Norske forskere publiserer mer

PublisertOnsdag, 13. april 2016 - 16:38-OppdatertOnsdag, 13. april 2016 - 17:32
Norske forskere publisert mer i 2015 enn i 2014. For resultatene for 2015 er det innført ny beregningsmodell.
Forskning. Vitenskapelig publisering i Norge økte med 2,2 prosent i 2015. Fra 2015 er det også innført ny beregningsmodell.

(Saken blir oppdatert)

Nye tall for den vitenskapelige publiseringen i Norge viser at det i alt ble publisert 22.202 vitenskapelige publikasjoner i 2015. Det er 2,2 prosent flere enn året før.

Se også:

I tallet er publisert forskning både fra universitets- og høgskolesektoren, helsesektoren og instituttsektoren med.

(Kilde: cristin.no. Blå farge er helsesektor, orange er instituttsektor og grønn er universiteter og høgskoler)

Flest publiseringer fra universitet og høgskoler

Universitets- og høgskolesektoren sto for den største delen av publiseringen med i alt 19.026 publiseringer i 2015. Det er 410 flere enn i 2014.

«Tendensen fra tidligere år fortsetter. Det publiseres fortsatt mer, av stadig flere forskere, og i flere publiseringskanaler. I 2015 ble det publisert 22.302 publikasjoner av 21.815 forfattere i 6229 kanaler. Publikasjonsmønster og innbyrdes forhold mellom forskningssektorene har derimot holdt seg stabilt» står det i en pressemelding fra forskningsdatabasen Cristin. Og de legger til:

«Vi ser også en økning i samarbeid generelt - og internasjonalt samarbeid spesielt».

Mye nytt for tallene i 2015

I pressemeldingenf ortelles det at i år har universitets- og høyskolesektoren, helsesektoren og instituttsektoren for første gang samme modell for poengberegning av de innrapporterte vitenskapelige publikasjonene (NVI) fra 2015.

I følge Cristin skal den nye poengberegningsmodellen gi en bedre balanse mellom fagene og stimulere til mer samarbeid. Til nå, er det kun helsesektoren og instituttsektoren som har fått uttelling for samarbeid.

De forteller at med den nye modellen, får også de med tilknytning til universitets- og høyskolesektoren uttelling for internasjonalt samarbeid. Modellen ble vedtatt i oktober 2015 for universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren, og i slutten av januar i år for instituttsektoren.

Fakta

Publisering 2015, universitetene

Antall publiseringspoeng totalt (uavhengig av antall faglige ansatte), universitetene

  • Universitetet i Oslo 5826,9
  • NTNU 4380,6
  • Universitetet i Bergen 3080,4
  • UiT Norges arktiske universitet 1784,4
  • NMBU 948,1
  • Universitetet i Stavanger 739,1
  • Universitetet i Agder 683
  • Universitetet i Nordland 284

Kilde: Cristin/NSD

Publisering 2015, statlige høgskoler

Antall publiserinsgpoeng totalt i 2015 (uavhengig av antall faglige ansatte), noen utvalgte statlige høgskoler:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus 710,7
  • Høgskolen Sørøst-Norge* 539,1
  • Høgskolen i Bergen 246,5

* Har lagt sammen for høgskolene i Telemark og Buskerud/Vestfold

Kilde: Cristin/NSD-DBH

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Publisering 2015, universitetene

Antall publiseringspoeng totalt (uavhengig av antall faglige ansatte), universitetene

  • Universitetet i Oslo 5826,9
  • NTNU 4380,6
  • Universitetet i Bergen 3080,4
  • UiT Norges arktiske universitet 1784,4
  • NMBU 948,1
  • Universitetet i Stavanger 739,1
  • Universitetet i Agder 683
  • Universitetet i Nordland 284

Kilde: Cristin/NSD

Publisering 2015, statlige høgskoler

Antall publiserinsgpoeng totalt i 2015 (uavhengig av antall faglige ansatte), noen utvalgte statlige høgskoler:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus 710,7
  • Høgskolen Sørøst-Norge* 539,1
  • Høgskolen i Bergen 246,5

* Har lagt sammen for høgskolene i Telemark og Buskerud/Vestfold

Kilde: Cristin/NSD-DBH

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
Meninger · Nesna. Nordland SV vil ta kampen for at studiested Nesna skal overleve, og utfordrer de andre partiene i Nordland til å ta et standpunkt. 
Meninger · Distriktene. Gunnar Yttri spør: Strukturreforma i historisk perspektiv. Dei nye høgskulane – akademiske springbrett eller regionale kraftverk? 

Karriere

Campus

Samfunn