Instituttstyret ønsker å stanse byggeprosjekt til 820 millioner kroner

«Instituttstyret ved IPS stiller seg i direkte opposisjon til at planleggingen av prosjektet «Senter for Psykisk Helse» fortsetter slik det gjør i dag.»

Slik innleder styret ved Institutt for psykologi (IPS) ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) et vedtak etter torsdagens ekstraordinære styremøte.

Vedtaket ble stemt fram av et flertall av styret — 7 mot 2 stemmer. Alle, med unntak av styreleder Odd Gunnar Ellingsen og eksternt styremedlem Anne Marit Mevassvik, stemte for forslaget fremmet av student og instituttillitsvalgt Josef Kayri.

Bakgrunnen for vedtaket er misnøyen ansatte ved IPS har mot Senter for psykisk helse, som er planlagt som et fellesbruk for NTNU og St. Olavs hospital.

NTNU

Bekymret for at nytt bygg ikke vil legge til rette for forskning og undervisning

Ønsker å stanse prosjekt

Prosjektet omtales som en viktig del av NTNUs samling av campus. Her skal en «sikre at utdanning, forskning og spesialisering innen helse og medisin optimaliseres» gjennom samlokalisering.

Men ansattrepresentantene i styret tror ikke bygget vil dekke behovene til de 144 ansatte og 1100 studenter ved instituttet.

«Styret ønsker prosjektet stanset frem til det eventuelt blir presentert en plan for hvordan kjerneaktivitetene til instituttet vil ivaretas på en måte som vil tilfredsstille absolutte minstebehov for at det skal kunne driftes på vanlig vis», står det videre i vedtaket.

«Dersom prosjektet fortsetter på tross av dette vedtaket, vil det være uten støtte eller samarbeid fra IPS».

Savner oppfølging

Vedtaket kommer som en følge av at styret opplever at instituttleder ikke har fulgt opp et tidligere vedtak i denne saken, ifølge instituttillitsvalgt Kayri.

Styret har tidligere vedtatt at de ikke lengre kan støtte prosessen med bygging av Senter for psykisk helse. Men det har ikke blitt fulgt opp av instituttleder Magne Arve Flaten, sier Kayri.

— En av instituttlederens oppgaver er å følge opp vedtak styret gjør. Det mener jeg ikke har blitt gjort i denne saken, sier Kayri.

Det er ikke instituttlederen enig i.

— Vedtaket som ble gjort i oktober fulgte jeg opp til styremøtet i desember, for å utrede konsekvensene av det tidligere vedtaket. I desember vedtok styret å medvirke i prosessen rundt SPH, og å avholde et ekstraordinært styremøte i februar som vi nettopp har avholdt. Så vedtaket i oktober er fulgt opp.

Men Flaten vedkjenner at det kan være en vanskelig posisjon å ha et styret som mener at prosjektet ikke bør bli noe av, mens andre i lederlinjen jobber for å virkeliggjøre prosjektet.

— Ifølge styringsreglementet er styret overordnet min stilling. Samtidig er dekanen min sjef. Blir det motstridende signaler, kan det være utfordrende.

PSYKISK HELSE

Klarsignal for senter for psykisk helse ved NTNU

Fire utfordringer

På torsdagens styremøte var representanter for Sykehusbygg, som står bak prosjektet, og NTNUs prosjektledelse for campussamlingen.

Der måtte de svare på kritikk fra styrerepresentantene som mener det nye bygget gjør at instituttet ikke kan driftes på en forsvarlig måte.

I møtet ønsket representantene å få vite hva som skulle til for at bygget ble stoppet.

— Slik prosjektet står i dag, kan vi ikke fungere på en forsvarlig måte. Bygget er for dårlig, og jeg mener at prosjektet må forkastes. Men vi blir ikke hørt i prosessen, sier Kayri.

Han har tidligere trukket fram fire punkter som problematisk med det nye bygget:

• Det blir bare ett undervisningsrom. Dette vil ikke være et auditorium, men et flatt gulv med plass til 200 studenter.

• Det er planlagt akuttmottak og sengeposter for alvorlig psykisk syke i samme bygg, og delvis med samme inngang, som studentaktivitet.

• Bruken av såkalte fleksilabber hvor flere deler på det samme dyre utstyret gjør at en vil miste mye av mulighetene til forskning.

• De ansatte er foreslått plassert i åpne kontorlandskap i en avlåst kontorfløy.