Stopp den nye kvinneprofesjonen

De siste ukene har det pågått en viktig debatt om kjønnsdelte studier, med utgangspunkt i den svært skjeve kjønnsbalansen på profesjonsstudiet i psykologi. 82–85 prosent av alle nye psykologer er kvinner, en trend som er urovekkende av flere årsaker. Ikke bare står det verre til enn vi trodde, men det fremgår i Morgenbladet at utdanningsinstitusjonene har begynt å gi opp. En rigid regjering vil ikke bruke virkemidlene de har til rådighet, på tross av flere år med rop om hjelp.

Vi i Arbeiderpartiets studentlag (Astud) mener det er et alvorlig problem at det uteksamineres for få mannlige psykologer. Vi støtter forslaget om en femårig prøveordning med kjønnskvotering av menn til profesjonsstudiet i psykologi, slik Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) har søkt om – og fått avslag på – to år på rad.

Avslaget i år kom på tross av at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i Stavanger Aftenblad 5. september 2017 annonserte at hun etter mange års prinsipiell motstand mente det likevel er nødvendig med kvotering av menn i psykologstudiet. Nybø lener seg på to argumenter: 1. kvotering av menn vil være urettferdig for kvinner som søker psykologi, og 2. andelen menn på psykologi er ennå ikke under 20 prosent, som er grensen Stortinget har satt for innføring av kvotering.

Etter massiv kritikk fra sektoren og opposisjonen er siste utspill at Nybø ‘vil ha dialog om nye løsninger for opptak til psykologi allerede fra 2019’. Dette kunne gitt håp om fremskritt, men statsrådens vingling over tid vekker liten tillit. Det som kan fremstå som en mangeårig trenering av saken under Solberg-regjeringen gir lite håp om at en ny ‘dialog’ skal føre til noe konkret, når argumentene og løsningene fortsatt er de samme som de alltid har vært.

For eksempel professorene Anne-Kari Torgalsbøen og Bjørn Rishovd Rund, begge eksperter i klinisk psykologi ved Universitetet i oslo (UiO), har gått høyt på banen i Aftenposten og forklarer godt hvorfor det er nødvendig med kvotering og hvordan evalueringene viser at myke tiltak som guttedager, skolebesøk og psykologlunsj har hatt liten eller ingen effekt. Sterkere lut må til for å sikre samfunnets behov.

Samfunnet bør ha tilgang på både mannlige og kvinnelige psykologer blant annet fordi noen problemstillinger, som overgrep, seksualitet eller vold, kan være lettere å snakke om med noen av samme kjønn. Brukerne av norsk helsevesen skal i det minste ha en reell mulighet til å velge psykolog etter kjønnspreferanse, der det i dag finnes poliklinikker uten mannlige behandlere

Vi kjøper ikke argumentene om at kvotering vil være urettferdig overfor jentene eller skape A- og B-lag blant studentene. Gitt det store antallet kvalifiserte søkere vil forskjellen mellom studentene som tas opp gjennom en kvote og ordinært opptak trolig være på kun en tiendedels karakterpoeng, kanskje mindre. Mer enn gode karakterer er viktig for å bli en god psykolog og møte samfunnets behov.

Fra et studentperspektiv er vi spesielt opptatt av fremtidens psykologtilbud fordi studenter sliter mer med psykiske problemer enn resten av befolkningen i samme aldersgruppe. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 påviste at hver femte student sliter med psykiske plager og at situasjonen hadde forverret seg over tid. Vi er bekymret for at den nye SHoT-undersøkelsen som presenteres onsdag 5. september vil vise at den negative utviklingen har skutt fart.

Politikk er å ville. Hva er det i Stortingets vedtak som gjør det umulig å bruke kvotering for menn til psykologutdanningen? Vi mener det er kommet tydelig fram i det offentlige ordskiftet at med politisk godvilje kan Stortingets bestemmelse om en grense på ‘ca. 20 prosent’ av et kjønn for å innføre kvotering tolkes ut ifra både opptakstall og antall uteksaminerte psykologer. Forskjellen ligger i at det hvert år tas opp 22-25 prosent menn, men det uteksamineres kun 15-18 prosent menn i året. Valget av tall er derfor svært viktig.

Statsråden velger aktivt en streng tolkning basert på opptakstall, på tross av at hun bør ha handlingsrom til heller å bruke antallet uteksaminerte studenter. Nybø har ennå til gode å gi et godt svar på dette valget.

Vi krever at statsråd Nybø forholder seg til det viktigste tallet, som er antallet faktisk uteksaminerte mannlige psykologer.

Etter snart ti år med prøving og feiling er det tid for handling, ikke en gjentakelse av de siste ti årene med dialog og psykologlunsj.