Rektor Ole Gunnar Søgnen på Høsgkolen i Bergen og rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor Ole Gunnar Søgnen på Høsgkolen i Bergen og rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kraftig nedgang i kandidater til grunnskolelærer på Vestlandet

Flere mindre høgskoler på Vestlandet merker kraftig nedgang i søkertall til lærerutdanningene sine. Marianne Aasen (Ap) er bekymret for situasjonen.

Publisert Oppdatert

Høgskolene i Bergen (HiB), Sogn og Fjordane (HiSF), Stord/Haugesund (HSH) og Volda er blant de som på ulikt vis opplever mer nedgang i søkertallene enn den nasjonale nedgangen på 11 prosent til grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

Les også: 11 prosent nedgang i søkertall til utdanning av grunnskolelærere

Høgskolen i Bergen har totalt sett en nedgang på søkning til grunnskolelærer på 17,17 prosent, HiSF 33,33 prosent og HSH har nedgang på 26,98.

57 søkere til 60 plasser i Volda

Høgskolen i Volda har lagt ned sin deltidsutdanning, men hvis man slår sammen alle førstevalgssøkere til Volda for 2015 og sammenligner det med 2016 får man en nedgang på drøyt 28 prosent. Selv har Volda sagt at de har en økning på 16,33 prosent, men da har de ikke tatt med fjorårets søkere til deltid.

Høgskoledirektør Jacob Kjøde forklarer i en epost:

— I fjor lyste vi ut 80 plasser på 1-7 totalt og hadde 80 søkere fordelt på 49 heltid og 31 deltid, altså 1 søker per studieplass. I år har vi 60 utlyste plasser og 57 søkere, noe som betyr 0,95 søker per studieplass. Kjøde poengterer at målt etter antall søkere per plass er nedgangen marginal.

Tror mattekrav er en viktig faktor

Høgskolen i Bergen (HiB) hadde en oppgang i søkertall på 10 prosent fra 2014 til 2015. Rektor på HiB, Ole-Gunnar Søgnen (bildet under), trekker fram dette når han skal forklare årets nedgang på 2,5 prosent totalt sett.

— Vi holder oss på et høyt nivå sammenligna med tidligere år, og det er jeg fornøyd med, sier Søgnen, i en pressemelding fra høgskolen.

Den samla nedgangen mener man på HiB ser ut til å skyldes nasjonale trender, og særlig har utdanningene for ingeniører og grunnskolelærere fått færre søkere i år.

De trekker fram at de nasjonale tallene viser stor nedgang i søkere på grunnskolelærerutdanning 1-7, etter god framgang året før.

— Det er litt tidlig å si hva som er årsaken til at færre søker seg til grunnskolelærer, men det nye kravet til karakteren 4 i matematikk kan ha virket inn, sier Ole-Gunnar Søgnen.

Tror også det er mattekravet

Wiggo Hustad er dekan på Avdeling for lærarutdanning og idrett på Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han skriver i en epost til Khrono som en forklaring på nedgangen at:

— Det er – når en ser på de nasjonale tallene – all grunn til å tro at karakterkravet har slått ut også her. For oss er det svært gledelig at søkertallet til det lokale opptaket på grunnskulelærerutdanning deltid har en økning på 17 prosent, med 93 søkere i 2016.

Har advart mot situasjonen

Marianne Aasen (bildet under), stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet sier at situasjonen er bekymringsfull. Hun mener hun og hennes parti har prøvd å advare mot en situasjon med nedgang slik man nå opplever. Årsaken er etter hennes syn måten regjeringen med kunnskapminister Torbjørn Røe Isaksen har kjørt ut kravet om 4 i matematikk for grunnskolelærere.

— Vi har også programfestet dette, men man må innføre slike ordninger på en annen måte enn at dette er et absolutt krav. Rett nok er alle institusjoner pålagt å lage et opplegg for forkurs for studentene, men hvor tydelig har eksempelvis Isaksen markedsført dette, og har søkerne fått med seg dette, spør Aasen og legger til:

— Det ser ihvertfall ikke slik ut av søkertallene.

Ufaglærte i klasserommene

Aasen trekker fram at hensikten med å øke krav til søkere til lærerutdanningen og å innføre femårig utdanning er jo å øke kompetansen i kasserommene.

— Paradoksalt nok er det motsatte vi nå kan få. Vi har lærermangel, og når enda færre søker seg til utdanningen, vil resultatet bli at vi får enda flere ufaglærte inn i klasserommene, altså det motsatte av det vi alle ønsker oss, sier hun.

Aasen har notert seg at Isaksen skriver at han vil vurdere tiltak hvis situasjonen utvikler seg i samme retning etter neste års opptak.

— Det er en altfor sen reaksjon, slår Aasen fast.

Hun er også veldig bekymret for de distriktstallene Khrono presenterer.

— Dette er rett og slett veldig bekymringsfullt. Høgskolene har en viktig oppgave i å levere kompetanse til samfunnet rundt seg. Dette oppdraget får de store problemer med å løse med så svake søkertall, sier hun.

Bra tall i Tromsø

«Kjerring mot strømmen» i dette bildet er rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk (bildet over).

Universitetet i Tromsø opplever en vekst til sin femårige integrerte og masterbaserte lærerutdanning på ni prosent.

UiT opplever også en totalvekst i søkertallene på drøyt ni prosent.

— Vi er veldig godt fornøyd med søkertallene våre både til lærerutdanningene, men også til studiene våre generelt, sier Husebekk til Khrono.

Også nedgang 5-10

De mindre lærerutdanningene på Vestlandet opplever ikke bare en nedgang i søkertallene til 1-7 utdanningene sine. Unntaktet er Stord/Haugesyund som har økning på sitt tilbud for trinn 5-10. 

Mens det nasjonalt er en vekst på 2,9 prosent til utdanninger for grunnskolelærere trinn 5-10, viser tallene for høgskolene på Vestlandet:

  • Høgskolen i Bergen, totalt 5-10 (5 studieretninger) 332 søkere 2016, 365 i 2015, nedgang totalt 9,04 prosent.
  • Høgskolen i Sogn og Fjordane - 7,14 prosent
  • Høgskolen Stord/Haugesund +8,97 prosent
  • Høgskolen i Volda -2,9 prosent

Mer om opptaket:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS