Kamp om hvem som skal lede student-Norge

Amund Thomassen (26) er styremedlem på Universitetet i Stavanger (UiS), har ledet Studentorganisasjonen ved UiS (StOr) og tar master i historiedidaktikk. Nå vil han bli nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

(Saken blir oppdatert etterhvert som vi får inn meldinger om nye kandidater, helt fram til valget i april. Tips oss på Twitter eller på tips@khrono.no).

— Hvorfor stiller du til i arbeidsutvalget i NSO?

— Fordi det er en utrolig viktig tid for norsk høyere utdanning. Jeg er veldig gira på å være med videre, sier han.

(Foto: Ingvild Siglen Berger, SMIS)

— Og hvorfor nestleder?

— Det er for meg vanskelig å velge ett politisk felt, så tanken om å bli nestleder falt veldig naturlig for meg. Nestledervervet er tradisjonelt mer organisatorisk, men jeg vil gjøre det til en mer politisk funksjon, og bidra til at NSO skal være en tydelig politisk aktør som arbeider for studentenes saker, sier han. 

Partipolitisk påvirkning

Thomassen mener at noe av det mest spennende i kommende periode, vil bli å komme med innspill til partienes stortingsprogrammer. Det har han verdifull erfaring med fra lokalvalget, da han var leder i Studentorganisasjonen i Stavanger, StOr. 

— Vi jobbet mye med de lokale partiprogrammene og fikk samtlige partier til å forplikte seg til «Studentbyen Stavanger», og vi fikk regulert tomter til 500 nye studentboliger på campus, sier han.

Om han blir nestleder i NSO, tror han det blir spennende å se resultater av arbeidet de legger ned, bli en del av den nasjonale politikken. 

— Det blir veldig spennende å jobbe for å få NSO-politikk inn i alle partiprogrammene.

Han forteller videre om sin erfaring med fusjonsforhandlingene, og at han i den forbindelse gjorde et stort arbeid med å avbyråkratisere StOr.

— Hvorfor skal landsmøtet velge deg?

— Jeg mener jeg har erfaringen og visjonene man trenger i en nestleder, og jeg vil være arbeidshesten i arbeidsutvalget som jobber på flere plattformer. Vi snakker om morgendagens Norge når vi snakker høyere utdanning, og det vil jeg ha fokus på som nestleder, avslutter han.

(Under følger intervjuer med samtlige kandidater).

Fortsatt ingen fra Bergen

Den sittende ledelsen i NSO har fortsatt fem måneder igjen på toppen, men det er bare knappe to måneder til landsmøte og valg - og valgkampen er igang. 

Kandidater til nå:

• Leder: Marianne Andenæs (UiO).
• Leder: Bjørn Dinesen (UiT).
• Leder: Ingrid Moe Albrigtsen (HiSF).
• Nestleder: Pål Adrian Ryen (NMBU).
• Nestleder: Øystein Parelius (UiN).
• Nestleder: Amund Thomassen (UiS).
• Velferds- og likestillingsansvarlig: Christine Adriane Svendsrud (HiOA).
• Velferds- og likestillingsansvarlig: Aurora Meland (UiT).
• Fagpolitisk ansvarlig: Madeleine Sjøbrend (NMBU).
• Fagpolitisk ansvarlig: Øyvind Dammerud (UiO).
• Fagpolitisk ansvarlig: Marte Øien (NTNU).
• Internasjonalt ansvarlig: Anne Helene Bakke (NTNU).

• Internasjonalt ansvarlig: Kristine Liodden (NTNU Gjøvik).

Les også:

• Andenæs vil bli ny NSO-leder
• Den nye NSO-lederen fra nord?
• Fusjonsmotstander melder seg på i lederkampen i NSO

Khrono meldte tidlig om flere mulige kandidater. Mats Beldo (UiT) og Magne Bartlett (UiS) meldt at de allikevel ikke kommer til å stille til arbeidsutvalget til NSO.

Per nå er det ingen AU-kandidater fra Bergen, som etter Oslo og Trondheim er Norges største studieby.

Ingen i sittende ledelse tar gjenvalg

NSO-leder Therese Eia Lerøen og internasjonalt ansvarlig Helge Schwitters meldte tidligere i vinter at de ikke vil ta gjenvalg til arbeidsutvalget.

Nå er det bekreftet at ingen fra sittende arbeidsutvalg vil ha et år til.

