NTNU
Senter for psykisk helse ligger an til å bli utsatt
Økte kostnader etter innføring av Helseplattformen gjør at det kan drøye før NTNUs fagmiljø innen psykisk helse kan flytte inn i nytt senter sammen med St. Olavs hospital.
Senter for psykisk helse skal bli en del av NTNUs campus i Trondheim og er et spleiselag mellom NTNU og St. Olavs.
Nå skriver Adresseavisen at senteret blir utsatt siden innføring av Helseplattformen gir St. Olavs hospital ekstrakostnader på 15-25 millioner kroner i måneden.
— Dette er utrolig synd, og jeg er veldig skuffet. Det er trist at det nok en gang er pasienter innen psykisk helsevern som rammes, sier foretakstillitsvalgt for Norsk psykologiforening ved sykehuset Chris Margaret Aanondsen til avisa.
Hun er likevel lettet over at ikke senteret blir presset gjennom for enhver pris slik den økonomiske situasjonen er.
— Uforsvarlig
De økte kostnadene ved å innføre Helseplattformen gjør at sykehuset må finne innsparingstiltak på 578 millioner kroner de neste fem årene. I år er det anslått at det nye journalsystemet vil gi sykehuset ekstra kostnader på 115 millioner kroner, ifølge Adresseavisen.
I en slik situasjon er det uforsvarlig å ikke utsette Senter for psykisk helse, konkluderer sykehusledelsen overfor styret.
I oktober i fjor ble senteret også utsatt, da med ett år. Nå er det foreslått å utsette forprojektet til desember 2024.
Motstand mot senteret
Psykologistudetntene har engasjert seg kraftig mot byggeprosjektet. I februar vedtok i tillegg et flertall i styret til Institutt for psykologi (IPS) at de ønsker å stanse Senter for psykisk helse. Det var Josef Kayri, tillitsvalgt for psykologistudentene, som fremmet vedtaket.
«Styret ønsker prosjektet stanset frem til det eventuelt blir presentert en plan for hvordan kjerneaktivitetene til instituttet vil ivaretas på en måte som vil tilfredsstille absolutte minstebehov for at det skal kunne driftes på vanlig vis», står det videre i vedtaket.
«Dersom prosjektet fortsetter på tross av dette vedtaket, vil det være uten støtte eller samarbeid fra IPS».
— Slik prosjektet står i dag, kan vi ikke fungere på en forsvarlig måte. Bygget er for dårlig, og jeg mener at prosjektet må forkastes. Men vi blir ikke hørt i prosessen, sa Josef Kayri til Khrono etter at vedtaket var fattet.
— Ingen plan B
Kayri har tidligere trukket fram fire punkter som problematisk med det nye bygget:
- Det blir bare ett undervisningsrom. Dette vil ikke være et auditorium, men et flatt gulv med plass til 200 studenter.
- Det er planlagt akuttmottak og sengeposter for alvorlig psykisk syke i samme bygg, og delvis med samme inngang, som studentaktivitet.
- Bruken av såkalte fleksilabber hvor flere deler på det samme dyre utstyret gjør at en vil miste mye av mulighetene til forskning.
- De ansatte er foreslått plassert i åpne kontorlandskap i en avlåst kontorfløy.
I et innlegg i Universitetsavisa i mars skrev rektor Anne Borg at per i dag kan ikke ledelsen gi tydelig svar på alt. Hun lovte imidlertid å jobbe for at mest mulig av undervisninga også de første studieårene skjer på Øya, der senteret skal ligge. Videre mente hun at kontordelen av bygget er godt egnet for enekontor.
Videre skrev hun:
«Både jeg og dekanene er oppmerksomme på risikoen hvis St. Olavs ikke kan finansiere sin del av bygget. Det finnes per i dag ingen plan B, men vi jobber med flere ulike mulige scenarier, på flere nivåer.»