng mellom høy utdanning og kvaliteten på den jobben du utfører.
Resultatene av spørreundersøkelsen håper de å kunne rapportere nærmere sommeren. I tillegg er de også i gang med en mer kvalitativ tilnærming til hvordan masterutdanningen brukes i praksis. Der bruker de også materiale fra studier gjort i Danmark, og vil etter planen publisere funnene i løpet av 2023.
I en tidligere versjon av denne saken ble det skrevet at tjue prosent av ansatte i barnehager har mastergrad. Riktig er at tjue prosent av alle barnhager har ansatte med mastergrad. Feilen ble rettet kl. 13.50 8 februar 2022.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut