Flest kvinner tok doktorgrad i 2014

Illustrasjon: NIFU

Dermed er det klart, tre dager før den internasjonale kvinnedagen: 2014 ble første år der flere kvinner enn menn tok doktorgrad.

I alt disputerte 730 kvinner og  718 menn i norsk akademia i fjor, viser den ferske doktorgradsstatistikken fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), skriver Universitetsavisa.

Kvinneandelen på 50 prosent

Nedgangen er på 5 prosent fra toppåret 2013, da det ble avlagt i alt 1524 doktorgrader. Hele nedgangen i fjor kom blant mannlige doktorander, mens økningen blant kvinner fortsatte, skriver Nifu.

Dette gir en kvinneandelen blant doktorandene på vel 50 prosent i 2014, mot 47 prosent i 2013. Forrige toppnotering var i 2012, da 49 prosent av doktorandene her i landet var kvinner.

Over tid har det vært en kraftig økning i antall kvinner som avlegger doktorgrad. Fra 2006 til 2014 er antallet kvinnelige doktorander mer enn doblet.

Se også: Her er NIFU sin doktorgradstatistikk fra 1817 til 2014

Tre av fire på HiOA

I 2014 var det fire stykker som avla doktorgrad på program på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Av disse var det tre kvinner og en mann.

I tillegg var det 20 ansatte som avla doktorgrad på eksterne institusjoner. Totalt er det 18 som har disputert på doktorgradsprogrammer på HiOA gjennom de år høgskolen har hatt egne doktorgradsprogrammer.

Avlagte doktorgrader på HiOA i 2014 er betydelig svakere enn måsetningen. Målet var at 8 HiOA-ansatte skulle ta doktorgrad på HiOAs egne programmer og at 56 skulle gjøre det på eksterne institusjoner ifjor. I årsrapporten for 2014, som legges fram for høgskolestyret tirsdag 10. mars, blir de svake resultatene omtalt.

«Resultatet viser at kvalitet er viktig i alle ledd av doktorgradsopplegget, og at høgskolen trenger et godt kvalitetssikringssystem», står det.

NOKUT underkjente HiOAs kvalitetssikringssystem i september ifjor, og en viktig grunn til at høgskolen strøk var manglende system for å sikre kvaliteten på doktorgradsprogrammene.

Økning i humaniora og samfunnsvitenskap

Forholdet mellom fagområdene endrer seg normalt lite fra år til år. I 2014 ses likevel en økning i antall doktorgrader i humaniora og samfunnsvitenskap, mens det er nedgang i de øvrige fagområder. Størst er nedgangen i teknologi og medisin og helsefag. Sistnevnte er fremdeles det klart største fagområdet med 445 doktorgrader i 2014. Det er også her kvinnene er best representert med 60 prosent av de avlagte gradene. I motsatt ende er kvinneandelen lavest i teknologi med 27 prosent.

De fleste universitetene hadde færre disputaser i 2014 enn året før. Nedgangen i antall doktorgrader var størst i Bergen, fulgt av Tromsø, mens den relativt sett var størst i Stavanger. Universitetet i Agder hadde den største veksten sammenlignet med 2013. Det ble avlagt doktorgrader ved i alt 21 læresteder i 2014. Høgskolene i Hedmark og Lillehammer hadde sine første disputaser på egne doktorgradsprogram.

Illustrasjon: NIFU

Utflating i andelen utlendinger

Både antall og andel utlendinger gikk noe ned i 2014. Vel 500 av doktorandene hadde statsborgerskap i et annet land, noe som tilsvarte 35 prosent av alle som disputerte i 2014. I alt var 75 land representert. Det var flest tyske statsborgere (55), dernest fulgte Kina (38) og Iran (34). Andelen utenlandske statsborgere økte kraftig både under 2000-tallet og ved inngangen til 2010-tallet, men synes nå å ha stabilisert seg. Det er imidlertid store forskjeller mellom fagområdene.