Norce-uro etter nei til ansettelser av personer fra «røde land»

Brussel (Khrono): — Jeg kom til Europa på jakt etter et liv fritt for fordommene og begrensningene jeg ble utsatt for i mitt eget land. En akademisk institusjon i Norge, der jeg nå er statsborger og med hele mitt hjerte har jobbet i over et tiår, mens jeg har betalt mer skatt enn mange etnisk norske og ikke bedt om noe fra velferdssystemet, er ikke stedet jeg forventet se diskrimineringen vise seg i all sin gru.

Ordene kommer fra en ansatt i forskningsstiftelsen Norce.

Vedkommende som sier dette til Khrono er norsk statsborger, men har bakgrunn fra et land norske sikkerhetsmyndigheter peker på som risikoland.

Flere steder diskuteres det nå hvordan blant annet forskningsinstitutter og universiteter skal forholde seg til ansettelser av personer fra land som Kina, Russland og Iran. 

I Norce står det i sentrum for en uro som har preget forskningsinstituttet de siste ukene, etter at det ble strammet inn på slike ansettelser. 

Fagforeningene kritiserer ledelsen for «dårlig håndtering og kommunikasjon».

Konsernsjefen karakteriserer saken som «veldig krevende», og viser til anbefalinger fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter. (Se faktaboks).

Nei til ansettelser fra «røde land»

Uroen skal ha bredt om seg etter at en person med russisk bakgrunn i mars ble avvist til en postdoktorstilling ved Norce. Vedkommende var på dette tidspunktet ikke norsk statsborger, men har bodd i Norge de siste årene og har en doktorgrad fra et norsk universitet. I dag er vedkommende norsk statsborger.

I forlengelsen av denne saken får de ansatte beskjed om et vedtak fattet av konsernledelsen i Norce.

«I februar valgte konsernledelsen å beslutte at utgangspunktet vårt er 'nei til ansettelser av statsborgere fra røde land', altså fra blant annet Kina, Iran og Russland. I gitte tilfeller kan vi gjøre avvik fra dette. En slik avvikshåndtering skal skje etter en grundig prosess slik at vi ikke eksponerer oss for unødvendig høy risiko», skriver konstituert konsernsjef Thor Arne Håverstad i en intern fredagsblogg 17. mars.

Har sett en «stadig tilstramming»

Beslutningen gjentas uka etter.

«Det er risiko- og sikkerhetsvurderinger som ligger bak vedtaket. De nasjonale sikkerhetsmyndighetene har over tid anbefalt oss å være ekstra varsomme, og vi har sett en stadig tilstramming av anbefalingene nå som det er krig i Europa», skriver konsernsjefen.

Det er også tema for bloggen uka etter. Der varsler Håverstad at han etter påske vil invitere ansatte «som er på PSTs liste over risikoland og andre som føler på utrygghet knyttet til nasjonalitet til et dialogmøte».

Dialogmøtet blir holdt 2. juni, men det synes ikke å ha dempet uroen.

«Etter dette møtet føler vi oss dessverre bare mer usikre og svært bekymret for at Norce, sammen med andre organisasjoner i Norge, kan være involvert i grov organisert diskriminering på grunnlag av etnisitet.»

Dette skriver to ansatte etter dialogmøtet, i et innlegg på Norce sitt intranett, som Khrono har lest. 

Uttrykker frustrasjon og uro

Khrono har de siste dagene vært i kontakt med flere ansatte i Norce. Ingen av dem vi er i kontakt med bakgrunn fra disse landene ønsker å snakke åpent, med henvisning til egen jobbsituasjon, men flere uttrykker frustrasjon og uro over det de mener er diskriminering på grunnlag av etnisitet. 

At det er uro blant de ansatte bekreftes av debatten under det nevnte innlegget. Der gir flere støtte til innlegget. 

En person skriver at det er «stressende» å arbeide i et konsern «der du alltid føler en form for diskriminering og du oppfattes som en underordnet». Vedkommende viser til at dette er i et land der selv stortingspresidenten er født i et av landene som er definert som risikoland. 

— Det er en del uro og misnøye primært blant ansatte fra de såkalt «røde landene», men også blant andre, sier Atle Blomgren, tillitsvalgt for Forskerforbundet, til Khrono.

