Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner under et besøk på NTNU. Foto: NTNU

Statsråd foreslår registreringsplikt for lederes økonomiske interesser

Sidegjøremål. Rektorer og dekaner, og «ansatte i særlige uavhengige stillinger», kan bli pålagt å registrere alle sine økonomiske interesser og verv i et åpent register, hvis Jan Tore Sanners forslag går igjennom.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut på høring et forslag til veiledende sentrale retningslinjer for en registreringsordning for statlige ansattes økonomiske interesser og verv.

I høringsbrevet, som har svarfrist 25.januar 2018, heter det at «registreringsplikt vil i utgangspunktet særlig være aktuelt for ansatte i ledende eller særlige uavhengige stillinger.»

Statssekretærer og politiske rådgivere pålegges registreringsplikt som følge av dette. Departementsråder og toppledere i statlige virksomheter vil også typisk omfattes, heter det i departementets forslag.

Usikkert med professorer

Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i KMD viser til at dette er et høringsforslag, og at det dermed er for tidlig å si om professorer og andre vitenskapelige stillinger regnes som «særlig uavhengige stillinger», og dermed blir omfattet av registreringsplikten, eller om det heller vil gjelde rektorer, dekaner og styreledere i universitets- og høgskolesektoren.

Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i KMD. Foto: Torbjørn Tandberg

— Dette vil avhenge av de vilkårene som stilles i de endelige retningslinjene. I henhold til forslaget skal virksomhetene gjøre en konkret vurdering av om deres ansatte har funksjoner og oppgaver som innebærer at de kan komme i en lojalitets- og interessekonflikt. I slike tilfeller kan registrering være aktuelt, sier hun, og legger til:

Vurderingen av om en ansatt skal komme inn under registreringsordningen ligger ifølge høringsforslaget til den enkelte statlige virksomhet, og ikke sentralt i departementet.

Kristin Holm Jensen

— Det er imidlertid ikke slik at registreringsplikten skal gjelde for bestemte stillingskategorier. Vurderingen av om en ansatt skal komme inn under registreringsordningen ligger i følge høringsforslaget til den enkelte statlige virksomhet, og ikke sentralt i departementet.

Les også: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål

Kan pålegges registrering

Statssekretæren mener at det ikke bare vil være snakk om en frivillig ordning for den enkelte arbeidstaker.

— Høringsforslaget innebærer at en registreringsordning kan innføres. Dersom dette gjøres, kan bestemte ansatte pålegges registrering av økonomiske interesser og verv i juridiske personer med økonomisk formål, sier hun.

Videre viser hun til at det må gjøres en konkret vurdering av hva som omfattes av registreringsplikten i ulike virksomheter, avhengig av om den økonomiske interessen kan utløse lojalitets- eller interessekonflikter.

— Potensielle økonomiske interesser, for eksempel opsjoner, kan i noen tilfeller omfattes, sier hun.

Kunnskapsdepartementet ikke klare

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf L. Larsen, kunne mandag ikke si noe om hva forslaget kan ha å si for universitets- og høgskolesektoren:

— Forslag til veiledende retningslinjer er akkurat sendt på høring og høringsfristen er 25. januar. Departementet har behov for å sette seg inn forslaget før vi tar stilling til ulike sider av det og avgir høringsuttalelse, sier han.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sa til Khrono tidligere i høst at han er fornøyd med at mange universiteter og høgskoler har registre over sidegjøremål, blant annet har NTNU og Universitetet i Bergen offentlig tilgjengelige registre, mens Universitetet i Oslo har et som ikke er offentlig. Men han var skeptisk til et sentralt register.

Les også: Haugstad skeptisk til sentralt register

— Jeg mener det er bra at de aller fleste av våre underliggende virksomheter har etablert systemer der man registrerer tilsattes sidegjøremål og bierverv. Vi mener det er viktig å sikre åpenhet og tillit til vitenskapelig ansattes uavhengighet, og hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter, sa han

Les også: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål

— Det er viktig at det er åpenhet i, og tillit til, offentlig forvaltning. Nå sender vi et forslag om nye retningslinjer for åpenhet om statsansattes økonomiske interesser på høring, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding, og legger til:

— Forslaget vil kunne gi mer gjennomsiktighet og forebygge interessekonflikter overfor ansatte i staten.

Vurderingen av om en ansatt skal komme inn under registreringsordningen ligger ifølge høringsforslaget til den enkelte statlige virksomhet, og ikke sentralt i departementet.

En reaksjon

Riksrevisor Per Kristian Foss problematiserte at offentlige virksomheter ikke risikovurderer sidegjøremål under fremleggingen av Dokument 1 i midten av november. Nå vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjøre noe med det.

Les også: Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål

Forslaget innebærer at det blir opp til den enkelte institusjonen om den vil etablere en slik registreringsordning, hvilke ansatte som skal omfattes og hvilke opplysninger som skal registreres, ifølge pressemeldingen.

For de fleste ansatte og flertallet av statlige virksomheter vil de ordinære habilitetsreglene i forvaltningsloven og etiske regler i staten være tilstrekkelige for å ivareta arbeidsgiverens behov.

— Høy tillit til statsforvaltningen og den enkelte statlige virksomhet er helt vesentlig. Det bør ikke kunne stilles spørsmål ved om enkelte ansatte har bindinger eller særinteresser. Dette kan vi forebygge med den nye registreringsordningen, sier statsråd Sanner.

Les også: Flere saker i Khrono om sidegjøremål

Fakta

Forslag til retnings-linjer for ansattes økonomiske interesser

Kommunal- og moderniserings-departementet sender forslag til veiledende sentrale retningslinjer for registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser på høring med frist 25. januar 2018.

I forslaget til de nye retningslinjene ligger blant annet:

  • Registreringsplikt vil i utgangspunktet særlig være aktuelt for ansatte i ledende eller særlige uavhengige stillinger.
  • Statssekretærer og politiske rådgivere pålegges registreringsplikt som følge av dette.
  • Departementsråder og toppledere i statlige virksomheter vil også typisk omfattes.
  • Det er særlig økonomiske interesser i form av investeringer eller pengeplasseringer i bestemte selskaper, og som utgjør en verdi på mer enn 50.000 kroner det er aktuelt å registrere.
  • Det er en forutsetning at investeringen er på et livs- eller samfunnsområde som kan medføre risiko for interesse- eller lojalitetskonflikt med arbeidsgivers legitime interesser.
  • Registrerte opplysninger om statsansattes økonomiske interesser vil være omfattet av offentlighetsloven, og åpne for innsyn.
  • De statsansattes verv i organisasjoner og lignende skal ikke ha registreringsplikt.

Kilde: Høring - forslag til veiledende retningslinjer for registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS