Statsrådene i Kunnskapsdepartementet, Jan Tore Sanner og Iselin Nybø inviterte til utdanningspolitisk toppmøte i midten av oktober. Foto: Siri Øverland Eriksen
Statsrådene i Kunnskapsdepartementet, Jan Tore Sanner og Iselin Nybø inviterte til utdanningspolitisk toppmøte i midten av oktober. Foto: Siri Øverland Eriksen

SSB: Lærermangelen øker

Lærermangel. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at lærermangelen vil øke i årene som kommer. Professor på Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, er ikke lenger alene om å peke på denne utfordringen.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med kommentar fra Arbeiderpartiet og deretter svar fra statssekretær Rikke Høistad Sjøberg, se nederst i saken).

Helt nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en underdekning av grunnskolelærere fra 2017 på rundt 1000 årsverk og at dette vil øke framover til 4700 årsverk i skolen i 2040.

Tar man hensyn til den nye lærernormen i grunnskolen vil underskuddet bli på rundt 5800 grunnskolelærere i 2040.

9000 ukvalifiserte eller mangler pedagogisk utdanning

7,6 prosent, eller 5.461 av lærerne som jobbet ved norske grunnskoler i 2017, hadde kun videregående utdanning eller lavere, viser andre tall fra SSB sin statistikkbank.

I tillegg viser de samme tallene at 5,9 prosent av lærerne hadde universitets- eller høyskoleutdanning på høyere og lavere nivå, men manglet pedagogisk utdanning. Til sammen utgjør dette nesten 9000 av de ca 75.000 som jobber i den norske grunnskolen i dag.

De to hovedårsakene til at SSB ser et et voksende underskudd på grunnskolelærere i barne- og ungdomsskolen fram mot 2040 er at færre velger å bli grunnskolelærer og ny lærernorm i grunnskolen.

Likevel dette er ikke nok. Tusenvis av norske skoleelever får undervisning av ukvalifiserte lærere.
Steffen Handal
Leder i Utdanningsforbundet

Rapporten har også sett på behovet for barnehagelærere, faglærere og andre lærere som lektorer og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og de med pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y).

— Beregningene viser et overskudd av lærere hvis vi ser alle gruppene under ett. For eksempel vokser tilbudet av barnehagelærere kraftig. Gitt de forutsetningene vi legger til grunn, vokser tilbudet av barnehagelærere fra rundt 50.000 årsverk i 2017 til litt over 75.000 i 2040, mens etterspørselen vokser fra 50.000 årsverk i 2017 til like under 60.000 i 2040, sier forsker Trude Gunnes som står bak rapporten «LÆRERMOD 2016–2040. Fremtidig tilbud og etterspørsel etter lærere».

Utdanningsforbundet: — Bra trend, men det må gjøres mer

Steffen Handal er leder av Utdanningsforbundet. Han starter med å peke på at de ser flere positive trender knyttet til læreropptaket som de mener det er verdt å merke seg.

— Det er en betydelig vekst i antallet som har møtt til studiestart av de som har fått plass. Vi tror jo dette handler om at vi endelig har fått på plass den masterutdanningen for lærere som vi lenge har ønsket oss, sier Handal.

Utdanningsforbundets leder legger til:

— Likevel, dette er ikke nok. Tusenvis av norske skoleelever får undervisning av ukvalifiserte lærere. Hvis vi ser på tallene så er det slik at hvis det starter 1000 studenter på lærerutdanningen, så sitter vi bare igjen med 400 fem år etter ferdig utdanning. Det er altså 600 som er borte. Enten fordi de har falt fra utdanningen, eller de ikke har valgt å bli lærere eller de har sluttet i yrket etter noen få år. Med slike tall må vi ta opp veldig mange flere lærerstudenter enn det vi gjør i dag få minske lærermangelen og øke tettheten av faglærte undervisere i skolen.

Venter på invitasjon

Handal sier at han er veldig glad for de tiltakene ministrene i Kunnskapsdepartementet så langt har iverksatt, men han er også glad for at de lover å vurdere flere tiltak.

— Jeg sitter klar og venter bare på en invitasjon. Vi har mange gode forslag til hva som må gjøres. I korte trekk handler det om å: Å gjøre det enda mer attraktivt å bli lærere, sikre gode veiledere for de ferske lærerne, sikre gode arbeidsvilkår og konkurransedyktig lønn, trekker Handal fram.

Han trekker fram at man må satse bredt og langsiktig.

— Dette handler om å sikre alle elever kvalifiserte lærere i alle timer og i alle fag, understreker Handal.

Pedagogstudentene: — Må satse mer på kvalitet

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet trekker fram at det blir viktigere enn noen gang å satse på mer kvalitet i utdanningen, og bedre praksis og praksisoppfølging.

— Vi ser at lærerutdanningen har større frafall enn de opplever i sykepleieutdanningen, eksempelvis. Dette må man kunne snu og bedre, sier leder i Pedagogstudentene, Frank Aleksander Bræin, til Khrono.

Frank Aleksander Bræin. Foto: Jonas Ohlgren Østvik
Frank Aleksander Bræin. Foto: Jonas Ohlgren Østvik

Pedagogstudentene støtter ikke at det er innført krav om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, men de mener at det er viktig at det er et høyst karaktersnittkrav for å kunne bli lærer.

— Vi er ganske sikre på at når man stiller høye krav til opptak så vil det også påvirke frafallet i positiv retning, ved at flere av studentene vil fullføre utdanningen, sier Bræin.

— Dere har tidligere også vært opptatt av hvordan de ferske lærere blir tatt i mot, og at man også må hindre frafallet her?

