Kan få samisk lærermaster

Det skriver universitetet på sine nettsider. I dag er det samefolkets dag, og 100 år siden samenes første landsmøte. 

Asbjørn Kolberg som er medlem i prosjektgruppen som jobber med å få på plass en sør- og lulesamisk lærerutdanning, mener det er flere grunner til at den trengs.

— I tillegg til at dette er to sårbare språk, er det en kritisk mangel på lærere, særlig i lulesamisk, sier han til Khrono.

— Hvis man ikke klarer å rekruttere nok lærere framover, blir det vanskelig å oppfylle den lovfestede retten til samisk undervisning for barn, mener Kolberg.

Slipper ekstra år

Kolberg, Kevin Johansen og Per Ravna sitter i prosjektgruppen, som hadde første møte i januar i år. De håper at Nord universitet kan lyse ut de første plassene våren 2018, og ta inn de første studentene på lærerutdanning i sørsamisk og lulesamisk høsten 2018.

— Det er opp til styret ved universitetet å avgjøre hvorvidt den kommer på det tidspunktet, sier Kolberg.

Han presiserer at det ikke er snakk om et helt eget løp, men at studentene her vil følge den vanlige lærerutdanningen, med andre fag som sør- og lulesamisk språk og kultur. Mange av fagene vil dermed også ha undervisning på norsk.

Slik det er nå, må lærerstudenter som vil undervise i sør- eller lulesamisk ofte følge en vanlig lærerutdanning, men så gå et tilleggsår for å få den rette kompetansen.

— Her vil studentene kunne ta sin samiske fordypning og samtidig være en del av et større kull, uten at studieløpet må forlenges. Derfor mener vi dette er økonomisk gjennomførbart også, sier Kolberg.

Fra før finnes det en nordsamisk utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, ettersom det er et mer utbredt språk. I tillegg har Samisk høgskole i Kautokeino (Sámi allaskuvla) samisk grunnskolelærerutdanning (1–7 og 5–10) og samisk barnehagelærerutdanning.

Foreslår stipendordning

Etter fusjonen med blant annet tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelage, står Nord universitet nå med ansvaret for sør- og lulesamisk språk og kultur i høyere utdanning. For å få studenter til å søke, foreslår Kolberg flere tiltak.

— Vi har en del lærere i sør- og lulesamisk, men det er for få, og det blir færre. Vi kommer nok ikke til å få veldig store kull på denne utdanningen, så for å rekruttere studenter håper vi blant annet på stipendordninger, forteller Kolberg, og legger til:

— Disse studentene vil også være garantert jobb ettersom det er et skrikende behov for lærere i disse språkene.

Han mener det er viktig å få på plass en sør- og lulesamisk utdanning for barne- og ungdomsskole, og håper på en barnehagelærerutdanning på sikt.

— Med pragmatisme og litt fleksibilitet, mener vi at vi skal få gjennomført, sier han.