HiOA-forsker har bidratt til fredsavtalen i Colombia

Mandag skal etter planen fredsavtalen mellom regjeringen i Colombia og FARC-geriljaen undertegnes i kystbyen Cartagena i Colombia.

Det skjer etter fredsforhandlinger som har pågått på Cuba siden 2012 med Norge som tilrettelegger sammen med Cuba, og med støtte fra Chile og Venezuela. En lang rekke statsledere kommer til byen for å overvære undertegningen, blant dem Norges utenriksminister Børge Brende og et helt team fra Utenriksdepartementets avdeling Fred og forsoning.

Etter at fredsavtalen er undertegnet 26. september, skal det holdes folkeavstemning om avtalen i Colombia  2. oktober. Ifølge NTB vedtok en enstemmig ledelse i FARC-geriljaen sist fredag å støtte fredsavtalen med myndighetene i Colombia

HiOA har bidratt

En av dem som har bidratt inn i fredsforhandlingene sitter på campus på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Det er samfunnsøkonom Henrik Wiig ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, som er en del av HiOA.

(Forventninger til fredsavtalen i Colombia søndag, dagen før signering av fredsavtale. Foto: AFP / Luis Robayo)

På oppdrag fra UD Fred og forsoning, som er avdelingen i Utenriksdepartementet som driver med fredsforhandlinger rundt i verden, har han levert analyser som han forklarer er indirekte analyser til det første punktet i fredsavtalen, «integrert rural reform», som handler om at jord som delvis er tatt fra noen skal deles ut til andre.

— Dette er mitt, eller HiOAs, lille sandkorn inn i en veldig viktig prosess, og jeg håper og tror at forhandlerne har støttet seg på en del av mine innspill når de skal designe landreformen, sier Wiig.

Vanskelig i praksis

Han forklarer at han har studert hva som skjer når jord blir tilbakeført til de opprinnelige eierne, slik som har foregått under «Victims´Law» eller «Ofrenes lov» i Colombia siden 2011. Målet er å gi rundt 7 millioner hektar med jord tilbake til over 6 millioner mennesker som er blitt fordrevet fra sine gårder på grunn av konflikten med FARC-geriljaen.

— Flytter internt fordrevne tilbake til landsbygda og tar i bruk jorda som de måtte flykte hals over hode fra, og som kanskje er blitt overtatt av lokale baroner, eller blir de værende i byen som de flyktet til? Erfaringen fra landrestitusjonsprosjektet i Colombia og andre jordreformer viser at dette er vanskelig å få til i praksis. Det er få som ønsker å flytte tilbake og starte landbruk, sier Henrik Wiig.

Like prosesser

I fredsavtalen som undertegnes mandag er jordreform et viktig punkt - det første av seks punkter i fredsavtalen. Wiig forklarer at dette punktet blant annet handler om å delvis ta 3 millioner hektar jord fra folk som ikke har noe rettmessig krav og ikke noe skjøte på jorda. Denne skal så fordeles til fattige, jordløse på landsbygda.

— Dette minner mye om landrestitusjonsprosjektet under «Ofrenes lov». I begge tilfeller tar staten jord fra noen som ikke har rett til den og deler den ut til andre. Derfor kan vi lære mye av det som har skjedd under restitusjonsprosjektet, sier han.

Wiig kjenner Colombia svært godt og har jobbet med rural utvikling i Latin-Amerika siden han tok doktorgraden, som handler om innføring av felleseie mellom mann og kvinne ved formalisering av privat eiendomsrett til jord i Peru. Dette er også en del av avtalen i Colombia. Når jord tilbakeføres til de opprinnelige eierne, skal det være sameie mellom mann og kvinne, selv om det var mannen som i utgangspunktet eide jorda.

—  Det skjer en aktiv omfordeling av eiendomsrett til jord fra mann til kvinne. Det er også en kontroversiell del av avtalen, sier han.

Tror på fred

Wiig sier at han har tro på at det blir fred i Colombia, uansett utfall av folkeavstemningen.

— Jeg tror det, for FARC kommer til å gi seg uansett og dagens myndigheter er innstilt på å gjøre en avtale med dem. Et ja i folkeavstemningen vil gi vind i seilene til de som ønsker forandringer og et mer moderne samfunn, mens et nei kan gi et mer elitistisk og klassedelt samfunn, sier han.

Han understreker at fredsavtalen som nå skal undertegnes mer er å regne som innspill i en prosess enn en konkret fredsavtale som skal gjennomføres ord for ord.

— Avtalen trekker opp noen mål for hvordan man ønsker at samfunnet skal utvikle seg videre. Det er mer en intensjon om hvor man vil. I dette er eiendomsrett et poeng i seg selv, fordi det er viktig for å få til investeringer og en bedre framtid, sier han.

Mulighet til positiv utvikling

Wiig ser at det kan bli mange konflikter framover, både i forbindelse med omfordeling av jord og andre punkter i avtalen.

— De som inngår denne avtalen er ikke de samme som skal gjennomføre den i framtiden. Det er en fare, men på den annen side er det ingen fadese selv om ikke avtaleteksten blir implementert. At man legger våpnene ned er et stort skritt i seg selv og en mulighet for positiv utvikling i landet, sier han.