Hallén spent på Hatlens råd

Torbjørn Røe Isaksen mener det er verdt å lytte til kritikk fra Produktivitetskommisjonen, og ba sist sommer en ekspertgruppe, ledet av Siri Hatlen, granske pengestrømmen i Forskningsrådet.

Siri Hatlen, som også er styreleder ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU,) har hatt med seg professor og prorektor Kari Melby fra NTNU og professor Erik Arnold fra Technopolis-gruppen.

I februar kommer resultatet av arbeidet deres.

Rapport kommer 7. februar

Etter det administrerende direktør for Forskningsrådet Arvid Hallén kjenner til vil Hatlen overlevere sin rapport til Isaksen 7. februar. Han har allerede sett et utkast og Hovedstyret har fått gi sin tilbakemelding til ekspertgruppen.

— For Forskningsrådet er resultatet av ekspertgruppens arbeid svært viktig, og vi er spente på hvilke anbefalinger de ender opp med. Deretter skal jo departementet håndtere rapporten og til sjuende og sist er det de som avgjør hvilke tiltak som iverksettes, sier Hallén.

Skal synliggjøre innsparing på 10 prosent

Siri Hatlen fikk med seg et veldig konkret oppdragsbrev fra Isaksen. 

Se også: Her er mandatet for ekspertgruppen

Blant annet skal gruppen beskrive, vurdere og anbefale ulike alternative tiltak som kan gi økt kvalitet i forskningen og redusert ressursbruk i Forskningsrådet.

Gruppens forslag til endringer skal synliggjøre innsparinger i administrasjonskostnader på minimum 10 pst. samt omdisponering av FoU-midler på minimum 1 milliard kroner.

— 10 prosent i innsparing på administrasjonsbudsjettet utgjør et kutt på ca 80 millioner, forteller Hallén til Khrono.

Han presiserer at administrasjonsbudsjett her er forstått både som administrative tjenester og den faglige virksomheten Forskningsrådet står for.

Kutt allerede i 2017

Over statsbudsjettet ble det administrative budsjettet til Forskningsrådet kuttet med drøyt tre prosent. I tillegg kommer effektiviseringskuttet alle opplever på 0,8 prosent.

Forskningsrådet har selv endt opp med et budsjett der det er kuttet 30 millioner kroner på administrasjon.

— Hvilke konsekvenser har et slik kutt for rådet i år?

— Vi har måttet gå nøye gjennom alle våre tjenester, sier Hallén,

— Dette betyr at vi må redusere på aktivitetene våre, blant annet konferanser og internasjonale tiltak. I tillegg skjærer vi i rene administrative tjenester som bibliotek og resepsjon, forteller han.

Gebyr for søknader

Hallén forteller at Forskningsrådet i et innspill til ekspertgruppen har listet opp en rekke mulige tiltak for å spare saksbehandlingstid, også muligheten for å innføre gebyr for å levere i søknader til rådet. Forskerforum var de første som omtalt forslaget.

— Jeg ser at noen kaller dette svartelisting av forskere, men det er ikke det tiltaket handler om, sier forskningsdirektøren.

— Tanken om gebyr på søknader står ikke sentralt, men kommer opp fordi det er ressurskrevende å behandle alle søknadene vi får inn. Et gebyr vil kunne heve terskelen for de som sender inn en søknad. Vi tror flere har et forbedringspotensial på kvaliteten på det som blir sendt oss, og kanskje vil et gebyr kunne få fram dette, sier han. 

Selv er han mer opptatt å trekke fram et omfattende arbeid rådet har gjort for å omstille, effektivisere og øke kvaliteten i driften av programarbeidet til rådet, det såkalte 3.0-prosjektet.

— Effekten av dette arbeidet vil ikke bli så synlige i 2017, men her vil man se effekter både på kvalitet og i form av økonomiske besparelser i årene som kommer, sier Hallén.

Marianne Aasen skeptisk