Se hvem av rektorene som fløy mest og minst i 2022
Over 20 tonn CO2-ekvivalenter skiller de som fløy mest og minst av landets universitetsrektorer i 2022.
Rektorene Sunniva Whittaker (f.v.) ved Universitetet i Agder - og leder i Universitets- og høgskolerådet, Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet og Dag Rune Olsen ved Universitetet i Tromsø fløy mest i fjor.UiA / SIri Øverland Eriksen / Leikny Havik Skjærseth
80 tonn CO2-ekvivalenter. Det er de samlede klimagassutslippene fra alle flyreiser gjennomført av rektorene ved de ti norske universitetene i 2022, viser en beregning Khrono har gjort basert på rektorenes registrerte reiseregninger (se faktaboks).
I snitt blir det omtrent 8 tonn på hver rektor. Til sammenligning forårsaker en gjennomsnittlig nordmanns flyreiser ifølge forskningsinstituttet Cicero 0,7 tonn klimagassutslipp i året.
Nederst i saken kan du se oversikten over hvor universitetsrektorene fløy i 2022.
Det er stort sprik i rektor-feltet, fra 20 tonn fra den mest-reisende av dem, til mindre enn landssnittet for de to som reiser minst. Spriket er også tydelig når en ser hvor ofte rektorene er innom en flyplass.
Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet var på en reise hvor fly ble brukt som fremkomstmiddel på en eller flere strekninger over 50 ganger i fjor. Kollega Dag Rune Olsen i Tromsø hadde 40 turer hvor fly ble benyttet. I den andre enden av skalaen står Curt Rice med én tur til Brussel som eneste.
Kilde: Universitetenes reiseregninger, med unntak for Aasen som ikke leverer reiseregninger, men som har redegjort for flyreisene sine overfor Khrono. Se faktaboks for beregningsmetode.
Olsen med størst utslipp
De største utslippene er det, kanskje ikke overraskende, rektoren i Tromsø som står for. Dag Rune Olsens flyturer avga i 2022 klimagassutslipp på over 20 tonn CO2-ekvivalenter. Selv om det ikke er han som flyr oftest er det noen store utenlandsreiser som drar kraftig opp.
FAKTA
Slik har vi beregnet utslippene
Vi har tatt utgangspunkt i rektorenes reiseregninger for 2022. Unntaket er Petter Aasen, som ikke har levert reiseregninger.
I de tilfellene hvor reiseruten ikke har vært spesifisert og det ikke går direktefly, har vi antatt at korteste vei er valgt.
Reisene er lagt inn i ICAO sin utslippskalkulator som beregner C02-utslippene fra reisen.
I tillegg til CO2-utslippene er det også andre klimagassutslipp knyttet til flyreiser, i hovedsak fra kondensstripene. For å ta høyde for disse har vi lagt på 80 prosent på CO2-utslippene etter anbefaling fra Cicero.
— Det er en utfordring når klimagassutslippene blir høye, sier han.
Rektoren hadde ifølge reiseregningene ni utenlandsturer i 2022.
— Utenlandsturer følger med jobben hvis en skal være et universitet med et visst internasjonalt engasjement. I tillegg har vi campus på elleve forskjellige steder, og for veldig mange av dem er det ikke muligheter for andre kollektive reisemidler enn nettopp fly. Men det er klart at klimagassutslippene er en åpenbar negativ konsekvens av dette.
Men nedgangen i utslipp, og da spesielt fra utenlandsturer, handler ikke om at UiT har lavere internasjonale ambisjoner enn hva Universitetet i Bergen hadde under hans ledelse, sier han, selv om det har blitt færre utenlandsreiser enn planlagt.
— Vi har hatt et stort samarbeid med russiske institusjoner som vi hadde planer om å besøke da jeg troppet på, reiser det ikke ble noe av på grunn av krigen, sier Olsen.
Han legger til at de også forsøker å finne ut hvordan de skal organisere sitt europeiske engasjement.
— Det er en del reiser til Oslo for møter?
— Vi må være til stede i Oslo. Det er der politikerne og mange av de sentrale institusjonene ligger, og vi må bruke tid der dersom vi skal ivareta rammebetingelsene for institusjonen vår.
For selv om mye kan løses digitalt, er det ikke alltid ideelt.
— Det er ingen tvil om at digitale møter har avløst en del reiser, men en forutsetning for at det skal være en god ordning er at alle er digitalt til stede. Det prøver vi også å være veldig tydelige på, at alle må være til stede digitalt for å unngå at det blir en ubalanse.
— Burde de som inviterer til møtene vært bedre på å legge til rette her?
— Jeg synes både departementet, Norges forskningsråd og flere av de andre institusjonene har vært veldig flinke. Samtidig er det klart at ikke alle møter fungerer like bra digitalt, enten det er krevende møter eller en skal etablere nye relasjoner.
Høyt oppe på listen kommer også rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder. Hun er leder i Universitets- og høgskolerådet, og stort sett alle reisene hennes er relatert til dette vervet, opplyser universitetet.
En som reiser sjeldnere, men oftere er på langtur, er rektoren ved Universitetet i Oslo (UiO). For mens Olsen i Tromsø hadde over 30 innenlandsturer i 2022, klarte UiO-rektoren seg med to. Til gjengjeld var han ute i verden 13 ganger.
Svein Stølens flyreiser til blant annet London, Pisa og Tokyo sto for samlede klimagassutslipp på rett i overkant av ni tonn.
— Vi er internasjonalt orienterte og har sentrale posisjoner i flere allianser. I tillegg tenker jeg at vi har en viktig stemme ettersom jeg inviteres inn i en del sammenhenger, sier UiO-rektoren på telefon fra Svalbard.
Der er han med som kunnskapspartner når Skift - Næringslivets klimaledere besøker Longyearbyen.
— Jeg reiser fordi universitetet mener det er viktig for oss som universitet, og for den globale posisjoneringen. Jeg tror man skal huske at UiO er rangert som et av de beste i verden. I tillegg er vi engasjerte og har tydelige meninger, og er med det involvert i politikkutviklingen.
Han lister opp fjorårets reiser. To gjorde han på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, tre i kraft av å være styreleder i The Guild of European Research-Intensive Universities, fem som styreleder for den europeiske universitetsalliansen Circle U, og tre turer for å bidra i paneldebatter på internasjonale forskningspolitiske konferanser.
— Når departementet ber meg om å bidra i diskusjoner på vegne av dem i EU, stiller jeg, sier han.
Disse reiste minst
I den andre enden av skalaen er OsloMet-rektor Christen Krogh. Han hadde bare én utenlandstur i fjor, ifølge oversikten Khrono har fått. Da reiste han til Brussel i regi av Universitets- og høgskolerådet der de blant annet møtte EU-kommisjonen.
Krogh tiltrådte som rektor i mars i fjor, og sier han har prioritert å bruke tid internt og på universitetets nærmeste omland.
— Jeg vil nok komme til å reise mer framover. Når det er sagt, er jeg opptatt av bærekraft og miljø. Flyreiser skal avveies mot hva som oppnås med reisen, og er det hensiktsmessig å ikke reise, tar jeg det gjerne digitalt.
— Jeg reiser ekstremt lite, sier nylig avgått NMBU-rektor Curt Rice. Han hadde bare én flyreise i fjor. Også han dro til Brussel.
— Jeg kjenner jo på at NMBU er et bærekraftsuniversitet, og jeg vurderer reiser ganske nøye. Og jeg tenker at det er mange reiser som ikke gir betydelig gevinst. Livet er kort, ikke sant.
Også Rice sier han har prioritert å være til stede på universitet. Og legger til at han slipper å fly til Oslo, siden han bor der. Han kan bare ta trikken til arrangementer i hovedstaden.
Reisen med de største utslippene i 2022 gikk til Cape Town i forbindelse med The Guild sitt afrikainitiativ.
— Initiativet handler om hvordan vi kan utvikle kapasiteten på det afrikanske kontinentet for å møte fremtidige pandemier, klimakriser og så videre. For meg er akademia internasjonalt, og jeg er overbevist om at disse reisene er nyttige, sier Svein Stølen.
— Jeg reiser ikke på en reise jeg ikke mener er fornuftig og riktig. Det må balanseres. Jeg hadde ikke reist så mye om jeg var en ordinær forsker, men reisene er en særdeles sentral del av min oppgave som rektor, gitt de ambisjonene vi har om å være et ledende universitetet i Europa med tette koblinger til resten av verden.
Ingen reiseregninger, men syv flyturer
Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Petter Aasen, ser ved første øyekast ut til ikke å ha reist i det hele tatt i 2022. Uten en eneste levert reiseregning i 2022 kan man tenke seg at rektoren har isolert seg i sørøst, men det stemmer ikke helt.
— Joda, jeg har flydd. Noe av det er bestilt gjennom reisebyrå og belastet rektors konto, og noe har jeg betalt selv uten å skrive reiseregninger, innrømmer Aasen.
— For jeg skriver fremdeles ikke reiseregninger. Jeg prioriterer heller å bruke de ledige stundene jeg har til å skrive faglige ting enn reiseregninger.
På husken ramser han opp sju flyturer i 2022, tre til Brussel, to til Stockholm, en til Irland og en til Danmark. Totale utslipp ender på 3,8 tonn.
— Jeg prøver å begrense reisingen, men noe blir det jo.
USN-rektoren er viden kjent for å kjøre rundt i sin private bil når han skal forflytte seg mellom de forskjellige campusene som utgjør universitetet. Til sammen anslår han at det blir 25.000 kilometer med bil i embets medfør i året, men også her forsøker han å begrense seg.
— Både av klimahensyn, men også for å benytte tiden effektivt, er digitale møter et viktig virkemiddel. Samtidig er det behov for å ha fysiske møter, sier Aasen.
Spesielt gjelder det de større møtene med andre universiteter.
— Det handler om å finne en balanse her som i resten av livet. Det ville vært helt ødeleggende for oss om vi hadde isolert oss, og jeg tror det er spesielt viktig for oss som et regionalt forankret universitet å ha internasjonale relasjoner for å sikre at vi er på merket kvalitetsmessig.
Endringslogg 24/4 kl. 10.11: Lagt til at stort sett alle reisene til Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder er relatert til vervet hennes som leder i Universitets- og høgskolerådet.
Hit fløy de i 2022
Rektor
Reisemål
CO2-ekvivalenter i kilo
Margareth Hagen, UiB
Brussel
537,8
Barcelona og Geneve
841,3
Oslo
188,3
Oslo
188,3
Oslo
188,3
Oslo
188,3
Lisboa
1039,7
Bologna
873,7
Arendal
160
Oslo
188,3
Tromsø
445,3
Oslo
188,3
Brussel
537,8
Dubrovnic
781,4
Oslo
188,3
Oslo
188,3
Brussel og Oslo
685,8
Uppsala
376,9
Oslo og Uppsala
292,1
Stavanger
120,8
Oslo
188,3
Oslo
188,3
Oslo
188,3
Anne Borg, NTNU
Oslo
206,6
Oslo
206,6
Oslo
206,6
Oslo
103,7
Oslo
206,6
Oslo
206,6
Mo i Rana
236,2
Oslo
206,6
Gjøvik
103
Warzawa
781,7
Bergen
252,9
København
447,5
Oslo
206,6
Oslo
206,6
Ålesund
190,1
Gjøvik
206,6
Oslo
206,6
Kongsberg
103,7
Arendal
284
Trondheim
206,6
Oslo
206,6
Tromsø
338,4
Oslo
103,7
Ålesund
190,1
Oslo og Stavanger
378,5
Brusssel og Gøteborg
744,5
Oslo
206,6
Brussel
639,7
Oslo
206,6
Oslo, København og Aachen
854,3
Berlin
414,7
Svein Stølen, UiO
London
400,7
Brussel
456,5
Budapest og Stockholm
558,9
Leiden
399,2
Brussel
456,5
Pisa
546,8
Bergen
188,3
Stavanger
203,8
Tokyo
1441,4
Krakow
418,7
Dublin
442,4
Cape Town
2201,6
Paris
481,3
Praha/Berlin
653,4
Paris
481,3
Dag Rune Olsen, UiB
Mo i Rana
307,1
Oslo
402,7
Alta
132,3
Kirkenes
245,9
Bergen
445,3
Alta og Kirkenes
280,4
Alta
132,3
Oslo
402,7
Narvik og Oslo
468,9
Bodø
217,4
Bodø
217,4
Narvik og Harstad
176,8
Harstad
159,1
Oslo
402,7
Oslo
402,7
Ilulissat
1419,3
Oslo
402,7
Lonyearbyen, Svalbard
348,7
Oslo
402,7
Paris
911,3
Lisboa
774
Hull
411,8
Alta
132,3
Mo i Rana
307,1
Arendal
579,8
Kabelvåg
312,5
Oslo
402,7
Brussel
859,1
Oslo
402,7
Reykjavik
937,8
Umeå
389,3
Bodø
164
Oslo
200,9
Stavanger
606,4
St. John's og Fogo Island, Canada
2612,9
Alta
132,3
Oslo
402,7
Montreal
1921,3
Oslo
402,7
Mo i Rana
667,4
Alta
132,3
Sunniva Whittaker, UiA
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
88,6
Budapest
652,7
Oslo
177,1
Myttilene, Hellas
922,3
Oslo
177,1
Bergen
160
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo og Bergen
182,7
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo og Bergen
182,7
Bergen
160
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Brussel
575,3
Oslo
177,1
Oslo
88,6
Oslo
177,1
Oslo
177,1
Frankfurt og Paris
779
Oslo
177,1
Brussel
536,2
Oslo
177,1
Stockholm
375,1
Oslo
177,1
Trondheim
398,9
Curt Rice, NMBU
Brussel
456,5
Hanne Solheim Hansen, Nord*
Steinkjer
125,8
Oslo
328
Stokmarknes
118,1
Oslo
267,7
Bodø
251,6
Bodø
251,6
Oslo
206,6
Bodø
251,6
Bodø
251,6
Steinkjer
125,8
Reykjavik
897,1
Oslo
267,7
Oslo
266,9
Oslo
267,7
Steinkjer
125,8
Brussels
724,1
Brest
873,9
Bologna
1059,5
Bodø
125,8
Bodø
251,6
Steinkjer
125,8
Nesna
162,9
Arendal/Kristiansand
284
Levanger
125,8
Bodø
125,8
Kosice
682,2
Steinkjer
125,8
Bodø
125,8
Oslo
206,6
Steinkjer
125,8
Bodø
125,8
Portland Maine, USA
2460,8
Bodø
125,8
Andenes
292,5
Bodø
125,8
Bergen
252,9
Steinkjer
125,8
Oslo
328
Bodø
125,8
Tromsø
338,4
Mo i Rana
236,2
Bodø
125,8
Bodø
125,8
Narvik og Mo i Rana
173,7
Nesna og Bodø
162,9
Levanger og Bodø
251,6
Bodø og Levanger
251,6
Stjørdal og Bodø
251,6
Bodø og Saltstraumen
251,6
Bodø
251,6
Bodø
251,6
Klaus Mohn, UiS
Oslo
203,8
Oslo
203,8
Oslo
101,5
Volda
435,2
Oslo
203,8
Oslo og Bergen
154,4
Oslo
203,8
Brussel
707,4
Oslo
101,5
Oslo
203,8
Oslo
101,5
Oslo
199,8
Molde
274,5
Oslo
203,8
Bergen
60,5
Porsgrunn
227,2
Oslo
101,5
Bergen
120,8
Petter Aasen, USN
Brussel
456,5
Brussel
456,5
Brussel
456,5
Stockholm
198
Ålborg
133,9
Stockholm
198
Dublin
442,4
Christen Krogh, Oslomet
Bergen
188,3
Brussel
456,5
Kilde: Rektorenes reiseregninger, med unntak av Petter Aasen som ikke leverer slike, men ramset opp reiser på husken. <br>*Det ser kanskje litt rart ut at Nord-rektoren har levert reiseregninger til Bodø, men hun er hjemmehørende ved campus Steinkjer.<br>I tilfeller hvor turer til samme sted viser forskjellig utslipp er forklaringen at et annet fremkomstmiddel enn fly ble brukt på en av strekningene.
Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.
Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
— Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.
Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).
— Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.
Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.
— Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.
LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.
— Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.
Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.
Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.
I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.
Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.
UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.
— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.
Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.
Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.
Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.
UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.
Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.
– Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.
Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.
Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.
— Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.
Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.
Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.
Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.
De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.
Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.
Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.
Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.
Nyeste artikler
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Skal drøfte omdømme- og merkevarebygging
Rektor Haanes advarer mot politisk styrt nedstemthet
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024