Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) for andre år på rad. Han leder den samskipnaden som har mest penger på bok, og kan vise til et stort overskudd på driften i 2017. Foto: Siri Øverland Eriksen
Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) for andre år på rad. Han leder den samskipnaden som har mest penger på bok, og kan vise til et stort overskudd på driften i 2017. Foto: Siri Øverland Eriksen

Studentvelferd er god butikk: Pengebingen har økt fra 800 millioner til 1,7 milliarder på sju år

Samskipnad. Landets studentsamskipnader gikk med en halv milliard i overskudd i 2017, og hadde 1,7 milliarder «på bok». NHH-økonom spør om ikke overskuddene burde gått til lavere husleie og kantinepriser heller enn at pengebingene til samskipnadene bygges opp.

Publisert

Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester.

En gjennomgang Khrono har foretatt viser at de fleste samskipnadene også er god butikk og går med store overskudd.

11 av landets 14 samskipnader hadde en resultatgrad på godt over 5 prosent i 2017. Dette er høyere enn egne målsettinger og hva økonomer anser for rimelig for denne type virksomhet. Størst inntjening hadde Studentsamskipnaden i Ås med 18 prosent.

Her må man spørre seg om hvorfor ikke prisene ut til studentene på husvære og mat heller reduseres, heller enn at pengebingen til samskipnadene skal vokse så sterkt som de gjør?
Iver Bragelien
Førsteamanuensis, NHH

Samtidig øker samskipnadenes bankinnskudd betydelig. Fra 2011 til 2017 vokste pengebingen for samskipnadene fra 800 millioner til 1,7 milliarder i rene bankinnskudd.

Førsteamanuensis Iver Bragelien på NHH er overrasket over at dagens studenter finansierer velferden til morgendagens studenter og peker på at dagens studenter kunne ha forventet både lavere husleie og kantinepriser.

Dobler penger på bok

Alle landets 14 samskipnader hadde i 2017 driftsinntekter på drøyt 4,1 milliarder kroner. Driftskostnadene var totalt på drøyt 3,6 milliarder kroner.

Resultatet var i 2017 på drøyt 503 millioner kroner, opp nesten 100 millioner sammenlignet med resultatet i 2016.

Tar man med samskipnadenes finansielle utgifter reduseres overskuddet totalt til 367 millioner kroner.

I 2011 hadde landets samskipnader drøyt 800 millioner kroner i bankinnskudd viser tall fra samskipnadenes årsregnskap hentet ut fra DBH/NSD.

Dette har økt jamt og trutt i alle år og i 2017 var bankinnskuddene totalt sett mer en doblet og hadde økt til drøyt 1,7 milliarder kroner. Dette viser en sammenstilling Khrono har gjort. Tallene har vi hentet fra samskipnadenes årsregnskap publisert på DBH/NSD.

— Burde kunne forvente lavere husleie og kantinepriser

Iver Bragelien er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

— Jeg er er overrasket over at studentsamskipnadene legger seg opp så mye penger over tid, sier Bragelien til Khrono, når vi sender ham nøkkeltall for samskipnadene i 2017 og utviklingen fra 2011 til 2017.

— Jeg er også overrasket over at resultatet utgjør så stor andel av omsetningen, som vi ser i mange av studentsamskipnadene, jfr. at disse organisasjonene ikke skal maksimere det finansielle overskuddet sitt, kommenterer Bragelien.

Han trekker fram at man imidlertid ser at resultatene i prosent av omsetning varierer sterkt mellom samskipnadene.

— En resultatgrad på rundt fem prosent er kanskje rimelig, slik at samskipnadene kan opparbeide seg noe midler til å videreutvikle drift og bygningsmasse. En resultatgrad høyere enn det tilsier imidlertid at dagens studenter må finansiere morgendagens aktiviteter, og det er kanskje ikke rettferdig. Her må man spørre seg om hvorfor ikke prisene ut til studentene på husvære og mat heller reduseres, heller enn at pengebingen til samskipnadene skal vokse så sterkt som de gjør, spør Bragelien.

Her har de mest penger på bok

Ikke overraskende er det de største samskipnadene som også har mest penger på bok, eller bokført som bankinnskudd i regnskapene.

Oslo og Akershus, og Gjøvik, Ålesund og Trondheim har begge over 400 millioner kroner som bankinnskudd ved utgangen av 2017.

Sørøst-Norge har 148 millioner å bok, mens Vestlandet og Stavanger begge har drøyt 130 millioner som bankinnskudd.

Minst penger på bok har de i Indre Finnmark med 3 millioner, Molde med 22 millioner og nesten 41 millioner kroner i Volda.