Sittende leder, Therese Eia Lerøen, bekreftet i midten av januar at hun ikke tar gjenvalg:

— Jeg er nå i mitt andre år i arbeidsutvalget til NSO og opplever at vi har fått gjort mye på flere av mine hjertesaker. I høstens statsbudsjett fikk vi 11 måneders studiestøtte, andelen studentboliger er på et historisk høyt nivå og vi er godt i gang med å påvirke innholdet i den varslede stortingsmeldingen om kvalitet, sa Lerøen da og fortsatte:

— Jeg ser fram til en travel og innholdsrik vår og er spent på hvem som skal ta over stafettpinnen og føre det gode arbeidet videre etter meg.

Årets arbeidsutvalg (AU) er ferdig med sin periode 30. juni og da skal seks nye ta over. Selv om det fortsatt er litt tidlig i prosessen har enkelte allerede begynt å posisjonere seg for verv i toppledelsen av landets største studentorganisasjon med nærmere 230.000 studenter.

Det sittende arbeidsutvalget for studieåret 2015-2016 består av leder Therese Eia Lerøen (HiOA) (bildet over), nestleder Synne T. Grønvold (eks HiST, nå NTNU), fagpolitisk ansvarlige Tine Borg (UiA) og Susann Strømsvåg (UiB), internasjonalt ansvarlig på andre året Helge Schwitters (UiO) og velferds- og likestillingsansvarlig Jørgen Ringen Andersen (HiOA).

Utfordrer på velferd

Aurora Meland leder Studentparlamentet på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, er midt i en fusjon med høgskolene i Harstad og Narvik, og stiller nå til velferds- og likestillingsansvarlig i NSOs arbeidsutvalg.

— Hvorfor stiller du til arbeidsutvalget?

— Fordi jeg er veldig engasjert. Nå etter et år som leder lokalt i Tromsø har jeg lyst å ta engasjementet mitt til nasjonalt nivå, sier hun.

— Og hvorfor velferds- og likestillingsansvarlig?

— Fordi jeg mener dønn ærlig at velferden er grunnsteinen i en students liv og at dersom du ikke har det grunnleggende på plass så klarer ikke studentene å prestere. Det faglige vil lide uten at det grunnleggende er på plass, sier Meland og fortsetter:

— Jeg er veldig motivert, og det er velferdssakene jeg bryr meg om.

Fusjon av samskipnadene glemt

Aurora Meland har vært tillitsvalgt siden 2013, først som lokal leder på fakultetet, styremedlem og deretter nestleder i samskipnadsstyret.

— Studentsamskipnadene fusjonerer også i sektoren nå, og jeg er bekymret for at studentene vil sitte igjen med regningen. Samskipnadene har vært litt glemt i fusjonsprosessene, sier hun.

En av Melands viktigste saker er at det bygges flere studentboliger.

— Jeg synes ikke det er greit at bolighaier utnytter fattige studenter. Jeg har opplevd det selv og da jeg flyttet til Tromsø gikk jeg to uker som hjemløs, sier hun og går rett videre på å snakke om en ny «studiemiljølov»:

— Som elev har du en del rettigheter, og når du kommer ut i arbeidslivet har du arbeidsmiljøloven. Studentene faller mellom to stoler. Dersom du blir syk under studietiden er det ikke skrevet i stein hva som skjer med studieløpet ditt, sier hun og henger på psykisk helse som noe hun brenner for.

— Hvorfor skal landsmøtet velge deg?

— Jeg er effektiv og får ting gjort, og er god på samarbeid. Jeg har gjennom mine verv fått tilbakemeldinger på at jeg er samlende og når man jobber tett på hverandre i arbeidsutvalget tror jeg at jeg kan bidra til å få heller uavhengige valgte representanter til å arbeide godt sammen, avslutter hun.

Tredje fagpolitiske kandidat

Marte Øien (25) startet som fag og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), og som følge av fusjon og nyvalg til Studenttinget ved nye NTNU ble hun nestleder der fra nyttår. Nå vil hun tilbake til fag og forskning, men på nasjonalt nivå.

— Hvorfor stiller du til arbeidsutvalget?

— Jeg har jobbet mye med NTNU-fusjonen som trådte i kraft ved nyttår og mener jeg vil være en god bidragsyter når det kommer til fusjonene og annen utdannings- og forskningspolitikk.

— Og hvorfor fagpolitisk ansvarlig?

