Digitalisering skaper muligheter
Digitalisering. Ved OsloMet handler ikke digitalisering først og fremst om teknologi. Det handler om å møte krav til endring og utvikling gjennom å bruke teknologi. Når det er hensiktsmessig, skriver Waaler og Seim ved OsloMet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dosentene Jan Storø fra OsloMet og Jon Arne Løkke fra Høgskolen i Østfold kritiserte i Khrono 13. mars satsingen på digitalisering i høyere utdanning. De uttrykker bekymring for at den skal overskygge solid faglig kompetanse og personlig formidling.
Det er det ingen grunn til.
Likevel, innspill som dette er viktige korrektiver i vårt arbeid. Det er flere elementer som er avgjørende for god kvalitet i forskning, undervisning og læring. Teknologi og digitale verktøy er ett av dem.
Det er ikke riktig at vi ikke tar utgangspunkt i profesjonenes og universitets samfunnsoppdrag, og studentenes behov. Ved OsloMet handler ikke digitalisering først og fremst om teknologi. Det handler om å møte krav til endring og utvikling gjennom å bruke teknologi. Når det er hensiktsmessig.
Digitalisering for utdanning og forskning skal tilpasses det studentene, samfunnet og myndigheter forventer og krever av oss. Målet er å øke kvaliteten på arbeidet vårt.
Vi digitaliserer ikke for digitaliseringens skyld, men for å øke kvaliteten på våre studietilbud og for å få best mulige betingelser for forskning, formidling og effektiv administrasjon.
Nina Waaler og Asbjørn Seim
Vi digitaliserer ikke for digitaliseringens skyld, men for å øke kvaliteten på våre studietilbud og for å få best mulige betingelser for forskning, formidling og effektiv administrasjon.
Derfor lanserte vi nylig en strategi for digital transformasjon. Brukernes behov skal ligge til grunn for våre tjenester og løsninger. Faglige og pedagogiske prioriteringer i forskning og utdanning skal styre vår teknologibruk. Og vi skal etterspørre og benytte kunnskap i dette utviklingsarbeidet.
Storø og Løkke uttrykker bekymring for at digitalisering vil gå ut over det faglige innholdet, og at underviseren skal miste den personlige kontakten med studentene.
Tvert imot har digitaliseringen et potensial til å styrke personlig formidling og gode relasjoner. Det er i aller høyeste grad fremdeles behov for den gode formidleren, den kreative underviseren og den engasjerte mentoren. Vi vil legge til rette for at disse egenskapene skal komme enda bedre frem og nå ut til flere ved hjelp av teknologi.
Riktig bruk av digitale verktøy og kommunikasjonsformer kan dessuten gjøre det mulig å ivareta den enkelte students og forskers behov enda bedre.
Storø og Løkkes inntrykk er at diskusjonene om digitalisering handler mest om form. Ja, digitalisering handler om form. Teknologiske løsninger kan forbedre læringsutbytte og effektivitet i undervisningen.
Et talende eksempel er bachelorprogrammet i radiografi på OsloMet. Etter at de utviklet og tok i bruk et nytt undervisningsopplegg som kombinerer fagressurser på nett og oppgaveløsning sammen med læreren i klasserommet, har strykprosenten på anatomieksamen sunket fra 35 % til 1,6 % på få år. Det finnes flere slike gode eksempler på OsloMet, drevet frem av engasjerte og dyktige fagfolk.
Selv om det er liten tvil om at slike undervisningsformer kan gi svært god læringseffekt, vet vi at terskelen for å legge om undervisningen kan være høy.
Men formen kan også hjelpe oss til å tenke nytt om innholdet. Forståelse av vår digitale verden og hvordan teknologi påvirker livene våre og måten vi arbeider på, er viktig for alle yrker uavhengig av fagområde og spesialisering. Dette får betydning for innholdet i våre studieprogrammer, slik at studentene kan utvikle sin digitale kompetanse. Det vil fremme læring og øke bevissthet om etiske og juridiske problemstillinger ved bruk av digital teknologi.
For å sette all den gode kunnskapen i system og hjelpe flere til å bli trygge på bruk av digitale verktøy i undervisningen, har vi opprettet læringslaben «DIGIN». Dette skal være en møteplass der undervisere kan få nye idéer, prøve og feile, lære og dele med andre undervisere. Ved å jobbe tett både med og på fakultetene, skal undervisere i de ulike fagmiljøene finne verktøyene som fungerer best for deres fagområder.
Hensynet til hvordan studentene lærer skal alltid stå i sentrum, med og uten bruk av digitale verktøy. Derfor bygger vi nå opp forskningsaktivitet for å se nærmere på effekten og betydningen av slike hjelpemidler.
Alle tiltak i vårt digitaliseringsarbeid har tydelig forankring i faktiske behov, og vi jobber tett med fagmiljøene for å avdekke utfordringer i undervisning og forskning som kan løses ved hjelp av teknologi. Digitalisering skal være en verktøykasse for problemløsning.
Dessuten er ikke dette en enten/eller-diskusjon. For bare få år siden var det legitimt å vise til at endring ikke var mulig fordi teknologien ikke var moden. Slik er det ikke lenger. De teknologiske mulighetene er uendelig mye større enn vår evne til å utnytte dem.
Det er det vi forsøker å gjøre noe med ved OsloMet. Vi ønsker at digitaliseringen skal bidra til å løse faglige utfordringer, dels i de perspektivene Storø og Løkke er opptatt av.
Forutsetningen er selvsagt at alle i organisasjonen er engasjerte og villige til å ta teknologien i bruk. Og at vi som arbeider med utvikling og implementering legger godt til rette for god og effektiv bruk.
Ved OsloMet frykter vi ikke digitaliseringen. Vår holdning er at den er et redskap for å skaffe virksomheten nye muligheter og redskap for å håndtere de kontinuerlige kravene om endring og utvikling.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!