Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold
Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold

Sats på undervisning for å heve kvaliteten og for å fremme likestilling

Undervisning. Det ligger an til en kraftig reduksjon i tid til undervisning ved flere fakulteter ved OsloMet. Vi vil på det sterkeste advare mot de negative konsekvensene dette vil ha, skriver OsloMet-ansatte.

Publisert   Sist oppdatert

Undervisning av høy faglig kvalitet som setter våre studenter i stand til å møte samfunnets forventning, er avgjørende for OsloMets posisjon som profesjonsuniversitet. Hvilken verdi undervisning tilskrives, har betydning både for studentenes læring og utvikling, og for de tilsattes arbeidsforhold, utviklings- og kvalifiseringsmuligheter.

Det å utvikle god undervisning som møter studentene der de er, og som gir dem et solid grunnlag for videre læring, blant annet gjennom studentaktive læringsformer, tar ofte langt mer tid enn den enkelte underviser får avsatt av tid i sitt årsverk. Ved OsloMet brukes «arbeidsplaner», som legger føringene for hvor mye tid hver enkelt ansatt kan bruke på undervisning og pedagogisk fornyelse. Man har et system med faktorerer hvor hver arbeidstime ganges opp med en gitt faktor. En faktor på 4 betyr at for hver undervisningstime kan den enkelte lærer bruke 3 timer til forberedelser og pedagogisk fornyelse. Nå ligger det an til at faktoren for forelesninger skal reduseres fra faktor 4 til 3, samt en rekke andre nedjusteringer som vil innebære at tiden som avsettes til undervisning og veiledning kuttes kraftig. Forslaget ble lagt frem for det sentrale IDF 5.desember.

Systemet med arbeidsplaner har vært gjenstand for diskusjon og høring i forbindelse med at et arbeidsutvalg skulle se på praksis og foreslå endringer. Når det arbeidsutvalget la frem sin rapport i august i år ble anbefalt at saken skulle «sendes på høring på vanlig måte» og, for øvrig, at det var «viktig at fakultetene legger opp til brede prosesser på instituttnivå og blant ansatte før høringsuttalelse leveres» (s. 30, Arbeidsutvalget, Stuttrapport). Saken om faktorer har ikke fått en bred demokratisk prosess, slik utvalget anbefalte.

Det krever lange arbeidsdager, stå-på-vilje og et brennende engasjement for å få til god undervisning.
Åsmund Hermansen, Erika Gubrium, Oddbjørg Skjær Ulvik
Ansatte ved OsloMet

Allerede innenfor dagens rammer holder det hardt å utvikle gode læringsformer. Dermed drives i dag mye pedagogisk utvikling på bekostning av egen forskning og fritid. Vi vil fremheve at en beslutning om å redusere tiden avsatt til undervisning er av stor strategisk betydning for OsloMet som en ledende utdanningsinstitusjon – undervisning av høy fagligkvalitet kan ikke basere seg på frivillighet og enkelt ansattes villighet til å ofre fritid og forskningstid. Det må settes av tilstrekkelig tid og vi som faktisk vet hvor «skoen trykker» må få mulighet til å bli hørt.

Vi vil derfor peke på noen aspekter det er viktig at OsloMet vurderer:

Økt ulikhet og svekket likestilling: Mindre tid avsatt til undervisning vil skape utilsiktede ulikheter. Slike endringer vil trolig bidra til å reprodusere ulikheter mellom kjønn og faggrupper. De tilsatte som har mye undervisning vil få en urimelig stor arbeidsbelastning, som hindrer forskningsaktivitet. Dette vil også være et aktivt hinder for kvalifisering og opprykk, og det vil trolig slå sterkest ut for kvinner, fordi det er de som i størst grad underviser.

Saken trenger en utredning om konsekvenser for forskning. Vi er ganske sikre på at en reduksjon i faktorer ikke vil frigjøre tid til forskning. Det vil tvert imot svekke forskningsaktiviteten ved OsloMet, for store grupper. Undervisningsforberedelser tar nemlig tid, uavhengig av uttelling man får i form av forbredelsestid.

Svekket studiekvalitet: OsloMet setter i gang storsatsningen «Den gode studentopplevelsen» fra 1. januar 2020 og en av hovedmålsettingen med satsningen er å øke studentenes opplevelse av faglig kvalitet og trivsel ved å heve kvaliteten på undervisningen. En slik satsning ønsker vi svært velkommen! Fokus på utdanningskvalitet og godt pedagogisk funderte undervisningsformer, for å bedre studentopplevelsen, og ikke minst læringsutbyttet, bør være regelen heller enn unntaket.

Samtidig møter vi som tilsatte et sterkere press om å publisere og søke eksterne midler. En reduksjon i undervisningsfaktorer vil derfor merkes kraftig for de som underviser mye. Ambisjoner om videre pedagogisk utvikling må legges på hylla dersom rammene vi må jobbe innenfor endres. Det er dessverre ikke mulig å jobbe for «den gode studentopplevelsen» på sparebluss. Det krever lange arbeidsdager, stå-på-vilje og et brennende engasjement for å få til god undervisning. Derfor vil en reduksjon i faktorer også fungere demotiverende for pedagogisk utviklingsarbeid.

Mindre ressurser til veiledning: Dersom tidene til veiledning blir redusert vil dette gå utover våre masterstudenter. Masteroppgaven utgjør et av de viktigste elementene i masterstudiene. En reduksjon av tiden avsatt til veileding utgjør en betydelig forringelse av studentenes mulighet for læring og utvikling gjennom masteroppgaven.

Faktorer for undervisning skal snart vedtas. Vi oppfordrer rektor Curt Rice til å sikre gode rammebetingelser for undervisning og pedagogisk utviklingsarbeid, og å sikre at det ikke skapes nye strukturelle hindre for likestilling.