Blomgren sier at de støtter de ansatte. Det samme gjør Yngvar Larsen, tillitsvalgt for Tekna.

— Fagforeningen er klar over saken og støtter de ansatte i jobben med dette, sier Larsen. 

les også

Ruster opp for å møte truslene i cybersikkerhet

«Har skadet arbeidsmiljøet i Norce»

Sist fredag ble det publisert en felles uttalelse på Norce sitt intranett, fra Tekna, Forskerforbundet, Parat, NTL, NITO og Norsk Psykologiforening. Der heter det, oversatt fra engelsk, at «saken har skadet arbeidsmiljøet i Norce» og at «dårlig håndtering og kommunikasjon fra KL (konsernledelsen, red.anm.) har forverret saken».

Det heter videre at Norce som forskningsinstitusjon kontinuerlig må vurdere og evaluere potensielle sikkerhetsutfordringer. Siden porteføljen med prosjekter endrer seg kontinuerlig «må både eksisterende og nye ansatte vurderes», eventuelle sikkerhetsutfordringer må «håndteres med tanke på arbeidets karakter og avbøtende tiltak», skriver de og fortsetter:

«'Nasjonalitet' eller 'landbakgrunn' kan være relevante faktorer i slike vurderinger, men utsagn som kun refererte til 'røde land' var misvisende og skapte (svært forståelig) reaksjoner fra mange ansatte i Norce. Etter vår mening vil det være klokt av KL å tydelig kommunisere at måten det var formulert på var kontraproduktivt og misvisende.»

Blomgren sier holdningen deres er at det i Norge i utgangspunktet ikke er lov til å diskriminere, samtidig som en kontinuerlig må forholde seg til potensielle sikkerhetsutfordringer. Han mener det er problematisk å definere hvem som er fra såkalt «røde land».

les også

Varsler faste møter med sikkerhetstjenestene

— Du kan bo i Norge, ha barn her, du kan ha dobbelt statsborgerskap. Det er et minefelt av dimensjoner å gå inn i, mener han.

Den tillitsvalgte sier at de har bedt om en redegjørelse fra ledelsen om hvilke retningslinjer som gjelder for rekruttering fra disse landene, og at de har bedt om å bli inkludert i ferdigstillelsen av disse retningslinjene. 

Blomgren mener saken fra mars, med den russiske statsborgeren, ikke ble taklet på en god måte.

— Vi opplever at det var den saken som skapte problemene, den ble ikke håndtert på en god måte og ikke kommunisert på en god måte, sier han. 

Mener det er veldig krevende

Konstituert konsernsjef Thor Arne Håverstad ønsker ikke å kommentere den konkrete ansettelsessaken. 

Når det gjelder kritikken fra fagforeningene sier han til Khrono at han «beklager at det blir oppfattet på denne måten» og at de «erkjenner at saken kunne vært enda bedre håndtert». Han sier «det har vært mye intern informasjon og dialog de siste måneder», og at de arbeider med å etablere gode rutiner for nyansettelser.

— Dette er en veldig krevende sak, sier han og legger til at dette ikke bare gjelder Norce.

— Det gjelder mange bedrifter og organisasjoner. Vi har full forståelse for at dette kan skape usikkerhet hos våre ansatte, for det er jo en ny situasjon, men vi må etterleve og gjøre grundige vurderinger av det som anbefales av nasjonale sikkerhetsmyndigheter. Verdensbildet har endret seg og sikkerhetssituasjonen er en helt annen enn for kort tid siden. Rådene er veldig tydelige på at vi må ta hensyn til sikkerhetsrisiko når det gjelder ansettelse av personer med bakgrunn fra såkalte høyrisikoland.

Håverstad sier de har gjort interne vurderinger for hvordan de skal forstå råd og anbefalinger, og hva dette betyr for Norce.

— Vi må rett og slett ha en ekstra sløyfe når det gjelder søkere fra de landene, utover den normale ansettelsesprosessene, i påvente av at vi etablerer nye interne rutiner, sier han.

Håverstad sier at de også er i kontakt med sammenlignbare institusjoner om hvordan det skal håndteres og at andre institusjoner har gjort de samme vurderingene.

Viser til saker andre steder

Han er ikke alene om å vise til andre institusjoner.

