Hovedtillitsvalgt Vera Berg sier at Forskerforbundet har advart mot eldrebølgen i mange år. Foto: Tove Lie
Hovedtillitsvalgt Vera Berg sier at Forskerforbundet har advart mot eldrebølgen i mange år. Foto: Tove Lie

Forskerforbundet ønsker seg flere seniordager

I dag har ansatte over 62 år rett til åtte dager fri med lønn. Forskerforbundet vil helst ha seks dager til. For å få folk til å stå lenger i jobb.

Publisert   Sist oppdatert

 — Det burde ikke komme som noe sjokk at mange faglig ansatte ved høgskolen vil gå av med pensjon i løpet av kort tid, sier Vera Berg (68), hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).Vera Berg tror noe av grunnen til at pensjonsbølgen tilsynelatende kommer overraskende på høgskoleledelsen er at mye av kreftene i lang tid har gått til fusjonsprosessen mellom høgskolene i Oslo og i Akershus. Nå har det gått opp for ledelsen at de står overfor en betydelig utfordring.

– Vi har sagt i mange år at noe må gjøres for å unngå at høgskolen blir tappet for ressurser når så mange slutter i løpet av få år. I den sammenheng er det viktig å se på seniorpolitikken, slik at man kan sikre seg at ikke altfor mange slutter samtidig, sier hun.

Ønsker flere seniordager

Hun mener at seniorpolitikken ved HiOA i det store og hele har vært god, men at det også er rom for forbedringer. Blant annet ønsker Forskerforbundet flere seniordager. I dag tilbyr høgskolen de ansatte over 62 år åtte dager tjenestefri med lønn per år, noe som er et minimum i Hovedtariffavtalen.  Avtalen åpner for lokale avtaler om inntil seks dager mer.

– Dette ville vært et viktig tiltak for å motivere seniorer til å stå lenger i arbeid. Det er også viktig at ledelsen tar vare på og fremmer lønnsopprykk for seniormedarbeidere, slik at motivasjonen for å fortsette øker. Det er viktig også for eldre medarbeidere å bli sett og få anerkjennelse, sier Berg

 Vi har sagt i mange år at noe må gjøres for å unngå at høgskolen blir tappet for ressurser når så mange slutter i løpet av få år.

Vera Berg
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet

Selv har Vera Berg jobbet i høgskolesektoren i  40 år, mange av disse årene som tillitsvalgt. Hun er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved HiOA fram til 1. august 2014.

Bør få beholde lønn

Når nesten 200 vitenskapelig ansatte er over 63 år og ventes å gå av med pensjon i løpet av få år, betyr det at høgskolen står foran en stor rekrutteringsjobb. Høgskolens mål er at flest mulig av de 200 som slutter skal erstattes av medarbeidere med førstekompetanse, først og fremst doktorgrad. Berg mener at det beste vil være en kombinasjon av å rekruttere disse medarbeiderne eksternt og å legge til rette for at egne medarbeidere kan utvikle førstekompetanse.

– Et viktig grep for å erstatte de som slutter vil være å tilby høgskolelektorer som søker stipendiatstillinger å beholde sin lønn. Det er veldig bra at høgskolen satser mye på stipendiater, men det ville gjort det adskillig mer attraktivt om en høgskolelektor slapp å gå ned i lønn for å skaffe seg førstekompetanse, sier hun.

Eldre professorer

I en undersøkelse som NIFU nylig gjorde for Forskerforbundet går det fram at universiteter og høgskoler står foran en historisk høy aldersavgang. Den viste også at gjennomsnittsalderen for professorer har økt med to år til 56,6 år i perioden fra 2001 til 2011.

– Dette er naturligvis en utfordring, men jeg tror det kommer til å gå seg litt til. Vi har fått et mye strammere løp nå, som gjør det mulig å bli professor-kompetent i yngre alder enn tidligere, sier hun.

Fint å kunne slutte gradvis

Jan Grund er en av disse professorene ved HiOA som nærmer seg 67 år, og altså en av de mange vitenskapelig ansatte som snart skal over i pensjonistenes rekker.

– Jeg er fornøyd med dagens situasjon der jeg har en 50 prosent stilling som jeg dels bruker til å holde forelesninger, dels til forske litt og dels til å være med i forskjellige prosjekter ved høgskolen, sier Grund.

Ved siden av denne rollen har han flere styreverv og rennes ned av foredragsforespørsler og spørsmål om å delta i fagpolitiske debatter. Han vet ennå ikke akkurat når han skal gi seg helt, for det kommer litt an på hva skolen og andre aktører ønsker. Han har ingen planer om å tre inn i pensjonisttilværelsen med det aller første.

Akkurat nå er han mest opptatt av at kulturministeren har sagt at hun vil følge opp forslaget om å etablere et kunnskapssenter for kultursektorforskning, som et utvalg han ledet kom med for en stund siden. Her ligger det mange spennende oppgaver som han vil engasjere seg i. Det dreier seg om å lage et senter som både kan forske og formidle slik at politikken på dette området blir mer kunnskapsbasert.

Han ser klart utfordringen med å rekruttere inn mange nye vitenskapelig tilsatte samtidig, når 68-generasjonen nå er på vei ut av akademia. 

Ingen bevisst rekrutteringspolitikk

– Den generasjonen som har bygget utdanningsinstitusjonene slik de er i dag forsvinner de nærmeste årene. Hittil har ikke institusjonene hatt noen bevisst rekrutteringspolitikk, men det er noe som nå tvinger seg fram, sier han.

– Hvert eneste fagområde må lage sin egen rekrutteringsstrategi. Man er nødt til å få de unge inn, samtidig som man lager fleksible avganger for de eldre, mener han og tror det er en fin måte å gi folk en litt løsere tilknytning på slutten av karrieren.

Stenger veien for yngre

– Vi må bryte litt med den gammeldagse måten ting har vært på hittil. De gamle holder på posisjonene sine, kan hende altfor lenge, og stenger dermed veien for yngre krefter. Slik samfunnet har utviklet seg har de unge i dag mange flere og spennende karriereveier enn akademia, så hvis man ikke er litt mer bevisst på dette er det rett og slett mange som kommer til å velge en annen vei - og det er ikke gitt at man i framtida vil kunne rekruttere de beste inn ved høgskoler og universiteter, sier Grund, som mener at doktorgradsrekruttering og gode stipendiatordninger er en vei å gå.

– Det er god ledelse å tenke rekruttering tidlig, sier han.