Tar opp sensuren på film og sender til studentene

Horten (Khrono): Bjørn Jensen er professor i teoretisk fysikk, utdanna fra Universitetet i Oslo (UiO). Han er ansatt på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og har ansvar for blant annet det første mattekurset alle ingeniørstudentene på Campus Vestfold må igjennom første studieår.

— Min instituttleder er i utgangspunktet professor på UiO og hadde fått med seg at man der har begynt å gi studentene en automatisk generert begrunnelse for karakter. Han utfordret meg på dette, forteller Jensen.

Tar opp mens han sensurerer

Jensen forteller at han i regelen bare gir muntlige begrunnelser på karakter fordi det er svært tidkrevende å skrive en god begrunnelse. Han har heller invitert studenter til samtale om karaktersettingen på sitt kontor og gjerne benyttet mye tid på hver enkelt kandidat.

— Hensikten har vært «skreddersøm» rettet mot hver enkelt kandidat slik at kandidaten kan lære av eksamen, altså vurdering for å fremme læring for den enkelte. Slik blir eksamen ideelt sett en mer integrert del av undervisningen. Læringsfremmede vurderingsformer i universitets- og høgskole-sektoren vektlegges av flere, sier han.

Instituttleders utfordring ga ham så noe han selv syntes var en god ide:

— Hva om jeg filmer min sensur av hver enkelt eksamen og sender videoopptaket til hver enkelt kandidat som begrunnelse for karakter?

Som sagt så gjort.

— I vår fikk alle førsteårs mattestudenter en slik begrunnelse ganske umiddelbart tilsendt etter at sensuren var falt, og det samme gjelder kontekandidatene nå i august, forteller Jensen og fortsetter:

— Det har ført til ett besøk på kontoret mitt og mange positive tilbakemeldinger fra kandidatene på epost. Tidligere kom det gjerne 10-15 kandidater på døra. Siden videosensur ikke tar vesentlig mer tid enn det tar å sensurere sparer jeg mye tid.  Jeg har tidligere ikke gitt mine studenter fasiten. Skal de ha begrunnelse og/eller klage måtte de komme og snakke med meg. Jeg brukte ofte en time eller mer når de kom på døra mi.  Hensikten min med en slik muntlig begrunnelse er jo igjen at studenten skal gå ut med bedre forståelse for faget, og da er det «skreddersøm» som gjelder.

— Veldig fornøyde studenter

— Du tar altså opp live mens du retter oppgavene som sensor?

— Ja, det er akkurat det jeg gjør. Vi har dessverre fortsatt eksamen på papir. Jeg skanner derfor først alle besvarelsene i kopimaskinen som sendes automatisk til meg som pdf-er på epost og så tar jeg opp all aktivitet mens jeg retter oppgavene elektronisk på iPad-en. Samtidig forklarer jeg hva hver enkelt kandidat har gjort rett og feil og hvordan det burde gjøres og hvorfor. Lengden på sensurene variere fra ca. 3 minutter for sterke besvarelser til omkring 15 minutter for svakere prestasjoner.

— Du skal være litt teknisk skolert og kanskje vant til multimediaverktøy for å få dette til uten å bruke mye ekstra tid?

— Ja, erkjenner det. Har jobbet med med multimediaverktøy i over 20 år, og bruker det også svært mye i undervisning. Det å finne ut av hvordan man enkelt kan lage video av sensur krever teknisk innsikt så vel som innsikt i tilgjengelige programvareløsninger. Jeg benytter iPad som «tavle» i sensuren, den samme «tavla» jeg benytter i forelesningene, sier Jensen.

— Jeg kunne f.eks. ikke fått dette til så enkelt som jeg klarer det nå for ett år siden. Årsaken er at Apple ganske nylig foretok endringer i sentral programvare fordi video blir et stadig mer populært format å bruke i mange sammenhenger. Men, en ting er å finne ut hvordan ting gjøres enklest, noe annet er å bruke en teknisk løsning, sier han. 

Jensen mener at hans løsning for iPad lett kan brukes av alle med et minimum av innsats. Blir både den tekniske og/eller tids-innstasen for høy blir løsningen uansett ikke brukt - anvendelighet er et nøkkelord for han. 

— Dette ble en svært praktisk, hurtig og grei løsning for meg, og tilbakemeldingene fra mine studenter er veldig positive. Så herved er ideen spredt videre til andre. De som er nysgjerrige på min konkrete tekniske løsning kan selvsagt bare ta kontakt for å få detaljene i oppsettet.