— Rett og slett fordi jeg startet som fag og forskningspolitisk ansvarlig ved HiST og hele veien har det vært saker innen fag og forskningspolitikk som jeg har jobbet med, og da brent mest for, sier sykepleierstudenten.

Vil ha nye opptakskrav

Marte Øien mener tiden er veldig moden for å tenke nytt om hvordan man tar opp studenter til høyere utdanning:

— Jeg mener at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle som ønsker det, og når man kun baserer opptak på karakterer så viser ikke det godt nok hvilke forutsetninger man har for verken yrke eller studium. Da må man finne måter som sier mer enn karakterer gjør, sier hun.

— Hvorfor skal landsmøtet velge deg?

— Gjennom vervene mine, og arbeidet mitt med NTNU-fusjonen, har jeg opparbeidet meg mye faglig kunnskap om både lokalt og nasjonalt, som gjør at jeg kan være med og tenke nytt og utfordre systemet slik det er i dag, avslutter hun.

Internasjonalt ansvarlig

Anne Helene Bakke (21) har vært internasjonalt ansvarlig ved Studenttinget på NTNU i 2015. Nå vil hun ha den nasjonale heltidsutgaven av vervet.

— Hvorfor internasjonalt ansvarlig?

— Jeg finner det spennende hvordan vervet er en krysning mellom fagpolitikk og internasjonale spørsmål. Jeg har fulgt mye med i Helge Schwitters sitt arbeid og det er veldig interessant, sier hun.

Et noe diffust verv

(Foto: Sondre Stai)

Bakke forteller at det på styremøtet for Europeisk Studentunion (ESU) i Bergen i mai skal diskuteres hvordan studenter skal bli hørt i politiske spørsmål i resten av verden, på samme måte som man har lykkes med i Europa.

— Et annet spennende prosjekt jeg gjerne vil jobbe med er Students at risk, sier hun.

Students at risk er prøveprosjekt initiert av norske studentorganisasjoner og UD. Målet er å gi studentaktivister mulighet til å videreføre studier i Norge, dersom de er utvist fra lærestedet i hjemlandet på grunn av politisk engasjement for menneskerettigheter og demokratiutvikling.

Les også: Studerer endelig i trygghet

— Er ikke internasjonalt ansvarlig et litt diffust verv?

— Jo, det er et dynamisk felt hvor ting endrer seg fort og hvor man gjerne jobber på et litt mer overordnet nivå. Fagpolitikk er mye mer konkret og detaljstyrt, sier hun.

Vil ha akademia på flyktningesaken

Som internasjonalt ansvarlig jobbet Bakke blant annet med diskriminering av iranske studenter. Nå fullfører hun bachelor i europastudier.

— Det er utrolig spennende å ta globale spørsmål inn i pensum, eller inn i arbeidet man gjør, sier hun.

— Hva er det viktigste for deg i NSOs internasjonale politikk fremover?

— Å få Students at risk hevet opp til europeisk nivå fra å kun være et norsk prosjekt.

Mer nasjonalt vil hun at blant annet universiteter og høgskoler skal bidra mer for å hjelpe flyktninger.

— Det har vært mye diskusjon om hvor mye plass institusjonene skal ta i spørsmålet. Akademisk dugnad er et spennende tiltak, men jeg vil at både NSO og resten av sektoren skal komme mer på banen, sier hun.

— Hvorfor skal landsmøtet velge deg?

— Fordi jeg er lærevillig og ydmyk, men prinsippfast. Jeg har ikke sittet på heltid før, men jeg har vært med i organisasjoner utenfor studentpolitikken og kan derfor kanskje ta med andre perspektiver inn i organisasjonen, avslutter hun.

Kandidat til nestleder

Øystein Parelius (23) leder Studentparlamentet ved Universitetet i Nord og utfordrer nå Pål Adrian Ryen om vervet som nestleder i arbeidsutvalget til Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Hvorfor vil du bli nestleder i NSO?

— Fordi jeg har et engasjement og noen kjernesaker som jeg gjerne vil ta med meg til det nasjonale plan. Det er et spennende år vi skal inn i, sier han.

