Studentene hans har fått fasiten som begrunnelse

Trond Andresen er amanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU i Trondheim. Han forteller om en eksplosjonsartet trend der flere og flere studenter ber om begrunnelse på eksamen, og at mange flere enn før velger å levere påfølgende klage.

— Og det gjelder også studenter som har gjort det bra, og på fag der det er et godt karaktersnitt, sier han og fortsetter:

— Jeg opplever at vi har fått en trend der studentene ber om begrunnelse og klager, ikke fordi de mener de er urettferdig behandlet eller det har skjedd en feil, men fordi de gambler på at de kanskje kan få en høyere karakter, sier Andresen, og han legger til:

— Men først ber de altså om begrunnelse for å finne ut av hvor nærme de kan være å få en bedre karakter. Tror de at de kanskje kan vippe opp ved å klage, ja så gjør flere og flere akkurat det.

Andresen er samtidig tydelig på at han ikke vil studentenes klagerett til livs, og han understreker at studenter selvsagt skal klage hvis de opplever at de er urettferdig behandlet eller at det må ha skjedd en feil.

Vil finne ut av om de ligger på «vippen»

Andresen mener fenomenet er spesielt mye utbredt på de fagområdene der man bruker en poengskala fra 0-100 når man sensurere, og der poengsummene i etterkant blir konvertert til en bokstavkarakter.

— Studentene vil ved å be om begrunnelse finne ut av om de ligger nærme poenggrensen for å få en bedre bokstavkarakter, og gjør de det så klager de, sier Andresen, og han legger til:

— Hadde man kunne operere med poengkarakter i stedet for å måtte konvertere poengsummene til en bokstavkarakter ville alle disse problemene vært borte.

For å illustrere situasjonen viser Andresen fram en anonymisert melding fra en av hans studenter:

«Hei Trond. Er i utlandet på internship og har begrensede muligheter til å ringe på dagtid. Hvis du kunne sendt meg prosentscoren min, så holder det for meg.»

— Og hen er ikke den eneste i samme gate, sier Andresen.

Dårlige løsninger

Andresen er altså så oppgitt over utviklingen at han har funnet sin egen løsning.

— Jeg har skrevet om dette tidligere, og sist for et år siden i Universitetsavisa, men føler at jeg snakker for døve ører hos NTNUs ledelse, så nå har jeg funnet min egen løsning, sier han og fortsetter:

— Jeg har altså sendt ut ut løsningsforslaget (fasiten) til alle studenter som tok eksamen. De som ba om begrunnelse fikk bare det samme. Studentene har jo selv kopi av hva de har svart og da kan de se hvor de har gjort feil og riktig, sier Andresen.

— I samfunnsfag og humaniora er det ikke slike fasitsvar, og det er enklere å forstå at studenter kan ha behov for en samtale med faglærer om begrunnelse og det er også lettere å forstå at man etter klage kan vippe flere karakterer både opp og ned.

Les også: Klagesaker - et dyrt og tidkrevende spill

Flere problemer

— I denne saken er det flere problemer. Den ene er at vi får en studentpolitisk trend som gjør at flere og flere studenter tror de må be om begrunnelse og må klage på karakteren sin, nærmest på autopilot. Jeg opplever at det her sløses med faglige ressurser, sier Andresen.

— På den andre siden tar verken lovverk eller studieadministrasjonen sentralt høyde for at på dette området er det store forskjeller på tekniske, matematisk og naturvitenskapelige fag på den ene siden og samfunnsfag og humaniora på den andre side, sier Andresen.

Han opplever at alle lovgivere og mange administrativt ansatte ser ut til å tro at alle eksamener som leveres er rene essays der man ikke kan sette to streker under ett svar. og som kjent er bedømmelsen av slikt av og til temmelig subjektiv, så klageretten er viktig. Mens politikeren og byråkraten kjenner lite til den typen fag hvor svarene er ganske lette å bedømme (teknologi, matematikk, naturvitenskap).

— Men slik er det jo ikke, og kontrasten mellom fagområdene gjør at vi burde tenkt praktisk og utformet lover og regler noe ulikt, sier han og legger til:

— Den manglende innsikten i teknisk-naturvitenskapelig undervisning fra slike som bestemmer rammene for vår virksomhet, er et problem.

Reagerte i 2016

Etter eksamen før sommeren i 2016 skrev Andresen en Ytring i Universitetsavisa om samme sak.

Han poengterte at i hans fag som, heter TTK4105 Reguleringsteknikk ble det levert 357 besvarelser, en strykprosent på rundt 10, og mange A-er og B-er. Et godt resultat i dette faget.

— Stor var min forbauselse da det etterpå hopet seg opp med ønsker om begrunnelse for karakteren, 84 i tallet. Dette er rekord. Og tilsvarende var det overraskende at hele 37 studenter etterpå klaget på sensuren, skrev Andresen da, og han forteller om samme trend året etter:

— Det typiske tallet for antall klager har ligget på 10-12 klager, her er det altså snakk om en 8-10 dobling ifjor, understreker han;

— Mens det altså ser ut til at vi i år er tilbake på «normalen».

Andresen forteller at han i 2016 valgte å fortelle studenter som ba om begrunnelse nøyaktig hvilken samla poengsum de hadde oppnådd og poengsummene de fikk for hvert delsvar.

— Dermed var det mange som regnet seg fram til hvor nærme de var å kunne rykke opp en bokstav ved en klage, sier Andresen.

Tre av 37 oppnådde endring

I 2016 forteller Andresen at det ble oppnevnt to nye sensorer slik det kreves, og disse to gikk gjennom klagene.

— Tre studenter fikk medhold og rykket opp en bokstav, de øvrige 34 beholdt karakteren fra første runde. Arbeidet med  ekstra sensur kostet instituttet ca. 20.000 kr, altså 6.600 kroner pr. student som fikk endret karakter. Dette er veldig dårlig bruk av ressurser, og av tid, mener Andresen.

Andresen har altså i år endret metode for begrunnelse radikalt. 

I tillegg fremmer han to andre løsninger som han selv innrømmer muligens er urealistiske men som Andresen mener er gode. I sin Ytring skriver han:

1. I teknologi- og realfag, hvor det er ganske lett å vurdere om et svar er korrekt eller ikke og det derfor er praktisk å sette poeng på deloppgaver, burde karakteren rett og slett vært den totale poengsum (0 - 100), uten å måtte konverteres til en bokstav. Da ville de aller fleste insentiver for å påføre NTNU dette ressurskrevende spillet forsvinne for studentene.
2. Universitetsloven og/eller forskrifter og/eller NTNUs praksis må endres slik at det ikke er så lett å slenge inn en klage. Hadde det vært opp til meg skulle studenter hatt en klage-kvote, slik at de må ha opptjent et visst antall samlede studiepoeng for å kunne klage på sensur i et eller annet fag. Dermed ville de vite at deres klage-adgang var en begrenset ressurs som de ikke måtte overforbruke.

Studenter som kunder

Andresen sier til Khrono i dag, og skrev i innlegget for et drøyt år siden, at han tror  politikere og utdanningsbyråkrater utformer lover og forskrifter på bakgrunn av forestillinger om at studentene nesten per definisjon er en undertrykt gruppe som må beskyttes mot faglærere.

— Det neste i dagens terminologi er vel at vi skal kalle studentene for våre «kunder», og kundene har jo som kjent alltid rett? Dermed blir karakteren bare betraktet som et innspill til første runde i en forhandlingsprosess, sier og skriver en oppgitt Andresen.

Les også: UiO i gang med automatisk begrunnelse av karakterer