Forbløffet ekspertpanel om 5-årig master: «Gjenlevning fra fortiden»

(Saken er oppdatert med kommentarer fra dekan Nils-Henrik von der Fehr ved UiOs samfunnsvitenskapelige fakultet.)

I en ellers nøkternt ordlagt rapport om undervisningskvaliteten ved norske økonomiutdanninger, er det ett aspekt som både kalles «astonishing» (forbløffende) og «puzzling» (gåtefullt) av ekspertpanelet bak rapporten:

Den norske praksisen med å tilby femårige integrerte masterutdanninger innen økonomi, nærmere bestemt samfunnsøkonomi.

«Gjenlevning fra fortiden»

Det var under arbeidet med NOKUTs evaluering av undervisningskvaliteten ved samfunnsvitenskapelige utdanninger at det internasjonale ekspertpanelet for økonomi ble så forbløffet. De oppdaget rett og slett at både NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) tilbyr integrerte femårige masterprogrammer i samfunnsøkonomi.

— Panelet ble forbløffet av eksistensen av det femårige masterprogrammet, som fremstår som en gjenlevning fra fortiden og i et internasjonalt perspektiv er uvanlig. Ekstraverdien ved det femårige programmet går ikke klart fram for panelet, bortsett fra at det kanskje bidrar til rekruttering av bedre og mer motiverte studenter.

Panelets mening er at det finnes andre, mer effektive måter å oppnå dette målet på, som også gir studentene mer fleksibilitet, skriver panelet (journalistens oversettelse).

Beskrivelsen kommer i evalueringen av UiO, men variasjoner over samme tema går igjen i kapitlene om UiB og NTNU, og rådet til institusjonene er krystallklart: Dropp det femårige integrerte masterprogrammet, etablér heller et felles bachelorprogram og innfør flere retninger og muligheter for spesialisering på masternivå.

Les også: Norge har ni samfunnsvitenskapelige fagmiljøer i verdensklasse

Beskrives som brudd med Bologna-prosessen

Panelet beskriver videre at den norske modellen bryter med et hovedprinsipp i den såkalte Bologna-prosessen, der europeiske land har blitt enige om å dele høyere utdanning inn i tre separate «sykluser»: Bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

— Norge har tilsynelatende ikke (ennå) fullt ut innført Bologna-prinsippene. Panelet anser de femårige programmene som en merkverdig rest fra det gamle systemet, og har inntrykk av at kvalitetsforskjellen mellom det femårige løpet og løpet på 3+2 år er ganske subtile, står det i rapportens oppsummering.

Les også: Verdens utfordringer krever flerfaglig forskingsinnsats

UiO: God faglig begrunnelse

Dekan Nils-Henrik von der Fehr ved UiOs samfunnsvitenskapelige fakultet mener den faglige begrunnelsen for å tilby både femårig og 3+2-årig løp, er solid.

Det femårige programmet er virkelig en slags gjenlevning fra fortiden, siden det fra gammelt av har vært et profesjonsstudie, men dekanen understreker at det har vært bevisst å videreføre tilbudet som et alternativ til bachelor- og master-løp.

— Tanken er å gi et tilbud til de som vil konsentrere seg om dette fagområdet, og vi synes fremdeles dette er en god idé, sier von der Fehr, som likevel beskriver ekspertpanelets konklusjoner som tankevekkende.

— Vi skal akkurat nå i gang med en periodisk evaluering av disse programmene, og da blir det naturlig å vurdere om programmet oppfyller sin rolle, om vi skal gjøre justeringer eller om funksjonen like godt kan fylles av bachelor- og mastertilbud, sier von der Fehr.

God timing for UiB

UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal, har fått med seg konklusjonene fra NOKUT-evalueringen.

— Vårt femårige løp i samfunnsøkonomi har blitt etablert som en tilnærming til å profesjonsutdanne samfunnsøkonomer, og har blitt vurdert som en viktig satsing, blant annet for å gi studentene et helhetlig løp, sier Samdal til Khrono.

UiBs femårige master går da også under navnet «profesjon, samfunnsøkonomi», og skal gi studentene «(...) ei sterkare spesialisering i økonomiske fag med meir vekt på metode enn bachelor- og masterprogrammet», ifølge presentasjonen.

Samdal tar budskapet fra evalueringen til etterretning, og kan opplyse at hun synes timingen er god.

— Denne evalueringen kommer betimelig for oss som institusjon, siden fagmiljøet er midt i en prosess med å vurdere dagens studieportefølje. Uten å forskuttere noe, er vi åpne for å vurdere det femårige programmet ut fra perspektivene i evalueringen, sier Samdal.

Rangerer ikke undervisninger

Forskningsrådet og NOKUT har denne uka lagt fram et omfattende materiale med evalueringer av kvaliteten i både forskning og utdanning innen samfunnsvitenskap, samt samspillet mellom forskning og utdanning. NOKUT har hatt ansvaret for utdanningsevalueringen, og har tatt for seg undervisningskvaliteten i økonomifag, statsvitenskap og sosiologi.

De internasjonalt sammensatte komitéene gir ikke individuell score til institusjonene eller de totalt 58 studietilbudene som omfattes av evalueringen, men tegner sitt bilde og kommer med råd til både institusjoner, myndigheter og studenter.

En hovedkonklusjon for utdanning, som i forskningsdelen, er at kvaliteten jevnt over er god, men at det finnes variasjon i kvalitet. Dette ses tydeligst i spennet mellom små og store institusjoner.

Les også: Diskuterer tiltak for bedre oppfølging av studentene