Skeptisk til å lage sentralt register over bi-jobbing

PublisertTorsdag, 21. september 2017 - 6:12-OppdatertTorsdag, 21. september 2017 - 9:55
Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet mener det er viktig å sikre åpenhet og tillit til vitenskapelig ansattes uavhengighet, og hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter. Foto: Siri Øverland Eriksen
Sidegjøremål. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er skeptisk til et sentralt register over hva slags jobber og gjøremål de ansatte ved universiteter og høgskoler har på si.

Riksrevisjonen vil ha bedre oversikt over sidegjøremålene som ansatte ved universiteter og høgskoler har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter.

Derfor har Riksrevisjonen undersøkt hva slags oversikt institusjonene har over sidegjøremålene, og resultatet blir offentliggjort i oktober i Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1.

Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si

Riksrevisjonen framhever Norges handelshøyskole (NHH) som en modell og mener at alle universiteter og høgskoler burde ha slike registre.

Ser problemer med sentralt register

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er fornøyd med at mange universiteter og høgskoler har registre over sidegjøremål, blant annet har NTNU og Universitetet i Bergen offentlig tilgjengelige registre, mens Universitetet i Oslo har et som ikke er offentlig.

— Jeg mener det er bra at de aller fleste av våre underliggende virksomheter har etablert systemer der man registrerer tilsattes sidegjøremål og bierverv. Vi mener det er viktig å sikre åpenhet og tillit til vitenskapelig ansattes uavhengighet, og hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter, sier han.

Er det aktuelt å etablere et sentralt register over sidegjøremål?

—Når det gjelder et sentralt register for dette, så er vi mer skeptiske. En grunn til det, er at utveksling av data som virksomheten selv samler inn og data som tilsatte selv innberetter, kan være i strid med personopplysningsloven. Det er noe vi i tilfelle må vurdere grundig. Vedlikehold av en slik database kan også bli en utfordring, sier Haugstad.

Tillit vs kontroll

Han understreker at det generelt er positivt at vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler også er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten.

— Men det klart at det enkelte ganger kan representere et dilemma. På den ene siden ønsker vi at vitenskapelig ansatte skal arbeide tett med næringsliv og samfunnet for øvrig; på den annen side må vi passe på interessekonflikter, sier han.

— Samtidig er det viktig at vi baserer oss på en grunnleggende tillit til at norske vitenskapelige ansatte har integritet og sunn fornuft. Dette handler dermed vel så mye om å demonstrere god praksis for omverdenen for å unngå grunnlag for spekulasjoner, som det handler om kontroll av vitenskapelige ansatte, sier han videre.

Riksrevisjonen ønsker registre

Riksrevisjonen har gjort sin undersøkelse om sidegjøremål i universitets- og høgskolesektoren som en del av arbeidet med revisjon av institusjonenes regnskaper for 2016.

Avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen besøkte styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6. september. Han opplyste at Riksrevisjonen har fått svar fra alle institusjonene og at svarene stort sett var tilfredsstillende.

— Det er et par som har lagt seg i selen, spesielt NHH og også Universitetet i Oslo. NHH har det beste systemet, som bør være modellen. Vi håper at hele sektoren vil gå inn på dette etter stortingsbehandlingen av Dokument 1, sa han på møtet.

Bjørn Haugstad viser til at Riksrevisjonens rapport fortsatt er unntatt offentlighet, og at han derfor ikke kan kommentere den.

— Før Riksrevisjonen gjør den offentlig, så blir det feil av oss å si noe om innholdet, men vi vil vurdere oppfølging og videreformidle Riksrevisjonens vurderinger til sektoren når rapporten legges fram, sier han.

Stortinget reagerte

Kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget tok opp spørsmålet om ansattes sidegjøremål, eller bierverv, i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens Dokument 1 for året 2011-12.

Det skjedde etter at Riksrevisjonen hadde foretatt en omfattende kartlegging av bierverv og roller i næringslivet for vitenskapelig ansatte ved virksomheter underlagt Kunnskapsdepartementet i perioden 2009-2011.

Riksrevisjonen advarte den gang mot rolle- og habilitetskonflikter blant ansatte ved universiteter og høgskoler i Norge.

– Det var enkelte som hadde betydelige bierverv uten at arbeidsgivere var klar over det, sa ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth, som ledet arbeidet, til NRK i desember 2014.

