Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) for andre på rad. Han leder den samskipnaden som har mest penger på bok, og kan vise til et stort overskudd av driften i 2018. Foto: Siri Øverland Eriksen
Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) for andre på rad. Han leder den samskipnaden som har mest penger på bok, og kan vise til et stort overskudd av driften i 2018. Foto: Siri Øverland Eriksen

Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene

Samskipnadene. Samskipnaden i Oslo og Akershus har nesten en halv milliard på bok, viser ferske samletall for årsoppgjørene til landets samskipnader.

Publisert   Sist oppdatert

Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester.

Utbetalinger til ledelsen i samskipnadene, 2018, alle tall i 1000-kroner

Samskipnad Utbet. daglig leder (ren lønn i parentes) Godtgj. Styreleder
Oslo og Akershus2112 (1689)218
Gjøvik, Ålesund, Trondheim1941 (1612)11
Stavanger1775 (1085)97
Sørøst-Norge1751 (1174)81
Vestlandet1716 (1372)160
Nord1461 (1134)96
Agder1367 (1100)40
Østfold1372 (994)50
Norges arktiske samskipnad1352 (1319)155
Molde1296 (975)50
Innlandet1293 (1100)55
Volda1271 (1133)54
Ås1184 (1153)80

(Samskipnaden Indre Finnmark er ikke med her, de har en kombinert daglig leder/styreleder funksjon. Alle tall i tusen kroner, kilde: NSD/DBH/samskipnadene)

En gjennomgang Khrono har foretatt viser at de fleste samskipnadene også er god butikk og går med store overskudd.

Samtidig øker samskipnadenes bankinnskudd betydelig. Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd.

Dette viser en sammenstilling Khrono har gjort. Tallene har vi hentet fra samskipnadenes årsregnskap publisert på DBH/NSD.

På denne bakgrunnen er det fornuftig at vi har såpass med penger på bok.
Vetle Bo Saga
Styreleder, Samskipnaden i Oslo og Akershus

Det er Samskipnaden i Oslo og Akershus som har mest penger på bok med sine drøye 476 millioner kroner. Nestmest har Samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim med drøye 221 millioner kroner.

Minst penger på bok har Ås med 32 millioner, Molde med 21,6 millioner og Indre Finnmark med 2,6 millioner kroner.

Resultater «over normal»

Alle landets samskipnader hadde i 2018 driftsinntekter på drøyt 4,1 milliarder kroner, det er samme nivået som året før. Driftskostnadene var totalt på drøyt 3,7 milliarder.

Resultatet var i 2018 på drøyt 464 millioner, ned fra 503 millioner i 2017.

Tar man med samskipnadenes finansielle utgifter reduseres overskuddet totalt til drøyt 291 millioner kroner.

Resultatgraden, altså hvor stort overskuddet er målt i prosent av utgiftene, varierer stort mellom samskipnadene. Best i klassen i 2018 som i 2017 er samskipnaden i Ås med en resultatgrad på 22 prosent.

Fakta

Husleie enkelthybler (fra høyest til lavest)

Det er Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) som har høyest husleie på studenthybler. Snittet er 4006, mens SiO tar 4784 i snitt i husleie for enkelthybler (tall for dubletter og familieenheter er holdt utenom). Samskipnaden på Vestlandet er i snitt 1000 kroner billigere med 3748 kroner i husleie for tilsvarende boenhet.

  • Oslo og Akershus 4784
  • Nord 4700
  • Sørøst-Norge 4674
  • Østfold 4544
  • Innlandet 4526
  • Gjøvik, Ålesund, Trondheim 4373
  • Stavanger 4335
  • Norges arktiske samskipnad 4302
  • Molde 4148
  • Agder 4085
  • Ås 4055
  • Volda 3813
  • Vestlandet 3748
  • Snitt 4006

Kilde: DBH/NSD, innrapporterte tall fra samskipnadene

Innlandet ligger på 14 prosent, og Sørøst-Norge og Stavanger på 13 prosent. Lavest resultatgrad har Volda og Agder med 7 prosent. Snittet for samskipnadene ligger på 11 prosent.

SiO-styreleder: — Fornuftig nivå

Resultatgraden for Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) lå lavere enn snittet, på 10 prosent, og SiO hadde et driftsresultat på 105 millioner.

Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus. Han er den desidert best betalte styrelederen.

— Hva tenker du om at du får høyest honorar?

— Jeg tenker at godtgjørelsen ligger på et fornuftig nivå. Jeg er bare student, men denne jobben innebærer ikke bare svært mye ansvar, men også svært mye jobb, svarer Saga.

Han mener også at innholdet på SiO sin sparebøsse har en fornuftig størrelse.

— Vi har mange og store forpliktelser i eiendomsmassen, og det er behov for mye vedlikehold og rehabilitering. Vi må også ha økonomiske muskler til å sette i gang nye prosjekter. På denne bakgrunnen er det fornuftig at vi har såpass med penger på bok, sier Saga.

Han legger til:

— Noen trekker fram dette at studenter i dag bør nyte godt av sin egen innbetalte semesteravgift. Til dette vil jeg si at dagens studenter nyter godt av investeringer sikret av tidligere studenter. Av denne grunn er det ikke så galt at dagens studenter også er med på å sikre morgendagens studentvelferd.

Flere direktører med gode utbetalinger

Direktøren for SiO heter Lisbeth Dyrberg, og er landets best betalte samskipnadsdirektør. Alle godtgjørelser inkludert er utbetalingene til SiO-direktøren årlig på 2,112 millioner kroner.

