Isaksen lar høgskoler og universitet selv avgjøre opptakskrav

(Saken er oppdatert med kommentar fra Norsk studentorganisasjon).

Fram til nå har det vært slik at universiteter og høgskoler har måttet søke departementet om lov til å innføre høyere opptakskrav enn det som er dagens krav fastsatt av departementet. Men i Kvalitetsmeldingen som kommer rett på nyåret, foreslår kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at institusjonene kan bestemme dette selv, så lenge de ikke legger seg under de politisk bestemte minstekravene. 

Frykter ikke a- og b-lag

Stasråd Isaksen frykter ikke at frislippet på opptakskrav vil føre til a- og b-lag blant utdanningsinstitusjonene.

— Nei. Kvalitetsforskjeller oppstår ikke fordi det blir mulig å sette egne inntakskrav. Forskjellene er der allerede, sier han til Khrono. 

Debatten om inntakskrav har til tider gått høyt i sektoren, blant annet i sommer, da det for første gang ble politisk bestemt at kommende lærerstudenter minimum måtte ha karakteren 4 i matte for å komme inn på studiet. 

Isaksen avviser også at det nye forslaget har noen sammenheng med firerkravet i matte i lærerutdanningen.

Ikke noe med mattekrav å gjøre

— Egentlig har ikke dette noen direkte sammenheng med kravet om 4 i matematikk for lærestudentene. Det er et statlig satt krav. Men nå foreslår vi at institusjonene kan få sette sine egne karakterkrav uten å søke departementet. 

— Men kan ikke nettopp det gjøre at noen lærerutdanninger kan komme til å sette krav om fire i norsk og engelsk for å få komme inn også?

— Det kan det selvfølgelig være, og regjeringens mål på sikt er at det skal bli krav om fire i norsk og engelsk på lærerudanningene også, sier Isaksen. 

— Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har nettopp fått ja til å innføre 3 i norsk for sine studenter, Sykepleierforbundet ønsker krav om 3 i engelsk og matte også. Er dette noe dere vurderer? 

— Jeg er kjent med ønskene til Sykepleierforbundet og dette er noe vi nå vurderer om vi skal vedta politisk, sier Isaksen. 

Mer prestisje og kvalitet

Men han legger til: 

— Hele poenget med denne ordningen som vi nå foreslår i Kvalitetsmeldingen er at det nettopp ikke skal være departementet som skal sitte og detaljstyre karakterkrav på den enkelte utdanningen, men at det må være institusjonenes eget ansvar. 

Isaksen mener at dette bør være interessant for de som ønsker å heve kvaliteten på utdanningene sine: 

— Noen vil kunne mene at ved å heve kravene på noen av sine utdanninger, så hever de kvaliteten slik at det blir mer prestisjefylt å komme inn på disse utdanningene, sier han, men legger til at det kan være noen som kan komme til å være bekymret for at de ikke vil få nok søkere. 

— Det må institusjonene selv vurdere, sier han.

— Men er ikke du bekymret for færre søkere til viktige utdanninger? 

— Jeg tror at dette vil komme til å styre seg selv. Hvis alle øker inntakskravene så vil det bli et problem. Kan hende vil det bli noen innkjøringsproblemer, men jeg har ingen grunn til å tro annet enn at det vil jevne seg godt ut, sier han. 

Endrer loven

Det regjeringen nå i praksis foreslår, er å endre universitets- og høgskoleloven sånn at universitetene og høgskolene selv kan fastsette utfyllende spesielle opptakskrav uten å måtte søke Kunnskapsdepartementet. De kan imidlertid ikke sette lavere krav enn dagens nasjonale krav.

Bakgrunnen for forslaget er ifølge lekkasjen fra Kvalitetsmeldingen at mange studenter i dag strever med overgangen til høyere utdanning. For å få gode overganger i utdanningsløpet mener departementet at universitetene og høgskolene må formidle hva som forventes og kreves i høyere utdanning. En av måtene å gjøre det på kan f.eks. være å heve kravet i et fag.

Ved å rekruttere motiverte og kvalifiserte studenter vil man også kunne få bedre læringsmiljø og høyere kvalitet på utdanningen, tror regjeringen. Ifølge departementet forventes det at institusjonene gjør grundige vurderinger, også i samråd med hverandre, før de eventuelt fastsetter spesielle opptakskrav.

De fleste har fått ja

De fleste institusjonene som så langt har ønsket å innføre spesielle opptakskrav har ifølge departementet stort sett fått ja på søknadene sine.   

En av disse er sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og journalistutdanningen samme sted. Sykepleierstudentene vil fra neste opptak måtte ha minimum 3 i norsk for å komme inn, og journaliststudenter minimum 4 i norsk. Også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har fått ja til å kreve minimum 4 i engelsk på sine engelskspråklige bachelorutdanninger fra neste år. 

Prorektor for utdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler (bildet), synes regjeringens forslag er positivt. 

(Foto: Ketil Blom)

HiOA er fornøyd

— Hvis universitetene og høgskolene selv får bestemme utfyllende opptakskrav uten å måtte søke Kunnskapsdepartementet, vil dette gjøre arbeidet med å øke inntakskvaliteten mer fleksibelt og effektivt. Det vil også være et uttrykk for tillit fra våre eiere til institusjonenes eget kvalitetsarbeid, sier Waaler til Khrono og legger til at det er viktig at man parallelt også jobber med å øke kvaliteten på andre faser i utdanningsforløpet, for eksempel innholdet i studieprogrammene og til selve undervisningen.

— Hvorfor har Høgskolen i Oslo og Akershus bedt om å få kreve minimum 3 i snittkarakter i norsk for sykepleiestudenter? 

— Dette har vi innført fordi vi har erfaring med sykepleiestudenter som sliter med norsk språk og språkforståelse, ikke bare i teoriundervisningen, men også ute i praksis. Vi har tidligere forsøkt å legge til rette for ekstra språkopplæring, men har erfart at de som trenger det mest ikke nødvendigvis møter opp, sier Waaler og understreker at effekten av et slikt opptakskrav skal evalueres før det vurderes om det eventuelt bør bli permanent.

Les også: Krever bedre karakter i norsk for sykepleiestudenter

Også informatikk og realfag

Så langt er det bare utdanninger på det sentrale østlandsområdet som har søkt departementet om høyere opptakskrav, blant annet ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved NMBU i Ås. 

Før den nye ordningen setter igang har også Universitetet i Oslo fått ja fra departementet til å kunne kreve strengere krav til opptak i studiene informatikk, nanoteknologi og robotikk. Forsøksordningen trer i kraft fra og med opptaket til studieåret 2018–2019 og tre studieår framover.

I tillegg til dette er det også fastsatt av departementet at i samme periode at universiteter og høgskoler som tilbyr studier i realfag, natur- og miljøfag, som en forsøksordning,  selv kan fastsette hva som skal kreves for opptak til slike studieprogram, opplyser departementet. 

NSO avviser ikke

Norsk Studentorganisasjon (NSO) er ifølge NRK Trøndelag ikke avvisende til forslaget.

– Dersom flere skal innføre spesifikke karakterkrav må det gjøres grundige vurderinger om det er relevant og hensiktsmessig. Når det åpnes for at institusjonene selv kan sette strengere karakterkrav, blir det desto viktigere at søkere får informasjon om opptakskrav i god tid, slik at de har mulighet til å tilpasse seg endringene, sier NSO-leder Marianne Andenæs i en kommentar.

Les også: Khronos øvrige saker om kvalitet