Journalistikk helt På Høyden

De siste ukene har sektoravisen På Høyden fra Bergen brukt store deler av sin tid på en svertekampanje mot en annen avis, Khrono. Dette bunner ut i en bekymring for at en eventuell sammenslåing med Khrono vil sørge for at den gode, kritiske journalistikken På Høyden bedriver vil bli utvannet, og at den lokale forankringen vil forsvinne.

Det argumenteres for at rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) nå fremover nærmest vil kunne gjøre som han vil, som en slags enerådende konge, uten at man har et media som vil trekke frem grumset og gi den belysningen eventuelle korrupsjonsskandaler og champagnefester trenger.

Denne bekymringen er forståelig, hadde bare På Høyden vært en avis som gjorde nettopp dette.

Til tross for at På Høyden er en avis som fikk den prestisjetunge prisen for god forskningsjournalistikk fra Vitenskapsakademiet i Stavanger i 2014, noe de fremviser i et stort banner på forsiden 4 år senere som et slags forsvar mot den pågående overtakelsen, er det lite på forsiden som minner om kritisk gravejournalistikk.

Nå vet jeg heller ikke kriteriene for god forskningsjournalistikk, men jeg tviler på at saker om morgenpils og at vikingene brukte undertøy av lin, type blått, gjør at de kommer helt opp i favorittsjiktet til ViN i år, til tross for at redaktør Hellesund sitter i juryen. Godt man har laurbær å hvile på.

Lokale debatter og kritiske lokale stemmer er viktig, som også Dag Hellesund i På Høyden, samt politisk redaktør i Bergens Tidende, Frøy Gudbransen, fremhever i sine nylige kommentarer. De har nok også rett i at totalt sett vil det bli mer fokus på den nasjonale funksjonen et sammenslått organ vil ha.

Dette betyr derimot ikke at man ikke kan ha en god lokal forankring. Khrono selv har jo mange saker som bare gjelder oslogryta. Det man derimot vil oppleve er en kvalitetsheving av begge felter, både den lokale og den nasjonale vinklingen et samlet organ vil kunne ha. Det vil også kunne sørge for en bedre kritisk journalistikk.

Her har, som Gudbransen nevner, På Høyden en lang vei å gå.

Man må også kunne si at vinklingen på de lokale nyhetene nok kan heves, det ser man allerede på forsiden. Av de siste ukers saker finner man tross alt mye lesning som man sikkert kunne hatt et litt mer kritisk blikk på før det ble publisert.

Den store kioskvelteren nå ser ut til å være reportasjen om strømbruddet i Bergen. Her ble jeg fra meg av bekymring da jeg kunne lese at noen ble innesperret i en heis. Hvem skulle trodd at heisene gikk på strøm? Heldigvis ble lettelsen desto større da jeg kunne lese at de innesperrede ikke bare kom seg trygt ut, men også at pumpene til fisketankene på Marineholmen ikke ble affektert. Godt er det, ellers hadde jeg nok ikke fått sove den natten.

Sannheten er den at Khrono nok heller gjør de en tjeneste ved å ta de inn under sine vinger. Istedenfor å frykte det nye burde På Høyden ta det som en gavepakke, og heller benytte tiden fremover på å sørge for at den lokale forankringen de etterlyser blir ivaretatt.

Jeg tviler på at sjefene i hovedstaden vil sende ut direktiver om at lokale gladsaker nå er forbudt, men heller være en ressurs for å få frem det grumset de mener så steilt er til stede på UiB.

Curt Rice, en mann som ikke alltid har vært like fornøyd med sakene i som kommer frem der, har nok rett i sine karakteristikker når han mener at Dag Rune Olsen vil få mer juling i Khrono enn i På Høyden. Han snakker av bitter erfaring.

​Innlegget er først publisert i På Høyden.