debatt:

Situasjonen i Kirkenes er langt mer nyansert

At unge mennesker velger å reise ut av Kirkenes og Øst-Finnmark for å studere, trenger ikke å handle om at studietilbudet der er dårlig, skriver rektor og prorektor ved Universitetet i Tromsø.

Vi leter etter strategier som kan tydeliggjøre UiTs plass i Øst-Finnmark og spesielt i Kirkenes, skriver rektor ved UiT Anne Husebekk og viserektor Sveinung Eikeland. Foto: Lars Åke Andersen
Vi leter etter strategier som kan tydeliggjøre UiTs plass i Øst-Finnmark og spesielt i Kirkenes, skriver rektor ved UiT Anne Husebekk og viserektor Sveinung Eikeland. Foto: Lars Åke Andersen
Publisert Oppdatert

I et oppslag i Sør-Varanger Avis denne uka kritiserer ordfører Rune Rafaelsen UiTs virksomhet i Kirkenes og hevder at universitetet mangler en strategi for hvordan vi kan tilby høyere utdanning i Øst-Finnmark. Med utgangspunkt i vår posisjon som Norges arktiske universitet har vi et særlig ansvar og særlige forutsetninger for å utforske de mulighetene som finnes og for å utdanne de kandidatene som kan bidra til å realisere en langsiktig og bærekraftig utvikling her i nord. Vår virksomhet i Kirkenes er en del av UiTs svar på dette ansvaret, og vi mener situasjonen i Kirkenes er langt mer nyansert enn ordføreren gir uttrykk for.

UiTs utgangspunkt er å bidra i enda større grad for å møte morgendagens utfordringer og dekke etterspørselen etter arbeidskraft i Øst-Finnmark.

Anne Husebekk og Sveinung Eikeland

Det er sentralt i UiTs samfunnsmandat å gi befolkningen i Øst-Finnmark høyere utdanning. Deltakelsen i høyere utdanning fra Øst-Finnmark er stabil. Årlig tar i overkant av 1400 personer fra Øst-Finnmark høyere utdanning. Av disse studerer 650 ved UiT. 75 prosent av de 650 studerer i Tromsø, resten i Finnmark.

At unge mennesker velger å reise ut av Kirkenes og Øst-Finnmark for å studere, trenger ikke å handle om at studietilbudet der er dårlig, men at de ønsker å oppleve et større studiested med et større mangfold av tilbud. I det perspektivet er det viktig at Øst-Finnmark tar vare på de som reiser ut for å studere, slik at det blir attraktivt for dem å komme tilbake.

Ifølge kandidatundersøkelsen som UiT gjennomfører annet hvert år, uteksaminerer UiT årlig cirka 100 kandidater fra Øst-Finnmark som går ut i arbeidslivet, halvparten av dem i denne regionen. Totalt er det årlig 70 kandidater som blir uteksaminert ved UiT som tar arbeid i Øst-Finnmark. Dette er også stabile tall, og regionen har det samme mønsteret som de fleste områder utenfor de største byene i Norge.

Navs bedriftsundersøkelse for 2019 viser at det mangler 400 sykepleiere, 150 spesialsykepleiere, 150 maskin- og prosessingeniører, 100 grunnskolelærere og 100 leger i det nordligste fylket. I Øst-Finnmark er det størst behov for sykepleiere, med 20 ledige stillinger. Også dette mønsteret deler regionen med andre utkanter i Norge. UiT har imidlertid et særskilt ansvar for å utdanne kandidater som kan bidra til å fylle kompetansemangelen i Øst-Finnmark.

Med bakgrunn i tall som de over mener vi at UiT i stor grad oppfyller sitt samfunnsmandat i Øst-Finnmark. Vi leter imidlertid etter strategier som kan tydeliggjøre UiTs plass i Øst-Finnmark og spesielt i Kirkenes. Dette handler om å finne måter å organisere utdanninger på som dekker behovene i velferdsyrkene. Men vi trenger også strategier som øker tallet på kandidater som tar jobb i næringslivet i Øst-Finnmark. Og vi trenger å utvikle aktivitet som reflekterer Kirkenes sin posisjon som grenseby.

Med tanke på det siste er aktiviteten og utviklingen ved Barentsinstituttet god. I en vanlig uke har instituttet besøk av flere utenlandske studenter på forskjellige nivåer. De fleste av dem blir ikke værende, men alle har utviklet og skaffet seg kunnskap om nordområdene med utgangspunkt i Kirkenes og tar denne med seg videre i sine karrierer.

Instituttet er en sentral del av Barents-miljøet i sentrum av Kirkenes. UiT planlegger å utvide og rehabilitere lokalene vi leier i Wiulls gate 3 og etablere «Barentshuset». Norconsult har gjennomført en mulighetsstudie for å se på om vi kan få mer plass, større synlighet gjennom nye fasader og om vi gjennom «Barentshuset» klarer å skape nye møteplasser og utbedre arealene for ansatte, studenter og besøkende. Utover UiT er det i dag det internasjonale og det nasjonale Barentssekretariatet og Innovasjon Norge som er leietakere, men vi ønsker også å invitere flere aktører inn. Planene skal resultere i et hus som gir et robust studentmiljø i Kirkenes og gjør det lettere for de som går på samlingsbaserte og desentraliserte studier å gjennomføre dem.

Det kan være vanskelig ut fra Rafaelsens tirader å se at UiT faktisk har tilbud om høyere utdanning ved i Kirkenes. Men vi har altså pågående studieløp fra Kirkenes i lærerutdanninger, sykepleie og offentlig administrasjon og ledelse. Videre tilbyr vi samisk i Nesseby i samarbeid med Isak Saba-senteret og nettbaserte tilbud, særlig innen økonomiske fag.

UiT tilbyr sykepleierutdanning for 35 kandidater hvert fjerde år, med neste opptak i 2022. UiT tilbyr også utdanning for lærere som vil fullføre påbegynt lærerutdanning, og vi søker nå statlige midler til fleksible barnehage- og grunnskolelærerutdanninger og spesialpedagogikk i Øst-Finnmark. Vi har invitert til dialog med kommunene om hvordan dette kan organiseres, slik at vi møter kompetansebehovet i kommunene og rekrutterer nye studenter.

Det er imidlertid også spesifikke utfordringer knyttet til å gjennomføre studier fra Øst-Finnmark. Med unntak av sykepleie, er det en utfordring å rekruttere studenter, holde dem gjennom løpet og finne relevante praksisplasser. Et nylig eksempel er at et tilbud i videreutdanning i forebyggende psykisk helse for barn og unge ble annonsert med tanke på oppstart våren 2020, men det det kom ikke nok søkere til å starte opp. Det er veldig få kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Siste opptak bestod av én student. Studieåret 2015–2016 ble det gitt et tilbud i matematikk innen «kompetanse for kvalitet».

De påfølgende tilbudene i Øst-Finnmark rekrutterte ikke tilstrekkelig til oppstart. Vi tok opp studenter i barnevernspedagogikk i 2010 og 2014, men fikk et stort frafall, og det var veldig vanskelig å få relevante praksisplasser i regionen. Vi har lignende erfaringer fra tilbud i vernepleie.

Sør-Varanger kommune og miljøet på sykehuset sa også i sin tid nei til å delta i samarbeidet mellom UiT og Helse Nord om å etablere en Finnmarksmodell for legeutdanningen. Da er det vanskelig noen år etter å hoppe på et tog i god fart. Det er videre liten etterspørsel etter utdanning primært rettet mot privat sektor. UiT har ved flere anledninger forsøkt å tilby ingeniørstudier i Kirkenes. Sist gang i 2015, men det var ikke tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til å starte opp.

I jakten på gode løsninger har UiT vært tydelig på at vi trenger gode og bærekraftige innspill også fra lokale og regionale politikere. Vi drøftet slike tema med regionrådet i Øst-Finnmark da vi hadde møte med dem i midten av februar. UiTs utgangspunkt er å bidra i enda større grad for å møte morgendagens utfordringer og dekke etterspørselen etter arbeidskraft i Øst-Finnmark. Vi ser i den sammenheng mot nye og andre løsninger.

Derfor vil vi fortsette å utvikle ordningen med etter- og videreutdanning, ha gode nettstøttede og fleksible studier og fortsette å jobbe for å rekruttere studenter til de utdanningene som planlegges. Men vi imøteser også en bredere og ny diskusjon om hva virksomhetene til et universitet i Kirkenes og Øst-Finnmark skal være. Vi håper også at Rafaelsen med like stor glød kan delta i den diskusjonen. Vi har en vei å gå sammen.