Svein Stølen er rektor for UiO, som har fire samfunnsvitenskapelige fagmiljøer som presterer i verdensklasse, ifølge Forskningsrådets evaluering. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Svein Stølen er rektor for UiO, som har fire samfunnsvitenskapelige fagmiljøer som presterer i verdensklasse, ifølge Forskningsrådets evaluering. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ni samfunnsvitenskapelige fagmiljøer i verdensklasse

Samfunnsvitenskap. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges handelshøyskole og BI har både fagmiljøer og forskergrupper i verdensklasse, konkluderer Forskningsrådets evaluering av samfunnsvitenskapelig forskning. Samtidig beskrives norsk forskning som «introvert».

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

SAM-EVAL

Evaluering av norsk samfunnsvitenskapelig forskning og utdanning, utført av Forskningsrådet og NOKUT.

Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gikk ut i desember 2014.

Forskningsrådet har evaluert forskningen ved 34 institusjoner, totalt 136 forskergrupper og 107 fagmiljøer.

Evalueringen omfatter fagfeltene geografi, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og økonomisk-administrative fag.

NOKUT har evaluert utdanningskvalitet ved 10 institusjoner.

Disse ni fagmiljøene får toppscore:

  • Økonomi, UiO
  • Økonomi, NHH
  • Sosiologi, UiO-JUS
  • Sosiologi, UiO-SV
  • Sosialantropologi, UiB
  • Sosialantropologi, UiO
  • Økonomisk-adm., BI
  • Økonomisk-adm., NHH
  • Statsvitenskap, PRIO
Fakta

Forskergrupper i toppen

Disse 22 forskergruppene får toppscore:

  • Asset Pricing and Investor Behavior, økonomi, BI
  • CELE, økonomi, NHH
  • The Choice Lab, økonomi, NHH
  • Labour, social insurance and family, økonomi, UiB
  • ESOP, økonomi, UiO
  • International climate policy, statsvitenskap, CICERO
  • Research Excellence Group on International Governance and Order, statsvitenskap, NUPI
  • Conflict Patterns, statsvitenskap, PRIO
  • Citizens, Opinion Representation and Election, statsvitenskap, UiB
  • Comparative Institutions and Regimes (CIR), statsvitenskap, UiO
  • Dynamics of European Political Order (ARENA), statsvitenskap, UiO
  • Social Inequalities and Population Dynamic, sosiologi, UiO
  • Social marginalization, substance abuse and crime, sosiologi, UiO
  • RAPID, sosialantropologi, NMBU
  • Egalitarianism, sosialantropologi, UiB
  • DOMESTICATION, sosialantropologi, UiO
  • OVERHEATING, sosialantropologi, UiO
  • Consumer research group, øko.-adm., BI
  • Leadership and Organizational Productivity, øko.-adm., BI
  • Center for Service Innovation, øko.-adm., NHH
  • Corporate Finance, øko.-adm., NHH
  • FOCUS, øko.-adm., NHH

— Det er gledelig å lese at kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig forskning jevnt over er god, for det er et av hovedfunnene. Samtidig skulle vi ønske at enda flere var helt i toppen, men derfor er evalueringer som dette viktig: Vi kan se hvor vi kan bli bedre, sa statssekretær Rebekka Borsch ved Kunnskapsdepartementet til de oppmøtte hos Forskningsrådet tirsdag.

Forskningsrådet og NOKUT legger i dag fram et omfattende materiale med evalueringer av både samfunnsvitenskapelig forskning og utdanning, og evalueringen av den norske forskningen fikk starte dagen.

Vi skulle ønske at enda flere var helt i toppen, men derfor er evalueringer som dette viktig: Vi kan se hvor vi kan bli bedre.
Rebekka Borsch
Statssekretær, Kunnskaps-departementet

Stor variasjon

— Kvaliteten er i gjennomsnitt god eller veldig god, men variasjonen er samtidig veldig stor, sa professor Katarina Eckerberg, som har ledet evalueringens hovedkomité.