Brudd på gratisprinsippet

Parelius vil, i likhet med andre kandidater, påvirke partiprogrammene frem mot stortingsvalget, og være med på å legge premissene for studiekvalitet i den varslede stortingsmelding om studiekvalitet. Han trekker også frem det han mener er brudd på gratisprinsippet i norsk høyere utdanning:

— Alle i Norge har rett til å starte utdanning, men ikke alle har mulighet til å fullføre. Jeg har merket ved min institusjon det at mange studenter må flytte i forbindelse med praksis og da dekke to hybler - for mange er det umulig og ødelegger deres mulighet til å fullføre utdanningen, sier han.

— Hvorfor skal landsmøtet velge deg foran Ryen?

— Det er vanskelig å si, men jeg har et brennende engasjement og jeg lover å yte hundre prosent for å oppfylle det landsmøtet vedtar.

— Det sier jo ingenting?

— Nei, Pål er jo en god kandidat, så det er vanskelig å si. Men kanskje mitt syn på fusjonsprosessene, sier han og fortsetter:

— Jeg mener det er viktig at studentene står på for at institusjonene følger departementets bestilling. Det man har gjort nå er å fusjonere administrasjonene, mens fagmiljøene er uendret.

Tøff på fusjon

Han vil at studentene skal stille strengere krav om at fusjonene skal vise økt kvalitet. Han mener at det er knyttet regionale ansvar knyttet til profesjonsutdanninger og etter- og videreutdanninger, men at de mer tradisjonelle disiplinene bør restruktureres:

— Vi må være tøffe på det. Hvorfor skal man utdanne statsvitere i Bodø når Oslo er en og en halv time med fly unna, spør han.

— Disiplinstudiene kan man samle i større klynger, gjerne spredt utover landet, men ikke på hvert nes.

Parelius er nyvalgt inn i faglig råd for byutvikling i Nordland, som skal se på utvikling av de ti byene i Nordland. Han tar selv bachelor i statsvitenskap, og stiller til valg på sitt tredje landsmøtet i NSO.

— Hvorfor skal landsmøtet velge deg?

— Fordi jeg mener jeg er en god kandidat og føler jeg har innblikk i organisasjonen, og den retningen den beveger seg i, og jeg vil bidra til NSOs videre utvikling. Vi skal være en tydelig politisk aktør, sier han.

— Jeg er direkte og tør å si hva jeg mener om noe, egentlig litt typisk nordlending, avslutter han.

Andre fagpolitiske kandidat

Øyvind Dammerud (23) stilte til arbeidsutvalget til Norsk studentorganisasjon (NSO) i fjor og ble ikke valgt - det er han egentlig bare fornøyd med, og nå stiller han igjen.

— Det er bittersøtt å ikke bli valgt, men man lærer utrolig mye om seg selv av å gå gjennom en slik prosess og det har bare gitt meg motivasjon til å stille igjen i år, sier han.

(Foto: Olga Shavrina)

— Jeg stilte til internasjonalt ansvarlig i fjor og var ikke klar over at jeg egentlig ikke var moden nok, sier Dammerud og legger til at han tross alt stilte mot Helge Schwitters som allerede hadde innehatt vervet et år.

Han fikk allikevel tillit av landsmøtet til å sitte i Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK).

— Der har jeg lært mye om utdanningspolitikk og modnet i min rolle som studentpolitiker, sier han og utbroderer:

— Jeg har vært med på arbeidet med utdanningspolitisk plattform, og som fagpolitisk ansvarlig har jeg lyst til å ta neste steg. Og så er det ikke bare kvalitetsmelding som står for tur - det kommer også en stortingsmelding om humaniora.

Brenner for humaniora

Øyvind Dammerud har bachelor i politikk, økonomi og filosofi fra Universitetet i Tromsø hvor han også var internasjonalt internasjonalt ansvarlig. Nå tar han enkeltemner på UiO, i kunsthistorie og økonomifag. Han forteller at kunnskapsminister Isaksen har sagt at det i 2017 skal komme en egen stortingsmelding om hvordan humanistiske fag skal brukes i samfunnet.

— Humaniora blir fort sett på som gammeldags og i denne tverrfaglige eraen er det veldig relevant. I forbindelse med det nye livsfagsbygget på UiO har man lurt på hvordan humaniora skal inn der. Men humanister kan eksempelvis være svært nyttige til å kommunisere med pasienter, sier han. 

Dammerud satt i NSO sin komité for humanistiske fag i fjor.

— Der jobbet jeg mye opp mot Universitets- og høyskolerådets sitt nasjonale råd for humaniora om dette spørsmålet.

Bred erfaring

— Hva er de viktigste studentpolitiske sakene for deg?

— Jeg er opptatt av at de nyfusjonerte institusjonene skal få gode og velfungerende kvalitetssikringssystem, og at studentenes innspill får en sentral rolle i utformingen. Det har mye å si for tviklingen i kvaliteten på studiene, sier han og fortsetter:

— Digitalisering. Jeg ønsker å jobbe for at det opprettes databaser for vitnemål og attester slik at det blir lettere å søke studier i Norge, og lettere for institusjonene å etterprøve vitnemål.

— Hvorfor skal LM velge deg?

— Jeg liker å se meg selv som pliktoppfyllende og som en som hater å skuffe, og vil gjøre det jeg kan for å tilfredsstille landsmøtets vedtak. Jeg har et veldig sterkt engasjement, som jeg håper er tydelig ved at jeg stiller på nytt, og så har jeg bred erfaring både fra utdanning, velferd og internasjonale spørsmål, avslutter han.

Nestlederkandidat

Pål Adrian Ryen (27) er nå leder for Studenttinget ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU) og stiller til nestleder i arbeidsutvalget til NSO:

— Jeg er bitt av basillen og elsker følelsen av politisk gjennomslag. I forbindelse med valgkampen i høst hadde vi aksjon på togstasjonen om å slå sammen to soner og gjøre det billigere å reise til og fra Oslo. Å få telefonen om at det ble vedtatt var magisk, sier han og legger til:

— Arbeidet med 11 måneder studiestøtte var ikke jeg en del av, men som del av studentbevegelsen følte jeg allikevel på at «dette var noe vi fikk til».

For denne AU-perioden er det partiprogrammene frem mot stortingsvalget Ryen verker etter å påvirke.

— Men som nestleder har du vel en del organisatorisk ansvar også?

— Dette året mitt som leder har jeg fått bli godt kjent med NSO, og utviklingen av organisasjonen man har holdt på med siden landsstyret ble erstattet av et sentralstyre. Mye av veien etter slike endringer blir til mens man går, og jeg vil være med, sier han.

Erfaren «fusjonist»

Sammenlignet med de rykende ferske fusjonene i sektoren er NMBU godt på vei, og Pål Adrian Ryen mener han kan være en god ressurs i AU og bistå studentene lokalt.

— Mange av fusjonene trådte i kraft 1. januar i år, og jeg vet mye om hvilke utfordringer som kommer til å møte dem i tiden fremover, sier han. 

I desember spurte Khrono Ryen om han hadde noen tips til de ny-fusjonerte:

— Fusjon er dyrt, og det tar tid. Forarbeidet er viktig, men det er selve sammenslåingen som er krevende. Rådet mitt er vel å være tålmodig og holde en god dialog. En fusjon tar veldig mye ressurser, svarte han da.

Les også: Studentpampenes kavalkade

— Hvorfor bør landsmøtedelegatene velge deg?

— Fordi jeg sitter på mitt første år på heltid, og er i mitt første år i NSO. Jeg kan derfor se organisasjonen med friske øyne, noe jeg mener kan komme til nytte.

— Du er fortsatt frisk og full av engasjement?

— Ja, det skal jeg love deg, svarer han.

Pål Adrian Ryen har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon og holder på med en mastergrad i naturbasert reiseliv.

Fagpolitiker

Madeleine Sjøbrend (25) stiller til vervet som fagpolitisk ansvarlig i NSO.

— Fagpolitikk er kjempegøy, og jeg har veldig lyst til å jobbe med dette et år, sier hun og fortsetter inn i den saklige materien som er en fagpolitikers begrunnelse for å stille til valg:

— Først og fremst fordi det er fagpolitikk jeg kjenner best. Og så skjer det mye spennende i sektoren det neste året med fusjonene som er igang, kvalitetsmeldingen, og innspill til partiene før stortingsvalget. Gjennom Fag- og Forskningspolitisk komité i NSO har jeg vært med på arbeidet med kvalitetsmeldingen fra starten, så den vil jeg gjerne jobbe videre med, sier hun.

Sjøbrend tar master i innovasjon og entreprenørskap ved NMBU i Ås og har en bachelor i kjemi fra Universitetet i Oslo. Ved sistnevnte studiested hadde hun ett år som studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg. Hun leder nå Fag- og Forskningspolitisk komité (FFPK) i NSO.

— Hva er dine virkelige hjertesaker?

— Helhetlige utdanningsløp, hvor det er en tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og emnenes oppbygning - hvor emnene bygger på hverandre og faktisk samsvarer med hva man vil at studentens kompetanse skal være etter studiet.

Vil at forskning skal få større samfunnsnytte

Sjøbrend brenner også for digitalisering, og mulighetene det gir til å flytte ressurser fra vanlige forelesninger til mer interaktive undervisningsformer som seminarundervisning.

— Digitalisering kan gi spillerom til å skape mer, men det forutsetter at frigjorte ressurser kommer utdanningene til gode, sier hun.

Hun savner også en bedre kobling mellom forskning og innovasjon, og etterlyser at forskningen faktisk kommer til nytte i samfunnet som mer enn en publisert artikkel:

— Det er viktig at utdanningsinstitusjonen har nok innovasjonskompetanse - at de faglige tilsatte blir gjort klar over potensialet som ligger i egen forskning.

— Så hvorfor skal landsmøtedelegatene velge deg?

— Jeg har vært med i flere år, og vervene mine har handlet om fagpolitikk. Ved UiO satt jeg ett år som studie- og forskningsansvarlig, jeg var medlem i FFPK i fjor og nå leder jeg den komitéen. Jeg har opparbeidet meg mye kunnskap om både lokal og nasjonal utdanningspolitikk.

Svendsrud først på den offisielle banen

(Foto: Peter Nicolai Aashamar)

Allerede 13. januar meldte Christine Adriane Svendsrud (24) sitt kandidatur til arbeidsutvalget i NSO. Hun er informasjonsansvarlig i arbeidsutvalget til Velferdstinget i Oslo og Akershus.

— Du var først ute, har du visst lenge at du vil stille?

— Jeg har hatt det i underbevisstheten litt lengre enn jeg trodde. Da jeg ble valgt til leder av NSOs Velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) ifjor tenkte jeg at dersom jeg likte det, og ikke ble lei, så ville jeg stille. Og å jobbe med velferdspolitisk plattform det siste året har vært veldig spennende, så da ble det valg, sier hun og oppsummerer:

— Å jobbe nasjonalt var enda mer spennende enn jeg trodde.

— Hva er de viktigste sakene for deg det neste året?

— Det er mye man ikke vet er interessant før man finner ut at det eksisterer. Studenthelse har jeg jobbet mye med, og i løpet av våren kommer det en ny ungdomshelsestrategi. Samskipnadsrådet arbeider med å definere studenthelse som begrep, og dersom denn nye strategien ikke dekker studenter godt nok kommer et svært spennende arbeid med å definere studentene inn i folkehelsen, sier hun.

Svendsrud nevner kvalitetsmeldingen, oppfølging av 11 måneder studiestøtte, men henviser til at det er godt dekket av andre kandidater.

— Men samtidig så er det nettopp typisk at velferdsbiten ikke får like stort fokus arbeidet med en ny stortingsmelding. Varierte læringsformer får gjerne stor plass, men det er viktig å huske på at dette skal tilrettelegges for mange forskjellige studenter, med funksjonsnedsettelser av forskjellige slag.

Samskipnadene skal også fusjonere

Svendsrud minner om et felt som har havnet litt i skyggen i dekningen av strukturendringene det siste året:

— Fusjoner av samskipnader. Når eksempelvis Studentsamskipnaden i Trondheim skal fusjoneres med Gjøvik og Ålesund er det viktig at dette har fokus på å forbedre velferden for studentene og ikke bare være administrativt nødvendig, sier hun og legger til at det er Kunnskapsdepartementet som bestemmer dette og at studentene må høres og være delaktig i prosessene.

— Så hvorfor skal landsmøtedelegatene velge deg?

— Jeg har god fartstid i studentpolitikken både lokalt og nasjonalt, jeg kjenner NSO godt, og har et utrolig stort ønske om å jobbe med nasjonal velferdspolitikk - hver eneste dag, avslutter hun.

På landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO) velges det årlig et arbeidsutvalg som består av seks studenter som blir frikjøpt fra studiene for å jobbe ett studieår utelukkende med høyere utdanningspolitikk.

NSO gjennomfører sitt landsmøte, der den nye ledelsen blir valgt, 21.-24. april i Lillestrøm.

Stiller du til NSOs arbeidsutvalg, eller kjenner du noen som gjør det? Tips oss på Twitter eller på tips@khrono.no.