depositum

Samskipnadene skylder 32 millioner til tidligere beboere

Studentensamskipnadene skylder fortsatt mange tusen tidligere beboere penger etter depositum­tabbe. Direktør oppfordrer folk med penger til gode om å ta kontakt. 

Mange tidligere leietakere kan kreve penger av samskipnadene. Her er Kringsjå studentby i Oslo i 2017 .Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
Publisert Oppdatert

Hvis du har bodd i studentbolig og betalt depositum, kan du ha krav på penger.

Som Khrono tidligere har fortalt, krevde åtte studentsamskipnader ulovlig depositum fra studentene de har leid ut boliger til. Etter at dette ble avslørt høsten 2022, sluttet disse samskipnadene med depositum, og betalte tilbake depositumene de hadde krevd inn. 

Men disse samskipnadene er også forpliktet til å betale forsinkelsesrenter til studenter for depositumene de har krevd ulovlig.

Det kan være snakk om flere tusen for en enkelt student, avhengig av botid og størrelsen på husleien.

Men studentene må melde inn krav om forsinkelsesrenter selv. Dette er det bare et mindretall som har gjort. 

Halvannet år etter at samskipnadene oppfordret studenter til å melde inn krav, har de utbetalt rundt 40 prosent av det studentene hadde til gode. 

Så mye skylder de

Fakta

Forsinkelsesrenter

SiO: Har betalt 7 mill. kr, studenter har 11 mill. utestående.

Norges arktiske studentsamskipnad: Har betalt ut 378.000 kr  til 344 stk, studenter har fortsatt utestående rundt  270.000 kr. 

Studentsamskipnaden på Vestlandet: Har betalt 3,1 mill. til ca 4400 leietakere. Skylder studenter ca. 6,9 mill.

Studentsamskipnaden i Nordland: Har betalt ut rundt 785.000 kr. fordelt på ca. 772 krav. Skylder fremdeles rundt 5,2 mill.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim: Har betalt 2,19 mill. til 3219 leietakere. Mulige resterende krav utgjør 7,8 mill.

Studentsamskipnaden i Molde: Har betalt ut forsinkelsesrente til 15 stk, totalt kr 11 600. Totalt har studenter rundt en halv million til gode hos dem, anslår samskipnaden.

Studentsamskipnaden i Østfold: Har utbetalt ca. 140 000 kr etter krav fra 91 leietakere. Har ikke opplyst om total størrelse på mulige krav.

Tall Khrono har samlet inn fra samskipnadene viser at:

  • Studenter har fortsatt utestående rundt 31,7 millioner kroner.
  • Totalt har samskipnadene har betalt rundt 13,5 millioner i forsinkelsesrenter.

Tallene er ikke helt presise, da ikke alle samskipnadene har gitt nøyaktige tall.

Khrono har ikke oversikt over hvor mange studenter som har penger til gode, men det er mange tusen. For Samskipnaden på Vestlandet er det for eksempel over 13 000 personer.

Konstituert administrerende direktør Lisbeth Glørstad Aspås for Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (SiT) oppfordrer:

— De som har krav på dem, og ønsker de pengene, bør fremme kravene sine. 

— Det skal være enkelt å fremme de kravene, og vi betaler ut så snart vi har fått gått gjennom kravene. På nettsidene våre får de god informasjon om hvordan man fremmer et slikt krav, sier hun. 

Da Khrono gjorde en opptelling i august i fjor, skyldte samskipnadene 35 millioner. Det er altså relativt få som har meldt seg det siste året. 

Se faktaboks for oversikt over hvor mye studentene har til gode.

Har forsøkt å nå studentene 

Samskipnadene har forsøkt å nå studentene blant annet ved å informere på nettsidene sine, gjennom nyhetsbrev og i media og ved å sende e-poster og SMS-er. 

Men leder Kaja Ingdal Hovdenak i Norsk studentorganisasjon mener dette ikke er nok.

— At vi fortsatt er i en situasjon der samskipnadene skylder studenter 32 millioner kroner er uholdbart. Samskipnadene må legge inn en ekstraordinær innsats for å løse dette. Dette går ikke an, sier hun.

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Kaja Ingdal Hovdena.

Hun mener informasjonen ikke kan ha vært god nok. Dessuten mener hun samskipnadene burde betalt pengene uoppfordret, uten at studentene tar kontakt.

— Jeg synes det er rett og rimelig å kunne forvente at midlene blir automatisk utbetalt. Og det må i hvert fall informeres på en bedre måte enn det har vært gjort nå. Når det er så store summer, er det åpenbart at det har skjedd en glipp.

Kan fremme krav til 2026 

Samskipnadene har også avbrutt foreldelsesfristen på tre år. Det innebærer at tidligere studenter har fått tre års forlenget frist på å melde inn krav, og at man fortsatt har rundt to år på seg. 

For tidligere leietaker hos SiT blir det for eksempel slik:

  • De som har hatt depositum i perioden 6. juli 2020 til 6. juli 2023 kan ha krav på forsinkelsesrenter.
  • Krav om forsinkelsesrenter kan fremmes fram til 6. juli 2026. 

Forsinkelsesrenter er betydelig høyere enn vanlige renter. De øker trinnvis avhengig av hvor lenge pengene har stått på samskipnadenes konto. 

Hvis du 1. august 2021 betalte 6000 kroner i depositum for en hybel, ville du rundt årsskiftet 2022/2023 hatt krav på drøyt 700 kroner, ifølge Finansdepartementets kalkulator for forsinkelsesrente.

Samskipnaden SiT skyldte totalt rundt 10 millioner kroner til studentene. De har utbetalt 2,19 millioner av disse, opplyser direktør Lisbeth Glørstad Aspås.

— Hva tror du er årsaken til at ikke flere har meldt seg? 

Lisbeth Glørstad Aspås

— Jeg tror årsaken er at nok veldig mange er internasjonale studenter som har flyttet hjem. Og det er tidligere studenter som nå er ute i jobb, og som ikke følger med på denne nyheter. Eller at det er så små beløp at man ikke bruker tid på å fremme kravet.

— Hvor mye penger kan det være per student?

—  Jeg tror det snakk om en tusenlapp eller to per student. De fleste bor jo ikke så lenge hos oss, sier Lisbeth Glørstad Aspås.

Hun mener de har gjort det de kan for å informere.

— Så er det heller ikke noe krav til oss om at vi skal informere om det. Så har vi likevel gjort det til alle dem som bodde hos oss, for dem hadde vi kontaktinformasjon. Ellers kan det være vanskelig å få tak i tidligere leietakere. Det vil være en veldig stor jobb å finne kontaktinfo til alle tidligere leietakere.

Må skatte av pengene 

På spørsmål om hvorfor de ikke kan betale uoppfordret, sier hun for det første at de ikke nødvendigvis har kontonummer som fortsatt er i bruk, blant annet fordi de kan ha vært internasjonale studenter.

— Man må også huske på at dette vil være skattepliktig inntekt. Så det kan være noen som faktisk ikke vil ha de pengene, for eksempel fordi de bikker over frikortgrensa. Og i lovverket står det at det er den enkelte som selv må fremme sitt krav.

Studentleder Kaja Ingdal Hovdenak innser at det kan være utfordrende for samskipnadene hvis mange av de tidligere leietakerne var internasjonale studenter. 

— Likevel burde det ikke være for mye å forvente at samskipnadene da legger inn en ekstra innsats for å at studentene skal få tilbake sine egne penger, sier hun. 

Powered by Labrador CMS