Verdien av samarbeid

Internasjonalisering er et av hovedsatsningsområdene til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I dette leserinnlegget slår vi et slag for en sentral del av internasjonaliseringens øyemed, nemlig samarbeid.  I tillegg til å skape samarbeid mellom HiOA og internasjonale institusjoner, kan internasjonaliseringsprosjekter potensielt bidra til å bygge en sterkere kultur for samarbeid internt blant HiOAs ansatte. 

Som nytilsatte Ph.d.-studenter ved grunnskolelærerutdanningen ved HiOA har vi vært to av åtte heldige stipendiater som fikk delta på åpningen av det nye samarbeidsprosjekt mellom Georg Mason University i Fairfax Virginia og Høgskolen i Oslo og Akershus, Open GATE (Global Awareness in Teacher Education). Åpningen fant sted i Fairfax, Virginia, et stykke utenfor Washington DC.

Prodekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA, Professor Halla Holmarsdottir har sammen med sin amerikanske kollega, Professor Supriya Bailey ved Center for International Education Georg Mason University, initiert samarbeidet. Prosjektets målsetting er å internasjonalisere og forsterke lærerutdanningenes forsknings- og utviklingsarbeid på flere nivåer. Det legges derfor opp til utveksling av studenter og ansatte for øvrig mellom de to universitetene. Utover dette er det også åpent for utveksling mellom lærere fra grunnskoler i Oslo kommune og lærere fra Oakton High School i Fairfax.

Det er mange gode argumenter for et slikt samarbeid, både når det gjelder faglig utvikling og et styrket internasjonalt fellesskap i en tid hvor samfunnsutfordringene vi står ovenfor blir stadig mer globale og komplekse. For oss ble åpningen av Open GATE ved George Mason University i tillegg en markering på vår egen oppstart som stipendiater.

Den første tiden som Ph.d.-stipendiater har vært overveldende. Vi er overveldet over hvor enormt privilegerte vi er som har en jobb hvor vi skal tilegne oss kunnskap, bidra til å utvikle ny kunnskap og samtidig formidle dette videre i arbeid med studenter. Samtidig kan ansvaret for å utvikle formålstjenlig utdanningsforskning til tider oppleves som tyngende i en, på tross av god støtte fra veiledere og Ph.d-programmet, i utgangspunktet ensom stipendiattilværelse. Samarbeid og gode relasjoner til kolleger er derfor viktig. Reisen til George Mason University opplevdes som en mulighet til å styrke dette samarbeidet.

Samarbeid preget oppholdet på flere måter. Vi opprettet kontakt med et hardtarbeidende og engasjert forskningsmiljø ved George Mason University. Dette er relasjoner vi vil forsøke å bygge videre på og som forhåpentligvis vil være til inspirasjon i vårt doktorgradsarbeid. Deres engasjement for globalt samarbeid mellom forskere og lærere var til stor inspirasjon. Samtidig ble verdien av å reise sammen med andre stipendiat-kollegaer fra HiOA tydelig for oss.

Vi fikk en unik mulighet til å erfare hvordan hver enkelt av oss responderte på de ulike opplevelsene vi møtte. For oss ble dette særlig viktig. I en tid der utdanning og forskning er bygget opp om individuelle prestasjoner, opplevde vi at dette heller bygget opp om fellesskap. Et slikt fellesskap legger til rette for bedre faglig utvikling og et trygt arbeidsmiljø.

Internasjonalisering assosieres gjerne med samarbeid mellom institusjoner. Vår erfaring som deltakere i Open GATE er at det først og fremst dreier seg om samarbeid mellom mennesker: Mellom forskere med et felles engasjement seg for å skape bedre utdanning. Mellom mennesker på tvers av landegrenser. Mellom lærere og forskere. Mellom nyansatte stipendiater fra samme institusjon. Mellom veletablerte og nyetablerte forskere.

Etter vår mening strekker internasjonaliseringens potensiale seg lengre en økt internasjonalt samarbeid, og kan føre til økt kultur for samarbeid internt. I så måte kan satsing på internasjonalisering bidra til å utfordre vedtatte sannheter om en ensom og navlebeskuende doktorgradtilværelse.