Totalt 136 forskergrupper og 107 fagmiljøer innen fagfeltene geografi, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og økonomisk-administrative fag ved 34 institusjoner har blitt evaluert, og har fått en score på mellom 1 og 5 - fra «poor» til «excellent».

Toppscoren 5 er forbeholdt miljøer og grupper som produserer forskning i verdensklasse, er meget produktive og som får sin forskning publisert i internasjonale journaler på høyeste nivå.

Les også: Krever internasjonal vurdering av norsk satsing på toppforskning

Oslo- og Bergen-tungt i toppen

Ni norske fagmiljøer får toppscore fra de internasjonale komitéene som har utført evalueringen: Økonomi ved Norges handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Oslo (UiO), sosiologi ved både Juridisk fakultet og SV-fakultetet hos UiO, sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB) og UiO, økonomisk-administrative fag ved BI og NHH, samt statsvitenskap ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

22 forskergrupper får også den gjeve femmeren fra evalueringskomitéene. Av disse er 7 tilknyttet UiO, 5 NHH,3 UiB og 3 BI. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), PRIO, CICERO Senter for klimaforskning og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har én forskergruppe blant de høyest rangerte hver (se faktaboks).

Samtlige miljøer og grupper holder til i Oslo eller Bergen by, med unntak av NMBU-forskergruppen.

UiB-rektor: Systematisk satsing

Dominansen av miljøer i Oslo og Bergen tematiseres også i hovedrapporten: «Fagmiljøene i Oslo-området og i Bergen skiller seg ut som de sterkeste på produktivitet og kvalitet i forskningen. Dette er ingen overraskelse, gitt antallet forskere og det faktum at forskningsmiljøene har vært lengst etablert her, men andre faktorer som nærhet til myndighetene kan også forklare fortrinnet over mer avsidesliggende forskningssteder» (journalistens oversettelse).

UiB-rektor Dag Rune Olsen markerer resultatet på Twitter: « Evalueringen av samfunnsvitenskap viser at langsiktig prioritering av kvalitet lønner seg. Tre forskningsgrupper i verdensklasse, innen antropologi, økonomi og statsvitenskap, er resultat av systematisk satsning,» skriver Olsen.

UiO-rektor Svein Stølen har allerede rukket å blogge om evalueringsrapportene, og sier seg godt fornøyd: « Bildet er konsistent og godt. UiO er Norges ledende forskningsinstitusjon.»

Les også: EU må konkretisere samfunnsvitenskapenes rolle i forskning

Utfordring med små miljøer

Stølen tar videre opp et aspekt som også statssekretær Borsch nevnte ved framleggingen: At den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge foregår ved mange institusjoner, fra de bittesmå til de store.

— Det er en utfordring at noen miljøer er så små at det blir vanskelig å skape miljø for forskning av høy kvalitet, sa Borsch, mens Stølen skriver:

«[Evalueringen] drøfter i overraskende liten grad spørsmål om behovet for konsentrasjon av innsatsen. Forskningsbasert utdanning krever konsentrasjon og spesialisering. Det å bygge opp små samfunnsvitenskapelige miljøer ved mange institusjoner er neppe riktig oppskrift.»

Les også: Humaniora-evaluering: 1 av 4 har ingen publiseringspoeng

«Introvert» norsk forskning

Budskapet i flere av hovedrapportens råd til de norske institusjonene handler om at norsk forskning trenger å bedre relasjonene ut over Norges grenser.

Både en økt innsats for å publisere i forskningstidsskrifter med «high impact» og økt satsing på å tiltrekke internasjonale forskere nevnes som ønskelige. I tillegg konkluderes det med at norske forskere er for lite mobile: De bytter sjelden jobb mellom sektorer og institusjoner innad i Norge, og reiser for lite ut.

— Vi er ikke tjent med å være så introverte som dette, men må løfte blikket mer opp og ut enn vi gjør i dag, kommenterer Forskningsrådets administrerende direktør John Arne Røttingen.

Alle rapportene fra forskningsevalueringen kan leses her.