Rektor Curt Rice ved OsloMet hilser nye studenter velkommen på St. Hanshaugen i Oslo ved studiestart. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Rektor Curt Rice ved OsloMet hilser nye studenter velkommen på St. Hanshaugen i Oslo ved studiestart. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rektor Rice: Opptaksdato 20. juli er egentlig helt absurd

Opptak. OsloMet-rektor Curt Rice vil tenke nytt om at studenter i Norge ikke får vite hvor de skal bo og studere før noen få uker før studiestart, og foreslår opptak i februar. NSO-lederen synes tanken er artig, men urealistisk.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Studieopptak

Fra 6. februar kan man søke på studier via Samordna opptak.

15. april er siste frist for å søke eller legge til ønsker i søknaden.

1. juli er frist for å omprioritere studieønsker, samt levere dokumentasjon på utdanning fullført samme vår.

Klokken 09.00 20. juli blir søknadene besvart.

142.004 personer søkte opptak til høyere utdanning i 2018.

57.402 studieplasser er planlagt ved institusjonene.

Kilde: Samordna opptak

Saken er oppdatert med kommentarer fra Unit - direktoratet som leverer tjenesten Samordna opptak og fra Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning.

«Det er egentlig helt absurd at nåværende avgangselever på videregående skoler ikke hører før 20.juli om de får studieplass til høsten. Vi trenger å tenke nytt her i Norge om opptak til høyere utdanning. Ingen grunn til at dette ikke kan skje i februar eller mars», skrev OsloMet-rektor Curt Rice på Twitter i helga, med mange påfølgende svar fra folk som kastet seg på tankeeksperimentet.

Må systemet være akkurat som det er i dag? Må ferske studenter få vite hvor de skal bo og studere bare noen uker i forveien? Jeg tror ikke det trenger å være sånn.
Curt Rice
Rektor, OsloMet

20. juli er datoen da Samordna opptak legger ut svar på alle søknader om høyere utdanning, og ganske mange får beskjed om at de ikke har kommet inn der de ønsker: 142.000 personer har søkt høyere utdanning i år, mens det finnes kun rundt 57.000 studieplasser.

Vil tenke nytt

Til Khrono sier Rice at han ikke har noe ferdig forslag for å framskynde eller erstatte hele opptaksprosessen i Norge, men at han synes tanken fortjener oppmerksomhet.

— Jeg har tatt initiativet til en diskusjon fordi jeg mener både den enkelte student og utdanningsinstitusjonene med fordel kunne kjent til resultatet av opptaksprosessen tidligere. Studenter kunne fått startet planleggingen, og institusjoner kunne startet kommunikasjonen med nye studenter tidligere, sier Rice.

Han mener dagens system innebærer sløsing med ressurser:

— I dag legger vi opp til at de som ikke kommer inn på sine ønskede studier må finne seg noe helt annet i aller siste liten, kanskje ender de med å jobbe i stedet. Det er ikke nødvendigvis noen god ressursbruk. Jeg vil understreke at jeg mener vi har et velfungerende system i dag og ikke har noen kritikk mot innsatsen som gjøres der, men jeg mener også at resultatet av dagens system ikke er helt samfunnsøkonomisk ansvarlig, sier Rice.

På Twitter har Rice nevnt amerikanske universiteter som Berkeley og Harvard som eksempler på institusjoner som svarer på søknader allerede rundt februar, og lansert tanken om opptak med «forbehold om endelig vitnemål».

Tror ikke det må være som i dag

— Det blir litt for enkelt å tenke at vi må vite alt om alle karakterer fra videregående før et opptak kan gjøres, sier Rice.

OsloMet-rektoren tror karakterene til og med femte semester på videregående kan si like mye om en vordende student som endelige eksamensresultater.

— Det er ingenting i veien for å si at opptaket gjøres med forbehold om at vitnemålet oppnås, eller forbehold om et visst karaktersnitt det siste semesteret, foreslår Rice.

Vi synes dette virker som en kul idé, og er glad for diskusjonen.
Alida de Lange D'Agostino
Påtroppende nestleder i Elevorganisasjonen

— Jeg vil ikke kaste hele systemet bare for å gjøre det, men ville bare spørre: Må systemet være akkurat som det er i dag? Må ferske studenter få vite hvor de skal bo og studere bare noen uker i forveien? Jeg tror ikke det trenger å være sånn, avslutter rektoren.

Lytter til Rice

Nina Sandberg er Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning.

— I en situasjon der søkningen til høyere utdanning øker, men regjeringen ikke følger opp med nok plasser slik at rekordmange kvalifiserte søkere i fjor stod uten studieplass etter opptak, er det særlig viktig med et studentopptak som er effektivt, rettferdig og forutsigbart, sier hun.

— Jeg har med interesse lagt merke til Curt Rice sitt utspill på Twitter, og har forstått at argumentasjonen vil utdypes. Dette ser vi fram til, systemkritikk er nødvendig for å bli bedre, og for oss er det viktig å lytte til sektorens aktører. Det er bra med en debatt om hvordan studentopptaket kan bli enda bedre, sier Sandberg.

Klarer ikke å se innføring

— Det er jo et artig spørsmål, reflekterer leder i Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo, når Khrono tar budskapet videre.

— Men jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan datoen skal framskyndes i praksis. Videregåendeelever har eksamen til langt ut i juni, så skal eksamenene ha sensur, så skal vitnemålene ferdigstilles lokalt og sendes inn til Samordna opptak. Hvordan alt dette skal foregå på kortere tid, det forstår jeg ikke, iallfall ikke uten å tenke helt revolusjonerende, sier Beldo.

Han er likevel klar på at kunngjøring sent i juli utgjør en stor utfordring for veldig mange.

— Det er faktisk bare tre uker fra man får beskjed om opptak til man skal være på plass på studiestedet, og på den tiden må mange omstille hele livet sitt.

Beldo er i utgangspunktet skeptisk til tanken om opptak med forbehold også.

— Prosessen kommer til å være akkurat den samme, selv om man får et slags tidlig svar i februar. Det vil ta like lang tid å få den endelige bekreftelsen på at man har kommet inn og faktisk kan begynne å finne bolig og så videre. Men dette er en artig tanke, og jeg applauderer Rice for å løfte diskusjonen, sier Beldo.

Elevorganisasjonen positiv

En som finner tanken noe mer besnærende er påtroppende nestleder i Elevorganisasjonen, Alida de Lange D'Agostino.

— Det er en ganske ny tanke også for Elevorganisasjonen, men vi støtter at det tas opp til vurdering om det er mulig å gi studentene tidligere svar, det vil kunne gjøre prosessen mer forutsigbar, sier hun til Khrono.

Berkeley og Harvard er nevnt som eksempler på at det faktisk fungerer andre steder. Vi synes dette virker som en kul idé, og er glad for diskusjonen.

Avhengig av flere aktører

Det er Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning som leverer tjenesten Samordna opptak på oppdrag fra 27 institusjoner. På spørsmål fra Khrono om 20. juli er den tidligst mulige datoen med dagens ordning, svarer seksjonssjef Anne Kathrine Foss Haugen:

— Det samordna opptaket er avhengig av flere aktører, deres tidsfrister og prosesser. Eksempelvis betyr dagens opplastingsfrist 1. juli og klagefrist for karakterer fra videregående opplæring, at opptak ikke kan kjøres tidligere enn i juli. Endelig svar kommer først når alle søkere er kvalifisert og rangert. Opptaket er basert på de grunnleggende prinsippene om kvalitetssikker, effektiv og rettferdig behandling av alle søkere som deltar i en stadig tøffere konkurranse om studieplassene.

— Hvor realistisk virker det å skulle framskynde datoen med flere måneder, hva må i så fall endres?

— Vi vil ikke spekulere i potensielle alternativer. Vi har antydet at det må gjøres endringer som omfatter flere deler av og aktører i opptaksprosessen dersom dagens ordning skal endres. Det er endringer som ligger utenfor vår kontroll og som derfor må tas opp med andre aktører.