— Regjeringen hadde fått stryk

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er i dag, tirsdag, oppe til høring på Stortinget.

Leder i Norsk studentorganisasjons (NSO) Anders Kvernmo Langset kritiserer tiårsplanen for sektoren, og mener det er en toppforskningsplan, som ikke tar innover seg flere av utfordringene sektoren står overfor i årene fremover.

— Vi har nå fått en toppforskningsplan, og ikke en plan for hele sektoren. Ikke alle skal vinne Nobelpris, sier Kvernmo Langset. 

Utdanning

Han mener en av hovedutfordringene er at planen ikke sier nok om høyere utdanning, og koblingen mellom forskning og høyere utdanning.   

— Vår hovedkritikk av langtidsplanen går på at den nesten utelukkende handler om forskning, og knapt nevner utdanning. Koblingen mellom forskning og høyere utdanning er så godt som fraværende i meldingen. Regjeringene har bare svart på halve oppgaven, og hadde fått stryk hvis dette var en eksamen, sier Kvernmo Langset til Khrono. 

Kvernmo Langset trekker også frem at planen mangler en satsing på hvordan man skal inkludere studentene i forskning på generelt grunnlag. Studentinvolvering i forskning er ifølge Kvernmo Langset viktig både for å utvikle kritisk tenkning hos studentene, og for å rekrutteringen til akademia. 

— En slik plan burde ha gått inn på hvordan vi skal gjøre akademia til en attraktiv arbeidsplass for dagens studenter. 1 av 3 ansatte i høyere utdanning vil gå av med pensjon i løpet av ti år, og da er vi helt avhengige av å rekruttere dagens studenter til å jobbe i akademia, forklarer Kvernmo Langset. 

Toppforskning 

Kunnskapsdepartementet og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la allerede i mai 2014 frem førsteutkastet til planen. De trakk da frem at planen skulle sikre Norge konkurransedyktighet opp mot utlandet, og trakk frem utfordringer som klimakrisen og eldrebølgen som bakgrunn for at planene ble laget. 

— For å nå målene i langtidsplanen, foreslår vi å gi mer til tiltak som skal gi flere dyktige fagfolk, bedre utstyr og mer samarbeid med andre land, sa Røe Isaksen (bildet over) da planen ble lansert samtidig meds tatsbudsjettet i oktober 2014.

Planen er nå til behandling i utdanningskomiteen på Stortinget. Det avholdes høring på saken 6. januar og komiteen skal avgi sin innstilling 27. januar.

Da kunnskapsminister Røe Isaksen la fram planen i oktober trakk han blant annet fram satsing på verdensledende fagmiljøer og forskningsinfrastruktur.

— Det er viktig at det forskes mer også i næringslivet. Derfor styrker vi en rekke ordninger som skal gjøre dette mer attraktivt, sier Røe Isaksen. 

Lite studentforskning

En ny undersøkelse fra Sentio, gjennomført på vegne av Universitas og NSO viser at bare 23 prosent av norske høgskolestudenter mener selv at de «i noen grad» eller «i svært stor grad» forsker som en del av utdanningen. 

Studentparlamentsleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus Tord Øverland mener at tallene ikke er overraskende, og er langt på vei enig i kritikken mot langtidsmeldingen fra NSO-lederen. 

— Disse tallene er ikke overraskende. De sier noe om at studentinvolvering i forskning er noe som er nødvendig å jobbe med fremover, sier Øverland. 

Rekruttering  

Samtidig som studentinvolvering i forskning var en av Øverlands hjertesaker da han gikk på som studentparlamentsleder, er dette noe parlamentet i høst ikke har hatt mye tid til å jobbe med. 

— Dette er noe vi dessverre ikke har hatt tid til å jobbe mye med i Studentparlamentet i høst, selv om det er viktig. Vi har så vidt begynt arbeidet, ved å finne frem de gode eksemplene og skryte av de som tar med seg studentene på laget. Vi har fått FoU-utvalget til å diskuteretemaet og pushe på insentiver til å involvere studentene mer aktivt i forskningen.

Også Øverland ser sammenhengen mellom studentinvolvering i forskning og rekruttering,  og forklarer at denne utfordringen også er gjelder lokalt for HiOA. 

— Først og fremst er det viktig med studentinvolvering i forbindelse med rekruttering. HiOA kommer de neste årene til ha store utskiftninger blant ansatte, og skal man sørge for et godt rekrutteringsgrunnlag må man starte tidlig, sier Øverland. 

Involvert 

En av de som involverer studenter i forskningen her på HiOA er professor i journalistikk Elisabeth Eide. Hun mener studentinvolvering i forskning er viktig, særlig i et profesjonskritisk perspektiv. 

— Dette er viktig fordi en del av det studentene lærer naturligvis er inspirert av eller resultater av forskning.  Studentene vil lettere kunne ivareta et profesjonskritisk perspektiv hvis de selv er involverte, sier Eide. 

Hva tallene for forskning blant studenter på norske høgskoler angår, mener hun at antaller studenter burde vært høyere, særlig på masternivå. 

— Vurderingen av tallene avhenger av hvordan de fordeler seg. På masterstudier bør andelen være en del høyere, i alle fall. I denne sammenheng handler det også om deres egen definisjon. Bacheloroppgaven kan jo oppfattes som et lite forskningsprosjekt, men jeg vet ikke om studentene selv ser det slik, sier Eide. 

Som et viktig tiltak trekker hun frem ordningen på Institutt for journalistikk, der studenter kan få 10 studiepoeng for å være vitenskapelige assistenter, heller enn å ta et 10-poengsfag det semesteret. 

Rom for forskning

Eide hadde da hun uttalte seg til Khrono ikke sett kritikken mot langtidsmeldingen fra Kvernmo Langset og resten av NSO.

— Jeg mener det må være tett tilknytning mellom utdanning og forskning, samtidig som det må gis rom for å utvikle undervisningsmetoder som ikke nødvendigvis er forskningsbaserte, og for å ha forskning som ikke nødvendigvis er direkte relevant for undervisningen.

Her ser du høringen

Høringen på Stortinget sendes på Stortingets web-tv. Det er dessverre ikke enkelt å videreformidle disse sendingene, men hvis du følger linken under og velger høringssal 1 kan du følge høringen fra 12.15.

Den avsluttes rundt 15.00. Anders Kvernmo Langset ca 14.15.

Se også: Sendingen på Stortingets web-tv