Ottersen kritisk til langtidsplanen

Leder for Utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske (AP) åpnet i dag høringen for langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen er den første av sitt slag, og skisserer utviklingen av forskning og høyere utdanning i Norge de neste ti årene. 

Flere sentrale aktører skal i dag presentere sin mening om planen for utdanningskomiteen. Leder for Universitets og høgskolerådet (UHR), Ole Petter Ottersen begynte sin fremlegging for komiteen med ros, men gikk raskt over til områdene i planen der han ønsket endringer. 

Forskning 

Ole Petter Ottersen sa blant annet under høringen at han er glad for at Norge har fått en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Ottersen stilte seg likevel bak flere av kritikkpunktene studentleder Anders Kvernmo Langset har fremmet mot planen i Khrono tidligere. 

 — Det står veldig lite om høyere utdanning i denne planen. Da er man nødt til å ta inn i planene hvordan vi best mulig skal koble forskning og høyere utdanning. Den koblingen skjer i institusjonen, sier Ottersen under høringen. 

Han understreket også at viktigheten av humaniora og samfunnsvitenskap, som etter UHRs mening var underkommunisert i planen. Videre trakk han frem at forskningen innenfor dette feltet kommer til å bli svært viktig å årene fremover. 

— Noe av den viktigste forskningen som kan gjøres framover er forskning på utdanning, fra barnehagen og oppover. Dette må bygges inn i planen, sa Ottersen. 

Profesjonsutdanninger

Også Forskerforbundets leder Petter Aaslestad (bildet under) var opptatt av at meldingen fra deres side ble oppfattet som noe tynn. Han trakk frem flere av de samme punktene som Ottersen og Kvernmo Langset, særlig koblingen mellom utdanning og forskning.  

I tillegg trakk han frem det manglende fokuset på profesjonsutdanninger, og praksisrettet forskning. 

— Det burde vært større plass til profesjonsutdanningene i en slik langtidsmelding, som nå er i en ny posisjon med tanke på enda større praksisretting av forskningen innenfor disse fagene, sa Aaslestad. 

Forskerforbundet ba også om en gjennomgang av planen allerede i 2017, for å utbedre manglene som ble skissert opp. 

Justeringer

UHR hadde under høringen to konkrete innspill som Ottersen omtalte som budsjettforandrende. I langtidsplanen står det ifølge Ottersen at det skal opprettes 400 nye rekrutteringsstillinger i løpet av tiårsperioden. 

— Dette tallet er langt under det Kunnskapsdepartementet selv har sagt at er nødvendig i sin egen rapport, og vi ber komiteen oppjustere dette tallet, sa Ottersen. 

Videre ønsket han en klarere satsing og strategi for infrastruktur og bygg. Også her bad han komiteen se på pengebruken til dette feltet. 

— Dette er et gjenomgående problem i sektoren, og i en langtidsplan bør dette vies større oppmerksomhet, sa UHR-lederen i sin fremlegging. 

Likestilling

Marianne Aasen (Ap) stilte spørsmål til UHR om generasjonsskiftet i høyere utdanning, og ville vite om det var helt reelt. Det kunne Ottersen bekrefte at stemte. Han trakk frem at generasjonskiftet bringer med seg både fordeler og utfordringer for sektoren. 

— Dette åpner for en enda sterke satsning på rekruttering av unge talenter. Jeg tror vi skal satse videre på instrumenter for å rekruttere unge talenter, også fra utlandet, sa Ottersen i sitt svar til Aasen. 

Samtidig trakk han også frem at generasjonsskiftet kan være en mulig løsning på et gammelt problem i akademia: Likestillingen. 

— Dette gir en mulighet til å få til noe vi har slitt med lenge, nemlig  en bedre likestilling også på toppnivå i akademia, sa Ottersen. 

Sykepleierforskning

Kristin Vinje (H) stilte spørsmål til sykepleierforbundets representant, fagsjef Kari Elisabeth Bugge, på høringen om vi er sinker internasjonalt når det kommer til sykepleierforskning. Hun trakk i sitt innlegg frem viktigheten av satsing på sykepleierforskning i Norge. 

— I Norge er all sykepleierutdanning på Bachelornivå, slik er det ikke i alle land i Europa. Samtidig er det flere land som har fireåring sykepleierutdanning, og flere land har satset på master- og doktorgrader på feltet, sa Bugge. 

Anders Folkestad, leder i fagforeningen Unio, hadde også flere innspill til komiteen. Han etterlyste blant annet en kompetanseheving på kommunalt nivå, slik at flere med master- og doktorgrad ble ansatt i kommunene. 

— Vi opplever dette i flere sektorer, nemlig at kommunene i mange tilfeller ikke ansetter folk med doktor- og mastergrad, ettersom det ser dyrere ut i første omgang. Her trenger vi et kompetanseløft på kommunalt nivå, sa Folkestad. 

Undervisningskompetanse

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Anders Kvernmo Langset deltok også på dagens høring. Han etterspurte i sitt høringsinnlegg mer om høyere utdanning i meldingen. Komitemedlem Iselin Nybø (V) utfordret han, og Forskerforbundet, på å være konkrete på hva de ønsket inn i meldingen. 

Kvernmo Langset etterlyste da, som ett av seks konkrete punkter, blant annet krav om kompetanseheving for vitenskapelige ansatte underveis i karrieren.

— Man bør også vurdere  undervisningskompetanse underveis i ansettelsesprosesser, sa Kvernmo Langset under høringen.  

Petter Aaslestad i Forskeforbundet ble også utfordret på å være konkret på hvor mange nye rekrutteringsstillinger de mener er nødvendig i høyere utdanningssektoren fremover. Han, og fagsjef Bjørn Trygve Berg sendte spørsmålet tilbake til komiteen, og sa at å anslå slike behov burde ligge inne som en del av arbeidet med en langtidsmelding, og ikke komme under en høring.  

Her ser du høringen

Høringen på Stortinget sendes på Stortingets web-tv. Det er dessverre ikke enkelt å videreformidle disse sendingene, men hvis du følger linken under og velger høringssal 1 kan du følge høringen fra 12.15.

Den ble avsluttet rundt 15.30, men skal ligge i opptak på Stortingets web-tv. 

Se også: Sendingen på Stortingets web-tv