Det er fem direktører som har mer totalt i godtgjørelser enn 1,7 millioner kroner. Nærmest SiO kommer direktøren for Samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Der utgjør lønn, pensjon og andre godtgjørelse 1,940 millioner kroner.

Utbetalingene til direktørene i Stavanger, på Vestlandet og for Sørøst-Norge ligger også over 1,7 millioner kroner.

— Vi er enige i at vår direktør har en god lønn, men vi mener også at dette lønnsnivået er helt nødvendig for å kunne konkurrere om den ekspertisen vi trenger, sier SiO-styreleder på spørsmål om direktørlønna.

Han legger til at siden SiO er den største samskipnaden synes han ikke det er så rart at lønnsnivået her ligger høyest.

Burde ligge på rundt 5 prosent

Førsteamanuensis Iver Bragelien på NHH er overrasket over at dagens studenter finansierer velferden til morgendagens studenter og peker på at dagens studenter kunne ha forventet både lavere husleie og kantinepriser.

— Jeg er er overrasket over at studentsamskipnadene legger seg opp så mye penger over tid, sa Bragelien til Khrono, da vi tidligere i år sendte ham nøkkeltall for samskipnadene i 2017 og utviklingen fra 2011 til 2017.

— Jeg er også overrasket over at resultatet utgjør så stor andel av omsetningen, som vi ser i mange av studentsamskipnadene, jfr. at disse organisasjonene ikke skal maksimere det finansielle overskuddet sitt, kommenterte Bragelien.

Han trakk fram at man imidlertid ser at resultatene i prosent av omsetning varierer sterkt mellom samskipnadene.

— En resultatgrad på rundt fem prosent er kanskje rimelig, slik at samskipnadene kan opparbeide seg noe midler til å videreutvikle drift og bygningsmasse. En resultatgrad høyere enn det tilsier imidlertid at dagens studenter må finansiere morgendagens aktiviteter, og det er kanskje ikke rettferdig. Her må man spørre seg om hvorfor ikke prisene ut til studentene på husvære og mat heller reduseres, heller enn at pengebingen til samskipnadene skal vokse så sterkt som de gjør, sa Bragelien.

Husleie enkelthybler

Det er Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) som har høyest husleie på studenthybler. Nasjonalt er snittprisen i husleie for enkelthybel 4006 kroner, mens SiO tar 4784 i snitt i husleie for enkelthybler (tall for dubletter og familieenheter er holdt utenom).

Samskipnaden på Vestlandet er i snitt 1000 kroner billigere med 3748 kroner i husleie for tilsvarende boenhet.

— Vi har husleier som ligger godt under markedspris i Oslo, sier Saga.

— Vi holder husleiene så lave som mulig, men vi må sikre oss nok inntekter til å kunne drive nødvendig vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeid, legger han til.

Nokut skal føre tilsyn

Med virkning fra 1. september 2018 overførte Kunnskapsdepartementet til Nokut oppgaven med å føre tilsyn med private høyskoler, fagskoler og studentsamskipnader.

Nokut fikk tildelt oppgavene gjennom et supplerende tildelingsbrev fra 24. august 2018.

I tildelingsbrevet for Nokut for 2019 trekker departementet fram disse oppgavene og poengterer betydningen av et nært samarbeid mellom departementet og Nokut når det gjelder forvaltningen av disse oppgavene og oppsynet med forskriftene knyttet til disse områdene.

Departementet trekker også fram at de har satt ned et lovutvalg som skal gjennomgå og vurdere endringer i regelverket for universiteter, høyskoler og studentsamskipnader.

Videre er det satt i gang to interdepartementale arbeidsgrupper som ser på henholdsvis alternative tilknytningsformer for universiteter og statlige høyskoler (mulighetsstudien) og systemet for dimensjonering av utdanning. Departementet har også, i dialog med sektoren, startet et arbeid knyttet til forenkling av målstruktur, heter det i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til NOKUT.

Revidert debatt om studentboliger

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i forrige uke, ble det mye bråk rundt situasjonen for bevilgninger til studentboliger.

Tidligere i år utlyste regjeringen midler til å bygge 3400 boliger, mens samskipnadene søkte bare om penger til bygging av 1448 boliger.

Regjeringen har bevilget penger til 2200 nye studentboliger årlig de siste årene. Samskipnadene burde klare å levere søknader i hvert fall på det nivået.
Håkon Randgaard Mikalsen
Leder, Norsk studentorganisasjon

I revidert nasjonalbudsjett trakk dermed regjeringen tilbake midlene som var avsatt til byggingen de 2000 studentboligene som samskipnadene ikke vil bygge.

Studentbevegelsen og opposisjonen raste mot tilbaketrenningen av pengene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø forsvarte regjeringen med at de siste årene har de bevilget penger til 2200 nye studentboliger årlig.

— I 2019 lyste vi ut midler til å bygge ut inntil 3400 nye boliger. Samskipnadene søkte bare om 1448, og vi har ikke fått noen signaler om at de har mange flere prosjekter som er klare for realisering i 2019. Å framstille dette som om regjeringen ikke satser på studentboliger blir helt feil. Jeg kan jo rett og slett ikke bygge disse boligene selv, om jeg aldri så mye kommer fra en handy familie, sa Nybø til Khrono da.

Til Khrono trakk leder for Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, fram at det er helt riktig at samskipnadene her må gå i seg selv.

— Regjeringen har bevilget penger til 2200 nye studentboliger årlig de siste årene. Samskipnadene burde klare å levere søknader i hvert fall på det nivået, mente Mikalsen.

Han la til:

— Det hører også til historien at samskipnadene har søkt om tilskudd til rehabilitering av 1700 studentboliger, og det fikk de ikke innvilget støtte til.