I det nevnte innlegget på forskningsinstituttets intranett skriver de to ansatte at de siden slutten av 2022 har vært vitne til flere saker der personer med bakgrunn fra Iran, Kina og Russland ikke har fått jobb. De nevner flere saker der de mener det ikke var snakk om ansettelser som krevde sikkerhetsklarering.

Trusselvurdering

PST-sjefen: Får flere tips etter spionsaken

I tillegg til den nevnte avvisningen av en russisk statsborger ved Norce, viser de til en tidligere Norce-ansatt med iransk statsborgerskap og permanent opphold i Norge, som de skriver at skal ha fått stanset et jobbtilbud ved Equinor med henvisning til «geopolitiske komplikasjoner».

De skriver også om en russiskfødt norsk statsborger som søkte en administrativ stilling ved Sintef. Khrono har vært i kontakt med vedkommende, som forteller at hen fikk beskjed om at Sintef måtte gjøre en risikovurdering på grunn av det russiske statsborgerskapet og situasjonen i Ukraina. Selv om vedkommende er norsk statsborger skal Sintef ha ment det var en risiko fordi vedkommende selv, familien eller venner, kan utsettes for press fra russisk etterretning for å få konfidensiell informasjon. Sintef har ikke ønsket å kommentere denne konkrete saken. 

— Jeg føler jeg ikke har noen framtid 

En av de Norce-ansatte Khrono er i kontakt med karakteriserer situasjonen som «frustrerende, distraherende og stressende».

— Jeg ser at jeg som norsk statsborger ikke har de samme rettighetene som andre, selv om jeg skal ha det etter loven.

Håverstad har i sine blogger fra mars forsikret de ansatte at jobben ved Norce er trygg. 

Den ansatte spør imidlertid hva som skjer om hen ønsker å bytte jobb:

— Jeg ønsker ikke å skifte jobb i dag, men hva om noe skjer? Jeg vil ha friheten til å kunne gjøre det, nå har jeg ikke muligheten til det, selv om jeg er norsk statsborger, sier vedkommende og legger til at du heller ikke har noe makt til å forhandle når alle vet at du er «fanget» på arbeidsplassen.

— Jeg føler jeg ikke har noen framtid og mister motivasjonen til å jobbe og lære nye ting. 

— Det er jo vårt dilemma

I innlegget i den interne debatten ved Norce argumenterer de to ansatte for at det er både diskriminerende og ineffektivt å kreve bakgrunnssjekker bare av de med russisk, kinesisk og iransk bakgrunn. De argumenterer for at det ikke skal begrenses til disse. Det vises til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) peker på flere risikofaktorer, som ideologisk overbevisning, økonomiske insentiver og utpressing. 

De viser også til at saken ved UiT Norges arktiske universitet, der en angivelig russisk etterretningsoffiser hadde infiltrert ett av instituttene under falsk identitet.

Norce må «møte sikkerhetshensyn systematisk og seriøst, men ikke på bekostning av offentlig forskning», skriver de og argumenterer for at alle aktiviteter knyttet til forsvar og lignende må holdes strengt adskilt gjennom teknologiske, administrative og organisatoriske barrierer. 

De viser også til likestillings- og diskrimineringsloven. 

Håverstad sier på sin side at de har fått vurderinger fra juridisk ekspertise og er trygge på at de står på god grunn.

— Jeg skjønner jo godt at våre ansatte reagerer, og henviser til likestillings- og diskrimineringsloven. Men det er sånn at lovverket åpner opp for unntak, hvis det har et saklig formål. Og vår vurdering er at vi har en veldig klar anbefaling fra sikkerhetsmyndighetene, det pekes jo spesielt på at forskningsinstitusjoner og akademia er utsatt med tanke på tapping av data og ulovlig kunnskapsoverføring, sier han og legger til:

— Det er jo vårt dilemma. På den ene siden er det trist at vi er der vi er, på den andre siden må vi på en eller annen måte finne rutiner der vi kan ta hensyn til dette. Vi er selvfølgelig opptatt av å ivareta våre ansatte på en best mulig måte.

Håverstad sier ledelsen vil involvere ansatte og fagforeningene i arbeidet med nye rutiner, som etter planen skal være klare før ferien.

Endringslogg 17. juni kl. 12.00: Presisert at omtalt «iranskfødt tidligere Norce-ansatt» er iransk statsborger med permanent opphold i Norge.