Har gitt 200 status som fremragende undervisere

Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er rett rundt hjørnet og på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse tirsdag kommer både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg for å fortelle hva de mener må til for å heve kvaliteten.

Et tiltak som er varslet er et system som belønner de beste lærerne, slik Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) nettopp har innført etter modell fra Lunds universitet. NTNU og UiT Norges arktiske universitet har også planer om et tilsvarende system.

Les også: NTNU og UiT Norges arktiske universitets utredning Innsats for kvalitet

En individuell belønning i Bergen

Den første fristen for å søke merittering i Bergen er 31. januar. Får en ansatt tilslag kan det gi opp til 50.000 i lønnspålegg, og man får, etter modell fra Lunds universitet, status som eksellent underviser og skal bli en del av det som blir kalt Pedagogisk akademi ved universitetet.

Les også: AFI-forsker advarer sterkt mot bruk av lønn som motivator

Mens man i Lund både gir belønning til de ansatte og instituttet der den ansatte hører til, har man i Bergen valgt kun å belønne de ansatte. Førsteamanuenser får tre lønnstrinn, professorer to lønnstrinn mer som belønning.

Dosenter og førstelektorer er ikke med, men prorektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, har forklart til Khrono at det skyldes at UiB har svært ansatte i disse stillingskategoriene og rekrutterer få her også.

Ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet ble møtt med kritikk fordi dosenter og lektorer ikke var omfattet av ordningen og de tok kritikken til etterretning: 

— Vi har hørt på innspillene, og NTNU og UiT satt ned en egen gruppe som skal vurdere noe tilsvarende for dosenter og førstelektorer også. Dette er jo veldig aktuelt for de universitetene som nå har fusjonert med høgskoler. Det er ofte mer dosent-kompetanse på høgskolene enn universitetene, sa UiT-rektor Anne Husebekk i et intervju med Khrono i fjor sommer. 

Les også:

• Gir undervisning høyere status
• Lektorene blir holdt utenfor merittering

Status og penger

Ved Lunds Tekniska Høgskola, som er det tekniske fakultetet ved Lunds universitet, har belønningssystemet vært i funksjon i over 10 år. Hittil er 116 lærere utnevnt til « Excellent Teaching Practitioner» og blitt medlem av Pedagogisk Akademi ved fakultetet, noe som  innebærer 2000 svenske kroner ekstra per måned på lønnsslippen og 50.000 kroner per lærer i året til instituttet læreren jobber ved.

I alt er det rundt 700 lærere ved det tekniske fakultetet, og tallene viser at 16 prosent av dem hadde fått statusen som fremragende i 2015.

Også det naturvitenskapelige fakultetet ved Lunds universitet har innført ordningen og hittil er det 16 undervisere her som har er blitt utnevnt som fremragende.

I 2013 ble systemet også innført ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Lunds universitet, men her er det to kategorier og hittil har 21 lærere blitt utnevnt til «meritterte lærere», mens 28 er blitt <excellente», ifølge fakultetets nettside. 

Tilsammen er det dermed 181 undervisere ved Lund som kan smykke seg med tittelen « Excellent Teaching Practitioner».

Ser økt kvalitet

Når Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen nå innfører sitt belønningssystem, vises det til gode erfaringer ved Lunds universitet. Der har systemet ført til konkret og dokumentert kvalitetsutvikling, ifølge UiBs beskrivelse av systemet.

Se også: Her er beskrivelsen og kriteriene i Bergen

« Ordningen har også ført til endring i undervisningskulturen og mer generelt i den akademiske kulturen. ETP-meritterte undervisere (Excellent Teaching Practioner) er sterkt representert i ledende funksjoner. Systemet har fått følger for vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsetting og opprykk og for institusjonens overordnede strategier og retningslinjer», heter det.

Tall fra Lunds Tekniska Høgskole viser at de meritterte underviserne er overrepresentert i forsknings- og utdanningsnemnder, for eksempel er fem av åtte ledere i disse nemndene meritterte undervisere. De er også overrepresentert i andre ledende funksjoner på fakultetet.

Videre har systemet ført til en mer reflektert pedagogisk praksis og større grad av dokumentasjon, kollegial deling og formidling av kunnskap og erfaringer i årene etter at ordningen ble innført, går det fram av en artikkel som Thomas Olsson og Torgny Roxå hadde i European Journal of Higher Education i 2013.

Lundekspert har rådet Bergen

Førsteamanuensis Roy Andersson (bildet under), som er en av lederne ved den pedagogiske utviklingsenheten ved Lunds Tekniska Høgskola (LTH), har vært med og gi råd til Universitetet i Bergen når systemet som belønner fremragende undervisere innføres. Han har også en 15 prosents stilling ved BioCEED, som er et Senter for fremragende utdanning ved Universitetet i Bergen.

(Foto: Lunds universitet)

Andersson mener at det aller viktigste ved meritteringssystemet ved Lundes Teknisk Høgskole er at undervisning har fått mye høyere status.

— Det aller viktigste ved systemet er at undervisning har kommet høyere opp på agendaen. Hvor mange meritterte undervisere man har er alltid med i kvalitetsvurderingene som gjøres og spiller også en rolle for økonomiske tildelinger, sier han til Khrono.

Gir råd om lokale muligheter

Han sier også at studentevalueringene viser at kurs som såkalte ETP-undervisere er hovedansvarlige for i snitt får bedre evalueringer enn andre.

Hans råd når meritteringssystemer skal innføres i Norge, er at institusjonene ikke pålegges å innføre et bestemt system, men at hver av dem må ha et system som er tilpasset dem.

— Gjetningene før kvalitetsmeldingen legges fram er at regjeringen vil pålegge instituisjonene å ha et slikt system, men at det ikke kommer noen pålegg om hvordan dette skal gjøres. Det mener jeg er klokt. Hos oss har vi tilpasset systemet etterhvert, for eksempel kommer vi til å doble tildelingen til instituttene neste år, og det er også noen ulikheter mellom fakultetene som har innført det, sier han.

Pålegger ikke systemet

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sa nylig til Khrono at merittering av undervisning vil bli en viktig sak i Kvalitetsmeldingen.

— Det er like viktig å anerkjenne god undervisning som god forskning, sa Haugstad, som la til at institusjonene ikke vil bli pålagt å innføre et bestemt system.

— Vi ønsker en nasjonal standard for dette, men det kommer ingen instruks om hva slags system de enkelte institusjonene skal eller bør ha. Det må de finne ut av selv, sa Haugstad (bildet under).

(Foto: Henriette Dæhli)

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt seg positivt om innføring av et meritteringssystem for undervisning, a la det NTNU og UiT Norges arktiske universitet har utredet.

— Det er et spennende prøveprosjekt de holder på med. For oss i departementet er det alltid et dilemma mellom nasjonale krav og institusjonenes autonomi. Uansett vil det være vanskelig for oss å gå i  motsatt retning av sektoren. En god stortingsmelding skal forsterke, heller enn å gå imot, sektoren og da kommer det mye på undervisningskvalitet her, sa Isaksen til Khrono i august i fjor.

Les mer på: Khronos samleside om kvalitet