Ga bort fasiten sin

Tidligere i august skrev Khrono om NTNU-læreren som ga studentene fasiten til eksamen når sensuren hadde falt.

Amanuensis Trond Andresen fortalte at han hadde opplevd at flere og flere studenter ba om begrunnelse for å se om de lå på vippen mellom to karakterer, gjorde de var det mange som gamblet med å klage i håp om at de skulle vippe opp. 

I år har alle studenter fått tilsendt fasiten, og resultatet er så langt halvering av antall klager.

— I denne saken er det flere problemer. Den ene er at vi får en studentpolitisk trend som gjør at flere og flere studenter tror de må be om begrunnelse og må klage på karakteren sin, nærmest på autopilot. Jeg opplever at det her sløses med faglige ressurser, forklarte Andresen til Khrono og han la til:.

— På den andre siden tar verken lovverk eller studieadministrasjonen sentralt høyde for at på dette området er det store forskjeller på tekniske, matematisk og naturvitenskapelige fag på den ene siden og samfunnsfag og humaniora på den andre side, sier Andresen.

— Mangler innsikt

Andresen trakk også fram at han opplever at alle lovgivere og mange administrativt ansatte ser ut til å tro at alle eksamener som leveres er rene essays der man ikke kan sette to streker under ett svar. og som kjent er bedømmelsen av slikt av og til temmelig subjektiv, så klageretten er viktig. Mens politikeren og byråkraten kjenner lite til den typen fag hvor svarene er ganske lette å bedømme (teknologi, matematikk, naturvitenskap).

— Men slik er det jo ikke, og kontrasten mellom fagområdene gjør at vi burde tenkt praktisk og utformet lover og regler noe ulikt, sa han og la til:

— Den manglende innsikten i teknisk-naturvitenskapelig undervisning fra slike som bestemmer rammene for vår virksomhet, er et problem.

Ros fra Haugstad

Etter å ha lest utspillet fra Andresen, og med forbehold om at Khronos framstilling var dekkende, sa statssekretær Bjørn Haugstad i etterkant av oppslaget med Andresen at han umiddelbart tenkte at dette må være helt i tråd med det regjeringen har ønsket seg og fått tilslutning fra Stortinget på, gjennom Kvalitetsmeldingen.

— Vi ser jo at det mange steder er et for stort sprik mellom karakteren på vanlig eksamen og etter klager, og derfor har vi sagt at det skal bli obligatiorisk med gode sensorveiledninger. Dette handler jo også om rettssikkerheten til studentene, sier Haugstad, og legger til:

— Slik Andresens «løsning» er framstilt gjennom Khrono kan jeg ikke skjønne annet en at han legger opp til noe her som er omtrent i den retning vi ønsker oss. 

I Kvalitetsmeldingen som fikk sin tilslutning av stortinget før sommeren står det blant annet:

«Utfyllende veiledning til sensorene er et viktig virkemiddel for å ivareta studentenes rettssikkerhet. Systematisk bruk av sensorveiledning vil bidra til bedre kvalitetssikring av det fastsatte læringsutbyttet og til å redusere ulikhet i sensur mellom sensorer. De første rapportene fra nasjonal deleksamen viser at nettopp gode sensorveiledninger er ett av de viktigste suksesskriteriene for prosjektet så langt.»

Også i tråd med NSOs ønsker

Haugstad trekker også fram at Norsk studentorganisasjon er blant dem som har ønsket at alle studenter skal be om eller få begrunnelse, slik at de kan lære mer av eksamen og vite hva som gikk bra og hva som gikk dårlig på eksamen.

— Når studentene får løsningsforslaget kan de jo selv sammenligne sin egen besvarelse og dermed også få det læringsuytbyttet som NSO argumenterer med når de sier at alle studenter burde få begrunnelse for sin karakter, sier Haugstad.

Les også: Krever at alle får begrunnelse for karakter

Haugstad sa at han også hadde merket seg at Andresen har oppnådd en reduksjon i antall svakt begrunnede klager, og det jo også er en ønsket utvikling.

— Dersom dette fører til at færre studenter klager på eksamenskarakteren, så er det veldig bra. Vi ser at mange faglærere rundt omkring finner gode løsninger på de utfordringer vi beskriver, og det skal vi støtte opp om, sa Haugstad.