— Og det er fortsatt viktig for oss. Det har kommet noen forbedringer her, men vi er fortsatt bekymret for at kommunene og skolene ikke prioriterer dette høyt nok. Vi tror at hvis du kommer deg velberget gjennom de første studieårene er sjansen større for at du fullfører, og tilsvarende når du begynner å jobbe: Klarer du deg godt gjennom de første årene er sannsynligheten for at du velger å fortsette som lærer mye større, legger Bræin til.

Han legger til at årsaken til at de er opptatt av dette handler om at Pedagogstudentene ønsker at norske barn skal sikres en endra bedre og trygg skole også i framtiden.

— Og at vi beholder de kvalifiserte lærerne i skolen. Det vil elevene og samfunnet være tjent med, legger Bræin til.

Nybø og Sanner: Ser mange positive trender

Framskrivingene fra SSB er gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, og viser hva lærermangelen blir i 2040 hvis situasjonen fra 2017 ikke endrer seg. Beregningene er ikke fasit, men verktøy som gjør det mulig å sette inn tiltak som kan påvirke utviklingen de neste 22 årene. Regjeringen har gjort mye for å bedre utviklingen, og allerede i år har det kommet tydelige signaler på at flere vil jobbe i skolen.

— Denne utfordringen møter vi med offensive grep for å rekruttere og beholde gode lærere. I år hadde vi rekordstor søkning til lærerutdanningen etter massiv satsing på læreryrket, og vi har flere langsiktige tiltak som må få mer tid til å virke. Vi vil også vurdere nye grep, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

— Nå vil nesten en av ti studenter bli lærer, og det har vært en kraftig økning i antall studenter som har møtt opp til studiestart. Dette viser at satsingene våre på kvalitet i lærerutdanning og skole er det viktigste på lang sikt. Femårig lærerutdanning, karakterkrav og sletting av studielån virker, og gjør lærerstudiet mer attraktivt. På lengre sikt vil dette påvirke tallene i framskrivingene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Les også:

Arbeiderpartiet mener dette er en varslet krise

— Regjeringen har i flere år styrt mot lærermangel med åpne øyne. Nå haster det å få på plass mer offensiv politikk for å sikre elevene nok kvalifiserte lærere, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Han mener lærernormen øker utfordringen med å skaffe nok kvalifiserte lærere.

— Da lærernormen ble vedtatt foreslo Arbeiderpartiet en rekke tiltak for å få rekruttert flere lærere, men regjeringa har valgt å ikke lytte til konstruktive forslag fra opposisjonen, sier Henriksen og legger til:

Martin Henriksen. Foto: David Engmo
Martin Henriksen. Foto: David Engmo

— Vi har lenge foreslått en nasjonal rekrutteringskampanje for læreryrket, men høyreregjeringen har lagt ned den vi hadde under Stoltenberg-regjeringen. De få tiltakene Jan Tore Sanner kommer med holder ikke. Til tross for en liten økning i søkertallene til lærerutdanningen, er det fortsatt for mange ledige plasser og stort frafall. Mange ferdig utdannede lærere velger å jobbe andre plasser enn i skolen, og når Høyre i tillegg vil avskilte erfarne lærere gjennom de nye kompetansekravene, da blir det lærermangel. Dette er en varsla lærerkrise, og det rett og slett for lite og for sent.

Vil ha tillitsreform og bedre kommuneøkonomi

Henriksen trekker fram at norske lærere trenger mer tillit og bedre tid til å være lærer, og han mener man må ta et oppgjør med detaljstyringen og tidspresset mange lærere melder om.

— Dessverre har Høyre stemt ned forslaget om en tillitsreform i skolen, sier Henriksen.

— Vi vil også styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan ansette flere lærere, og vil følge opp dette i vårt alternative statsbudsjett som kommer denne høsten. Vi vil også bedre lærerutdanningene med mer praksis og større andel pedagogikk, og vi vil at alle nyutdannede lærere skal få en veileder de første årene i yrket. Det er mye vi kan gjøre, men det haster å komme i gang, sier Henriksen.

Erfaring viser at lærerrekrutteringen kan styrkes med de rette tiltakene, denne regjeringen er i gang med flere.
Rikke Høistad Sjøberg
Statssekretær

— Jobbet med dette i flere år

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg svarer på kritikken fra Arbeiderpartiet.

— Det er viktig med nok gode lærere for å ha en god skole. Når det er sagt, dette er framskrivningen fra SSB, og det er heldigvis ikke nødvendigvis det samme som fasiten, sier Sjøberg og forklarer:

— Erfaring viser at lærerrekrutteringen kan styrkes med de rette tiltakene, denne regjeringen er i gang med flere, og nå ser vi at nesten én av ti som søker høyere utdanning ønsker å bli lærer. Tidligere SSB-beregninger har ikke slått til, for eksempel skulle det på bakgrunn av 2008-framskrivingen bli en mangel på 11200 grunnskolelærere i grunnskolen i 2020. I de nye framskrivingene beregnes mangelen til 3100 i 2020.

Sjøberg sier hun ønsker å løfte statusen til læreryrket.

— Det betyr at jeg vil satse på kvalitet og beholde karakterkrav og masterutdanning, i motsetning til Arbeiderpartiet som ønsker å senke kravene. Nå har vi kommet til enighet om prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole og vi støtter opp om lokale rekrutteringstiltak i regi av utdanningsinstitusjonene. Henriksen sier at det haster, dette har vi i regjeringen jobbet med over flere år, svarer Sjøberg.