Når vi ser på samskipnadene resultat, der finansielle kostnader er medregnet er det samskipnaden i Ås som prosentvis har det største overskuddet målt i forhold til omsetning. De ligger på 18 prosent.

Marte Øien, nestleder NSO. Foto: Skjalg Bøhmer Vold/NSO
Marte Øien, nestleder NSO. Foto: Skjalg Bøhmer Vold/NSO

11 av de 14 samskipnadene ligger over en resultatprosent på 5 prosent som NHH-eksperten Bragelien mente måtte være et fornuftig tall. Bare Agder, innlandet og Nord ligger på dette nivået.

Krever tydelige planer for at pengene kommer studenten til gode

Marte Øien er nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO). Når hun kommentarer tallene for samskipnadene tar hun forbehold om at NSO ikke selv har gått i dybden på tallene.

— En halv milliard i overskudd på ett år er en ganske stor sum. Hva tenker NSO om at samskipnadene som skal yte velferd til studentene betalt av staten og studentene selv, har så store overskudd?

Nøkkeltall de enkelte samskipnadene 2017

Samskipnad Omsetning Resultat* Res i % av oms
Oslo og Akershus1.045.334127.71812
Gjøvik, Ålesund og Trondheim698.70462.3959
Vestlandet640.78738 4876
Arktiske403.36025.7096
Sørøst-Norge278.55335.08613
Agder251.63063163
Nord178.49682435
Stavanger170.21514.7759
Innlandet166.97688535
Ås126.07522.46518
Østfold74.198923312
Molde43.51625146
Volda38 371379510
Indre Finnm.14.159212415
Totalt4.130.374367.7139

*I dette resultatet er finanskostnadene regnet med. Kilde: SiÅs, DBH/NSD og årsregnskapene til samskipnadene

— Vi tar det som en selvfølge at alle bevilgninger og semesteravgiften studentene har betalt inn faktisk kommer studentene til gode, sier Øien og fortsetter:

— Vi forventer at de som opererer med store overskudd legger gode planer for hvordan pengene skal brukes til studentenes beste.

Øien legger til at samskipnadene skal ha studenter i i sitt styre og at studentene selv kan bestemme at skal ha flertall i styret.

— Her kan studentene selv gjennom valg påvirke hvem som sitter i styret og kreve resultater fra studentene. Vi legger til grunn at studentene i samskipnadene jobber til det beste for nettopp studentene, legger Øien til.

Samskipnaden i Ås: Best på overskudd

Einride Berg er administrerende direktør for Samskipnaden i Ås (SiÅs). Det har han vært siden 1997 og er inne i sitt 22 år som leder i Ås.

I 2017 gikk SiÅs med drøyt 27 millioner i overskudd, og målt i forhold til omsetning utgjør dette 21,8 prosent, noe som er best i klassen sammenlignet med de andre 13 samskipnadene.

— Du og dere er best på overskudd?

— Ja, og det er vi godt fornøyd med. Hvis du ser på omsetning per årsverk ligger vi godt foran de andre samskipnadene, vi har 4,5 million per årsverk, de nestbeste ligger rundt 3 millioner, utdyper Berg. Han fortsetter:

— Min jobb er å drive mest mulig effektivt slik at pengene i størst mulig grad går til studentvelferd.

— Men når dere går med så mye overskudd, burde kanskje prisene i kantina gått ned eller husleien blitt lavere?

— Vi ligger allerede i nedre prisleie mht. husleie og treningsavgift. Det kan være en krevende øvelse for dagens studenter å se at noe av det de betaler inn først kommer framtidige generasjoner med studenter til gode. dette har vi gode debatter med studentene våre om. I tillegg vi mener det er viktig å ikke kryss-subsidiere virksomheter, men drive mest mulig effektivt innenfor hver enkelt enhet, sier Berg, og legger til:

— Derfor vil ikke e overskudd på boligenheten kunne gi lavere priser i kantinen. En slik måte å drive organsiasjonen på kan fort føre til mer underskudd og andre utfordringer.

Trekker fram mange nye oppgaver i Ås

Han trekke fram at SiÅs har kommet langt på digitalisering av sine tjenester, og det er lenge siden studentene måtte møte opp for å undertegne kontrakter å hente nøkler til leiligheter som et lite eksempel.

SiÅs-sjef: Einride Berg. foto: SiÅs
SiÅs-sjef: Einride Berg. foto: SiÅs

— Så er vi i ferd med å å bygge 800 nye studentboliger i Ås. Fra høsten 2020 skal alle studentene fra den tidligere Veterinærhøgskolen også være på plass i Ås. Vi har bygget et nytt idrettsanlegg for våre studenter, og den nye store utfordringer vi skal jobbe med handler om utbedring av helsetilbudet for studentene. Statsminister Erna Solberg snakket om mental helse i sin nyttårstale, vi har SHoT-resultatene som viser at studentene trenger mer og bedre tjenester og oppbacking på dette området, sier Berg.

Berg trekker også fram at mange av landets samskipnader har vært gjennom store fusjonsprosesser de siste årene.

— Det finnes fordeler og ulemper både med å være stor og være liten. Jeg tror det ville vært interessant å se på hva studentene og studentvelferden egentlig har tjent og tapt på fusjonene, legger Berg til.

Selv sier han at han og SiÅs trives med å være en liten og effektiv organisasjon, men stor nærhet til sine studenter og deres behov.

Oslo og Akershus: Mener å ha gode forklaringer

Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

Driftsresultatet for SiO var i 2017 på drøyt 159 millioner kroner. Styreleder Saga mener det er viktig å se på helheten i regnskapet til SiO og trekker fram at når man tar finansielle kostnader med var årsresultatet for 2017 var på 130,7 millioner kroner mot 54,3 millioner kroner i 2016 for SiO konsern.

Nøkkeltall alle samskipnadene totalt 2017

Totale driftsinntekter4.124.291
-herav tilskudd til drift fra Kunnskapsdepartementet91.146
-herav semesteravgift260.209
-herav andre inntekter3.356.045
Lønnskostnader1.310.273
Andre driftskostnader1.951.232
Sum driftskostnader3.624.691
Driftsresultat503.510
Årsresultat367.412

Kilde: DBH/NSD

Han legger til at det uvanlig høye resultatet skyldes salgsgevinst for eiendommen Nedre Ullevål 11, som ble solgt da den ikke kan gjøres om til studentboliger.

— I formålsparagrafen til SiO står det: «Alle SiOs inntekter går direkte tilbake til studentene. Målet vårt er ikke å ha et økonomisk overskudd, men å ha en sunn økonomi som gjør at vi kan gi studentene et best mulig tilbud.» Står ikke disse resultatene litt i kontrast til dette?

— Det er ingen som tar ut noe profitt eller overskudd fra samskipnaden. Alle pengene går tilbake til studentvelferd. Det ekstraordinære overskuddet i 2017 gjør at vi kan avsette øremerkede penger til å styrke Oslo som studentby. Mange savner et tydeligere studentpreg på hovedstaden, dette gjør det mulighet med nye tiltak i årene framover, trekker saga fram.

Han legger også til at siO har en stor boligmasse med totalt 8900 studenthybler.

— Det er behov for både modernisering og vedlikehold, trekker Saga fram.

— Målet er resultatgrad på 3 prosent

Saga trekker fram at SiO har en målsetning om å oppnå en resultatgrad på 3 prosent årlig.

— Det gir rom for en sunn egenkapital og rom for nødvendig vedlikehold, sier han.

— Dere ligger jo godt over målsetningen de siste årene. Noen studenter vil kanskje tenke at semesteravgiften de betaler skal komme dem selv til gode, eksempelvis av lavere matpriser og husleie, og ikke lagres opp for fremtidige behov?

— Det var ikke udisponert semesteravgift i 2017, poengterer Saga innledningsvis, og legger til:

— Det vil også være sånn at dagens studenter nyter godt av det studenter før dem har betalt inn. Det er viktig for oss at samskipnaden har en sunn og god økonomi. Vi mener de resultatene vi har nå er godt innenfor de målsetninger vi har, og jeg gjentar gjerne: Her går alt tilbake til studentene, sier Saga.

Nokut skal føre tilsyn

Med virkning fra 1. september 2018 overførte Kunnskapsdepartementet til NOKUT oppgaven med å føre tilsyn med private høyskoler, fagskoler og studentsamskipnader.

NOKUT fikk tildelt oppgavene gjennom et supplerende tildelingsbrev fra 24. august 2018.

I tildelingsbrevet for NOKUT for 2019 trekker departementet fram disse oppgavene og poengterer betydningen av et nært samarbeid mellom departementet og NOKUT når det gjelder forvaltningen av disse oppgavene og oppsynet med forskriftene knyttet til disse områdene.

Departementet trekker også fram at de har satt ned et lovutvalg som skal gjennomgå og vurdere endringer i regelverket for universiteter, høyskoler og studentsamskipnader.

Videre er det satt i gang to interdepartementale arbeidsgrupper som ser på henholdsvis alternative tilknytningsformer for universiteter og statlige høyskoler (mulighetsstudien) og systemet for dimensjonering av utdanning. Departementet har også, i dialog med sektoren, startet et arbeid knyttet til forenkling av målstruktur, heter det i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til NOKUT.