Opp til institusjonene

I et brev til Kunnskapsdepartementet januar 2012 spurte komitéen:

— Riksrevisjonen registrerer at flere vitenskapelige tilsatte fortsatt innehar en rekke bierverv og roller i offentlige og private virksomheter uten at det er etablert tilstrekkelige rutiner for håndtering av disse. Etter Riksrevisjonens vurdering eksisterer det derfor fortsatt stor risiko for at eventuelle interessekonflikter ikke blir avdekket. Hva vil statsråden gjøre for å ordne opp i dette?

Daværende statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland (Ap), svarte at institusjonene selv måtte sørge for at det ble etablert tilstrekkelige rutiner og kontroll slik at eventuelle misligheter kunne forebygges.

I sitt svarbrev til komitéen skrev Kunnskapsdepartementet videre at det er en ønsket situasjon at vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har bierverv og andre sidegjøremål utenfor institusjonen, men at det er viktig at det er «full åpenhet om bierverv og lignende som kan komme i konflikt med arbeidet og pliktene som tilligger hovedstillingen», heter det i brevet.

Gjennomførte kartlegging

I tre år, fra 2009-2011, gjennomførte Riksrevisjonen en omfattende kartlegging av bierverv og roller i næringslivet for vitenskapelig ansatte ved virksomheter underlagt Kunnskapsdepartementet.

Riksrevisjonen advarte den gang mot rolle- og habilitetskonflikter blant ansatte ved universiteter og høgskoler i Norge.

– Det var enkelte som hadde betydelige bierverv uten at arbeidsgivere var klar over det, sier ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth, som ledet arbeidet.

 

Fakta

Sidegjøremål

NHHs definisjon av sidegjøremål:

Sidegjøremål er betegnelsen på lønnet og ulønnet arbeid som ansatte utfører, og verv som de har, i tillegg til sin ordinære stilling ved NHH. Arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap, som helt eller delvis eies av den ansatte, anses også som sidegjøremål. Det samme gjelder eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper.

Universitetet i Oslos definisjon:

Med sidegjøremål eller biarbeid forstås arbeid som utføres og verv som innehas i tillegg til den ordinære universitetsstillingen, uansett om det er lønnet eller ikke. Også arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap som helt eller delvis eies av den ansatte, anses som sidegjøremål.

NTNUs definisjon:

Med sidegjøremål forstås engasjement og verv som innehas hos foretak, organisasjoner, foreninger eller andre organer i tillegg til den ordinære stillingen ved NTNU. Herunder engasjement og verv i foretak som helt eller delvis eies av den ansatte. Det er uten betydning om arbeidet lønnes. Sidegjøremål kan også benevnes som bistilling, bierverv, biarbeid, ekstraarbeid mv. Sidegjøremål omfatter ikke merarbeid eller overtid i stilling ved NTNU.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Sidegjøremål

NHHs definisjon av sidegjøremål:

Sidegjøremål er betegnelsen på lønnet og ulønnet arbeid som ansatte utfører, og verv som de har, i tillegg til sin ordinære stilling ved NHH. Arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap, som helt eller delvis eies av den ansatte, anses også som sidegjøremål. Det samme gjelder eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper.

Universitetet i Oslos definisjon:

Med sidegjøremål eller biarbeid forstås arbeid som utføres og verv som innehas i tillegg til den ordinære universitetsstillingen, uansett om det er lønnet eller ikke. Også arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap som helt eller delvis eies av den ansatte, anses som sidegjøremål.

NTNUs definisjon:

Med sidegjøremål forstås engasjement og verv som innehas hos foretak, organisasjoner, foreninger eller andre organer i tillegg til den ordinære stillingen ved NTNU. Herunder engasjement og verv i foretak som helt eller delvis eies av den ansatte. Det er uten betydning om arbeidet lønnes. Sidegjøremål kan også benevnes som bistilling, bierverv, biarbeid, ekstraarbeid mv. Sidegjøremål omfatter ikke merarbeid eller overtid i stilling ved NTNU.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Nikab. I Norge viser vi vårt ansikt. Og vi viser kanskje vårt sanneste ansikt når vi på autoritært vis vil bestemme hvordan folk skal kle seg, mener forfatter og lærer Assad Nasir. 
Meninger · Nikab. Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg gjør at brukerne effektivt blir stengt ute fra akademia, skriver seks bekymrede studentledere i dette innlegget.  
Meninger · Trakassering. Universitetet i Stavanger har gitt professor Nils Rune Langeland undervisningsfri i ett år som straff. Stipendiat Vibeke Narverud Nyborg er foruroliget ikke bare av saken, men også av ringvirkningene universitetets behandling kan få. 

Campus

Samfunn