Omorganisering uten mål og mening

Flertallet i styret gjør det umulig for andre å kritisere dem, sier professorer og førsteamanuenser ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU).

Publisert   Sist oppdatert

Staten ønsker å styre «uregjerlige» universiteter og forskere. Eksterne styreledere og styremedlemmer skal inn og bruke sin næringslivserfaring for å omstille oss til å «møte morgendagens utfordringer»! Her er historien om hvor galt det kan gå når universitetene skal reformeres basert på politiske slagord og uten bakkekontakt. Vårt universitet – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) – er en fusjon mellom Norges Veterinærhøyskole i Oslo og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås i 2014. Det daværende styret vedtok – mot flertallet av de ansattes ønske – å innføre en modell med tre styringsnivåer. Et utvalg ledet av tidligere BI-rektor Tom Colbjørnsen konkluderer med at modellen er komplisert og uhåndterlig. Utvalget kritiserer også styret for å blande seg inn i rektors ansvarsområder. Vi er stort sett enige i diagnosen.

Styret får framlagt rapporten 21. januar, og vedtar samme dag – som eventueltsak – en storstilt og kostbar omorganisering. Fakultetene skal nedlegges, og antall institutter skal reduseres fra 13 til 6. Velfungerende og svært forskjellige institutter skal uten begrunnelse slås sammen. Den påfølgende stolleken fremmer «splitt og hersk»-strategier og hindrer debatt om «faglige synergier». Den eneste begrunnelsen antydes av Colbjørnsenutvalget: rektors ledergruppe skal slankes. Selv klarte Colbjørnsen å administrere 9 institutter som BI-rektor. God forskning og undervisning vedtas ikke på styremøter, men skapes av oss ansatte i en struktur og kultur somtilrettelegger. Den bygger på faglig selvorganisering, hvor antall enheter reflekterer ulike forsknings- og undervisningsområder, ikke størrelsen på rektors lederbord.

Vår kritikk av prosessen ble på siste styremøte tatt som bevis på endringsmotstand. Dermed immuniserer styreflertallet seg selv mot kritikk. Men vi endrer oss hele tiden: kurs og studier legges ned og opprettes. Forskningen endrer seg lynraskt og preges av internasjonal konkurranse. Vi protesterer mot meningsløse og kostbare omorganiseringer for å tilfredsstille styrets behov for å vise makt og styringsvilje, samt skjule egen svakhet. Vi vil styres, men ikke etter politiske slagord som ikke er fylt med innhold. En god omorganisering tar utgangspunkt i konkrete problemer og muligheter.

Gi rektor makt og myndighet tilbake, legg ned fakultetene, slank administrasjonen, men utsett enda en omorganisering av instituttene på Ås til veterinærene fysisk flytter i 2018. Da kan vi sammen skape faglige synergier, i tråd med Stortingets fusjonsvedtak. Vår styreleder Siri Hatlen uttalte etter at hun trakk seg fra sykehusfusjonen i Oslo i 2011: «Da vi hørte lyden fra frustrerte fagmiljø, kom vi på at vi hadde glemt å ta fagpersonene med i sammenslåingsprosessen». Historien gjentar seg. Prisen for NMBU blir høy.

Innlegget er først publisert i Klassekampen.

Vi vil styres, men ikke etter politiske slagord som ikke er fylt med innhold.

Arild Angelsen
Lars Bakken, Tor A Benjaminsen, Åsmund Bjørnstad, Vincent Eijsink, Gaute Einevoll, Siri Eriksen, Åsa Frostegård, Stein R. Moe, Brit Salbu, Birger Svihus og Arild Vatn, alle ansatt på NMBU