Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål

Riksrevisjonen har undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for å sikre åpenhet om ansattes sidegjøremål og dermed unngå rolle- og habilitetskonflikter og økonomiske misligheter.

Bare 13 av 25 universiteter og høgskoler har egne systemer for å registrere sidegjøremål, viser undersøkelsen. Bare 1 av 25 kan dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sier at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv.

Se undersøkelsen

To er flinke

Ifølge Riksrevisjonen er det Norges handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Oslo (UiO) som er best i klassen.

«Begge virksomhetene har etablert omfattende interne regelverk på området, som understøttes av elektroniske løsninger for registrering, lagring og distribusjon av relevant informasjon til autoriserte brukere», heter det i rapporten som ble offentliggjort tirsdag.

Riksrevisjonen anbefaler Kunnskapsdepartementet å trekke fram NHH og UiO som «beste praksis» og som eksempler til etterfølgelse for de andre universitetene og høgskolene.

Vil ha åpenhet

Riksrevisor Per Kristian Foss kommenterte funnene under framleggingen av Dokument 1, Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016, tirsdag.

— Det bør være åpenhet om disse tingene, men ikke kontroll. Det er overraskende at ikke alle tar dette på alvor, sa han.

— Min oppfordring er at universitetene og høgskolene er mer åpne om ansattes sidegjøremål. Dette må være offentlige opplysninger, sa han.

Foss opplyste også at Riksrevisjonen kommer til å ta opp dette under Kunnskapsdepartementets seminar for styrene ved universiteter og høgskoler 20. november. Der deltar styremedlemmer og ledere fra alle institusjonene.

Ingen pålegg

I en kommentar til Riksrevisjonens undersøkelse skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke vil bli etablert noen sentrale retningslinjer for å registrere ansattes sidegjøremål, selv om departementet er bekymret over manglende risikovurderinger på området, og som det står:

«Vi finner i likhet med Riksrevisjonen at implementering av bedre løsninger vil kunne bidra positivt til å hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter.»

I Dok 1 står det at departementet mener at det ligger utenfor deres styringsrett å pålegge universiteter og høgskoler å ha slike registre, men at dette i stedet må håndteres av den enkelte virksomheten.

Kunnskapsdepartementet opplyser også at det kommer til å gjøre som Riksrevisjonen anbefaler og fortelle universitetene og høgskolene at de bør gjennomføre risikovurderinger på dette feltet.

Verne om omdømmet

Norges handelshøyskole (NHH) etablerte sitt register i 2015, men prorektor for fagressurser, Gunnar E. Christensen, opplyste tidligere i høst til Khrono at NHH har hatt registrering av slike gjøremål siden tidlig på 2000-tallet, men da uten at det ble publisert på NHHs nettsider.

Formålet med registeret er å verne om NHHs omdømme og den ansattes tillit og integritet, ved at det legges opp til åpenhet om mulige interessekonflikter og håndtering av slike, heter det på nettsiden.

— Den gamle ordningen var basert på desentralt ansvar og oppfølging, det vil si at de enkelte institutter og avdelinger holdt orden på registeret. Ordningen fra 2015 innebærer et sentralt ansvar og oppfølging, noe som gjør det mulig å sikre at registeret til enhver tid er oppdatert, sa Christensen til Khrono.

I alt har 100 ansatte registrert sidegjøremål i NHHs register, de fleste er bistillinger på andre universiteter, styreverv av ulike slag, langsiktige oppdrag og deltagelse i offentlige utvalg.

UiO-register ikke åpent

Universitetet i Oslo har også et register, men dette er foreløpig ikke offentlig.

Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter 11 år

UiO får likevel skryt fra Riksrevisjonen for å ha etablert et eget regelverk og et eget register. Universitetet regulerer den enkeltes adgang til å ha sidegjøremål og bierverv i et eget vedlegg til ansettelseskontrakten. Det gjøres ikke konkrete risikovurderinger om rolle- og habilitetskonflikter, skriver Riksrevisjonen, men UiO legger til grunn at risikoen er størst innen områder hvor kommersielle interesser er involvert og kompliserte eierforhold og ulike bidragsytere kan forekomme.

Undersøkte også i 2009

Riksrevisjonen har også tidligere undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for at ansattes sidegjøremål ikke skal skape interessekonflikter og habilitetsproblemer.

«Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11, etter at det var foretatt undersøkelse av sidegjøremålene til ansatte ved universiteter og høgskoler i 2009.

Den gangen viste undersøkelsen et betydelig omfang av sidegjøremål, eller bierverv, som det også kalles.

«Dette medfører risiko for at arbeid hos hovedarbeidsgiver blir skadelidende, i strid med de ansattes lojalitetsplikt til arbeidsgiver. Samtidig mangler de fleste virksomhetene rutiner for å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt biervervene», heter det.

Etter dette ble det gjort en vurdering i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som konkluderte med at Kunnskapsdepartementet burde vurdere et sentralt register over sidegjøremål, som burde være transparent, men Kunnskapsdepartementet var ikke enig.

I årets Dok 1 står det tydelig at departementet mener et slikt sentralt register ikke er aktuelt.