Debatt ● Maja van der Velden

Sivil ulydighet er samfunnets sikkerhetsventil

Et velfungerende demokrati trenger både vitenskap og aktivisme hvis vi skal oppnå endring, skriver Maja van der Velden.

Vitenskap og aktivisme er nødvendig for å åpne opp debatten
Maja van der Velden
Professor Maja van der Velden
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg i Khrono 29. november skriver Høyres Ivar Aulie at det beste alternativet for en som er bekymret for klimaendringene er å utdanne seg, lese faglitteratur og bli forsker, heller enn å benytte seg av sivil ulydighet.

Dette tankeeksperimentet ignorerer det viktige faktum at vi akademikere kan gjøre begge deler: Våre stemmer har autoritet, legitimitet og kunnskap, og vi har et etisk ansvar om å bruke alarmen når forskningen avdekker urettferdigheter i samfunnet.

Sivil ulydighet er beviselig det som har vært nødvendig for å sette alvoret i klimakrisen på dagsorden. Likevel undergraver Aulie klimaaktivistene, til tross for at Høyres egen Amina Aamir spør om hvor klimaforkjemperne har blitt av i et desperat debattinnlegg senest i oktober.

Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil. Den advarer oss om at systemet ikke fungerer og om at en kilde til urettferdighet ikke tas hånd om. Sivil ulydighet skjer hele tiden, verden rundt.

Dagens aktivistbevegelser er etterfølgerne av mer enn 100 år med sivil ulydighet. Aktivister ser til personer som Martin Luther King Jr, Rosa Parks, Arne Næss og Gandhi, og til den arabiske våren og kvinnene i Iran, for inspirasjon om hvordan de kan organisere sivil ulydighet. Takket være aktivister som dem, nyter vi i dag godt av goder som ytringsfrihet, stemmerett, arbeidsfri i helgene, og mye mer. Ved å gå i deres fotspor, kjemper aktivister i dag for retten til en levelig framtid.

Sivil ulydighet har alltid vært en del av demokratiets forandringsprosesser. Kraften i sivil ulydighet ligger nettopp i at den ikke ber om lov. Kraften ligger i selve overtredelsen. Dette inkluderer å bryte loven, og villig la seg arrestere når loven er urettferdig, eller (langt vanligere) når den forsvarer en urettferdighet.

Lovbruddet er et personlig offer aktivistene gjør i sivil ulydighet. Det er gjennom disse overtredelsene at aktivistene utfordrer oss, ryster oss og tvinger oss til å tenke at alt er kanskje ikke OK.

Kunst kan ha denne utfordrende effekten -som for eksempel Banksys tagging. Det samme kan symbolske handlinger mot kunst ha. Begge oppnår det samme: de forandrer debatten, og de utvider debattens spillerom.

I dag brukes sivil ulydighet for å argumentere for at vår oljepolitiske kurs er til fare for planeten og menneskene som bor her. Sivil ulydighet utøves med måtehold.

Disse overtredelsene – å kaste suppe mot et glassmonter, eller lenke seg til en gravemaskin, er sivile og ikke-voldelige av natur. Men de bryter grensene for akseptabel atferd, og derfor fanger de vår oppmerksomhet og tvinger oss til å tenke og åpne debatten, og til å endre retning.

Likevel setter Aulie likhetstegn mellom sivil ulydighet og farlig illiberal tenkning, og ser ut til å mene at sivil ulydighet bare er ett steg unna terrorisme. Slik logikk og retorikk er nøyaktig det som leder til voldsbruk fra staten mot egne innbyggere.

Koblingen mellom sivil ulydighet og terrorisme i slike debatter er deta autoritære regimer over hele verden har brukt for å kriminalisere befolkningens demokratiske rettighet til å protestere.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I et demokratisk samfunn er vi alle bare aktivister som venter på å aktiveres Med sitt «Ola eller Kari»-scenario prøver Aulie å skape en falsk dikotomi mellom akademikere og aktivister. Auli skisserer et scenario der Kari bruker forskningen sin til å finne alternativer til fossil energi. Det mer sannsynlige utfallet er at Kari finner ut at det er umulig å gjennomføre forskningen sin på energiovergangen uten forskningsmidler fra Equinor. Kari innser at hun hjelper til med grønnvasking av olje- og gassektoren, og protesterer.

I 2014 erklærte den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi at forskning som arbeider imot FNs klimamål, som Norge har forpliktet seg til, er uetisk.

Likevel har ingen norske universiteter begynt å fase ut finansiering fra oljeindustrien, eller undervisning og forskning rettet mot oljeekspansjon. Møtt med dette etiske dilemmaet, bestemmer Kari seg for å bli aktiv.

Bevegelser som Scientist Rebellion består av akademikere som opplever at demokratisk valgte politikere heller hører på olje- og gasslobbyen enn vitenskapen. Vi ser derfor stadig flere akademikere som involverer seg i sivil ulydighet – og det trengs enda flere.

Sivil ulydighet fra akademikere åpner opp den demokratiske debatten rundt olje og gass, og tvinger oss til å stille spørsmålet Hvorfor lytter ikke våre ledere til vitenskapen?

aktivisme meninger klima klimaaktivisme debatt sivil ulydighet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS