Statsråd foreslår registreringsplikt for lederes økonomiske interesser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut på høring et forslag til veiledende sentrale retningslinjer for en registreringsordning for statlige ansattes økonomiske interesser og verv.

I høringsbrevet, som har svarfrist 25.januar 2018, heter det at «registreringsplikt vil i utgangspunktet særlig være aktuelt for ansatte i ledende eller særlige uavhengige stillinger.»

Statssekretærer og politiske rådgivere pålegges registreringsplikt som følge av dette. Departementsråder og toppledere i statlige virksomheter vil også typisk omfattes, heter det i departementets forslag.

Usikkert med professorer

Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i KMD viser til at dette er et høringsforslag, og at det dermed er for tidlig å si om professorer og andre vitenskapelige stillinger regnes som «særlig uavhengige stillinger», og dermed blir omfattet av registreringsplikten, eller om det heller vil gjelde rektorer, dekaner og styreledere i universitets- og høgskolesektoren.

— Dette vil avhenge av de vilkårene som stilles i de endelige retningslinjene. I henhold til forslaget skal virksomhetene gjøre en konkret vurdering av om deres ansatte har funksjoner og oppgaver som innebærer at de kan komme i en lojalitets- og interessekonflikt. I slike tilfeller kan registrering være aktuelt, sier hun, og legger til:

— Det er imidlertid ikke slik at registreringsplikten skal gjelde for bestemte stillingskategorier. Vurderingen av om en ansatt skal komme inn under registreringsordningen ligger i følge høringsforslaget til den enkelte statlige virksomhet, og ikke sentralt i departementet.

Les også: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål

Kan pålegges registrering

Statssekretæren mener at det ikke bare vil være snakk om en frivillig ordning for den enkelte arbeidstaker.

— Høringsforslaget innebærer at en registreringsordning kan innføres. Dersom dette gjøres, kan bestemte ansatte pålegges registrering av økonomiske interesser og verv i juridiske personer med økonomisk formål, sier hun.

Videre viser hun til at det må gjøres en konkret vurdering av hva som omfattes av registreringsplikten i ulike virksomheter, avhengig av om den økonomiske interessen kan utløse lojalitets- eller interessekonflikter.

— Potensielle økonomiske interesser, for eksempel opsjoner, kan i noen tilfeller omfattes, sier hun.​

Kunnskapsdepartementet ikke klare

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf L. Larsen, kunne mandag ikke si noe om hva forslaget kan ha å si for universitets- og høgskolesektoren:

— Forslag til veiledende retningslinjer er akkurat sendt på høring og høringsfristen er 25. januar. Departementet har behov for å sette seg inn forslaget før vi tar stilling til ulike sider av det og avgir høringsuttalelse, sier han.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sa til Khrono tidligere i høst at han er fornøyd med at mange universiteter og høgskoler har registre over sidegjøremål, blant annet har NTNU og Universitetet i Bergen offentlig tilgjengelige registre, mens Universitetet i Oslo har et som ikke er offentlig. Men han var skeptisk til et sentralt register.

Les også: Haugstad skeptisk til sentralt register

— Jeg mener det er bra at de aller fleste av våre underliggende virksomheter har etablert systemer der man registrerer tilsattes sidegjøremål og bierverv. Vi mener det er viktig å sikre åpenhet og tillit til vitenskapelig ansattes uavhengighet, og hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter, sa han

Les også: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål

— Det er viktig at det er åpenhet i, og tillit til, offentlig forvaltning. Nå sender vi et forslag om nye retningslinjer for åpenhet om statsansattes økonomiske interesser på høring, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding, og legger til:

— Forslaget vil kunne gi mer gjennomsiktighet og forebygge interessekonflikter overfor ansatte i staten.

Vurderingen av om en ansatt skal komme inn under registreringsordningen ligger ifølge høringsforslaget til den enkelte statlige virksomhet, og ikke sentralt i departementet.

En reaksjon

Riksrevisor Per Kristian Foss problematiserte at offentlige virksomheter ikke risikovurderer sidegjøremål under fremleggingen av Dokument 1 i midten av november. Nå vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjøre noe med det.

​Les også: Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål

Forslaget innebærer at det blir opp til den enkelte institusjonen om den vil etablere en slik registreringsordning, hvilke ansatte som skal omfattes og hvilke opplysninger som skal registreres, ifølge pressemeldingen.

For de fleste ansatte og flertallet av statlige virksomheter vil de ordinære habilitetsreglene i forvaltningsloven og etiske regler i staten være tilstrekkelige for å ivareta arbeidsgiverens behov.

— Høy tillit til statsforvaltningen og den enkelte statlige virksomhet er helt vesentlig. Det bør ikke kunne stilles spørsmål ved om enkelte ansatte har bindinger eller særinteresser. Dette kan vi forebygge med den nye registreringsordningen, sier statsråd Sanner.

Les også: Flere saker i Khrono om sidegjøremål