Etterlyser faglig skjønn i karaktersetting

Høgskoledirektør Anne Elisabeth Wedø orienterte om varslersaken på fakultetsstyremøtet på SAM, men tok bare for seg den delen av saken som handler om karakterfastsetting. De vanskelige personalspørsmålene i denne saken, blant annet den skriftlige advarselen som ble gitt til varsleren Einar Belsom, vedtok styret å behandle i lukket møte.

—Mitt forslag er at vi lukker den delen av møtet, så styret får luftet personalsaken og anledning til å stille spørsmål, sa styreleder Tone Fløtten, som til daglig er instituttleder ved Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, ved starten av møtet.

Maskin versus skjønn

Dermed dreide den åpne delen av styremøtet seg hovedsaklig om karaktersetting og om FS-systemets svakheter.

Representantene for de faglig ansatte ved SAM, Ivar Bredesen og Birgitte Kjos Fonn, mente begge at det er betenkelig at FS-systemet i noen tilfeller gir en annen karakter enn det faglige skjønnet skulle tilsi. Dette gjelder når et fag består av flere delemner.

— Jeg ser at vi noen ganger får et annet resultat enn vårt faglige skjønn tilsier, og dette viser at det kan være farlig å stole for mye på maskiner. Dette er alvorlig fordi det har med studentenes rettssikkerhet å gjøre, sa Birgitte Kjos Fonn, førsteamanuensis på Institutt og mediefag.

Ivar Bredesen, som er dosent ved Institutt for økonomi og administrasjon og har lang erfaring som sensor, beklaget også at muligheten for å utøve faglig skjønn er svekket. Han fortalte at han selv ved et tilfelle fikk gjort ny sensur etter at han fant ut at FS-systemet satte en totalkarakter i faget som han var uenig i.

Vanskelig med bokstaver

Dekan Dag Jenssen ved SAM var enig i at FS-systemet har sine svakheter, men at det er mulig for emneansvarlig å velge hvordan karakterfastsettingen skal skje, forutsatt at dette gjøres klart i emnebeskrivelsen som studentene får.

— FS-systemet er en trade-off mellom flere hensyn og har utviklet seg som en praktisk løsning. Men dette er et interessant og vikrig spørsmål, som vi ikke er uenige om, sa han.

Flere i styret pekte på at det egentlig er bokstavkarakterene som er problemet, fordi karaktersettingen er blitt mye mer grovmasket etter at bokstaver erstattet tall.

— Det er mye vanskeligere å legge sammen bokstaver enn tall, og jeg synes dette systemet har skurret hele tiden, sa Helga Johannesdottir, som er høgskolelektor i barnevern.

Få ville ytre seg

Styreleder Tone Fløtten oppfordret styret til også å diskutere den delen av saken som handler om ytringsfrihet.

— Vi forutsetter at det er full ytringsfrihet her, men hva gjøres fra høgskolens og fakultetets side for å sikre dette? spurte hun, men dette var det få som ville mene noe om på møtet.

Wedø viste til rektors oppfordringer både ved studiestart og på rrangementet FørFredag nylig om at alle kritiske røster skal få komme fram og er velkomne.

— Dette ligger i våre verdier. Men gitt at svarene i Khronos meningsmåling er riktige, så er det bekymringsfullt at såpass mange ikke føler at de har ytringsfrihet, sa hun.

Til behandling

I sin gjennomgang av varslersaken, fortalte Wedø at den skal opp i Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet ved månedsskiftet. Videre at den skal behandles i studieutvalget ved HiOA, og i høgskolestyret 22. oktober.

— Men høgskolestyret skal kun behandle selve karakterfastsettelsen. Det vi vil innstille på overfor styret er at ingen av studentene skal bli skadelidende i denne saken, sa hun.