Så lang er ventetiden for å komme til hos student-psykolog

Det er store variasjoner når det gjelder ventetid og hvilke tilbud som tilbys studenter som sliter med ulike psykiske utfordringer.

Khrono har kartlagt hvor lang ventetid det er ved helsetjenestene som retter seg mot psykisk helse hos de ulike studentsamskipnadene. Ettersom det er varierende hvilke typer tjenester som tilbys, var utgangspunktet for kartleggingen hvor lang tid en student må vente før hen får «snakke med noen».

De 14 studentsamskipnadene har svart utfyllende, og det er basert på disse svarene vi har kommet frem til at den gjennomsnittlige ventetiden for å få møte opp fysisk hos en psykolog er på mellom to og tre uker.

Kartleggingen viser ellers at man kan få hjelp mye tidligere dersom behovet er akutt, og dersom man «bare» trenger noen, for eksempel en studentrådgiver, å snakke med.

Sammensatte årsaker

En tilleggsrapport til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som ble presentert tidliger i høst, viser at hver tredje student i Norge har en psykisk lidelse.

Tidligere undersøkelser har avdekket at mange studenter har psykiske plager, som nedstemthet og uro.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier det er sammensatte årsaker til at stadig flere studenter rapporterer om psykiske plager og lidelser.

— Studenter som flytter til en ny og plass mister gjerne deler av et sosialt nettverk samtidig som at de skal være selvberget økonomisk og studere med de krav og forventninger det medfølger, sier hun til Khrono.

Ved Studentsamskipnaden i Stavanger er ventetiden for samtalebehandling med psykolog rundt sju uker. Men man kan få gjennomført en første videosamtale med psykolog allerede samme dag som man tar kontakt.

I rogalandshovedstaden legges det også ut flere drop in-timer med samskipnadens egne samtaleterapeuter hver uke.

På spørsmål om studenter i Norge har tilbud om tilgjengelig og god nok hjelp, svarer Ingvild Kjerkol at regjeringen har iverksatt en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse.

— Målet er å forebygge psykisk uhelse, bygge opp lavterskeltilbud, samt å styrke tilbudet til de som trenger hjelp over tid, sier hun.

— Studenter kan i dag få hjelp av fastlegen sin, av kommunal helsetjeneste eller av helsetilbudet til studentsamskipnadene, fortsetter helseministeren.

England

Større fare for depresjon blant studenter enn ikke-studenter

Bredt spekter

Ved Studentsamskipnaden på Vestlandet og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) er det rundt tre ukers ventetid for å få komme til hos psykolog. Førstnevnte samskipnad presiserer overfor Khrono at avbestillinger ofte kan føre til kortere ventetid, og at behandling over nettet gis innen en uke.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim understreker at det er forskjell på psykiske plager og psykiske lidelser. De med psykiske plager får snakke med en rådgiver på dagen, mens ventetiden for de som har psykiske lidelser er rundt tre uker.

Leder for psykisk helsetjeneste i Sit, Kristin Wall, forklarer:

— Psykiske plager er normale psykiske reaksjoner på livet, men som  likevel kan oppleves vondt og vanskelig. Dette er i utgangspunktet ikke noe man trenger behandling for. Det kan være nok å snakke med en venn, foreldre eller for eksempel en studieveileder.

— Psykiske lidelser er når man strever såpass at det er behov for behandling. Dersom noen sliter så mye at lidelsen kan betegnes som moderat til alvorlig er det offentlig helsevesen som skal gi studenten et tilbud om behandling og studenten må da henvises av lege.

Sit tilbyr i likhet med de aller de andre studentsamskipnadene et bredt spekter av ulike samtalemuligheter og behandlinger.

— Forebygger motbakkene

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther, sier at tilgjengelige lavterskeltilbud er viktig for å forebygge at motbakkene studentene møter i studenthverdagen, forblir nettopp det.

— Og ikke utforkjøringer der vi blir liggende i grøften med alvorligere psykiske lidelser.

— Rask hjelp og god støtte kan være avgjørende for å få den hjelpen som kan hindre plager i å bli lidelser, sier NSO-lederen.

— Samtidig som hjelpetilbud for de som opplever at livet butter og som har behov for profesjonell samtaletilbud, er det minst like viktig å se på hva vi kan gjøre for å styrke oss og bygge trivsel før vi møter motbakkene. De fleste vil oppleve motstand under studietiden i ulik grad, sier Sæther videre.

30 henvendelser daglig

En gjenganger i Khronos kartlegging er også at de fleste samarbeider tett med eksterne aktører, som for eksempel kommunene.

Ved noen av samskipnadene, som for eksempel Studentsamskipnaden i Volda, kan ventetiden for å komme inn under en fast ordning med en psykolog ta opp mot fire måneder. Men den første samtalen får man innen to uker. Også i Volda tilbys det drop in-timer med studentrådgiver.

Ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) opererer de med et gratis psykisk helsetilbud bestående av psykologer, psykologspesialister, kliniske sosionomer, sosionomer, psykiatere, psykomotoriske fysioterapeuter og pedagog med videreutdannelse i psykisk helse.

— I perioden 2015 til 2022 hadde vi en økning i en-til-en-konsultasjoner fra 15.000 til 24.000, altså rundt 60 prosent. For å kunne møte dette behovet har vi etablert en ny inntaksordning for å sikre at de studentene som trenger hjelp, får dette raskt, forteller Anne Karin Mullally, som er klinikksjef for SiO Psykisk Helse, Rådgivning og Helsefremmende tjenester.

Den nye inntaksmodellen går via nettstedet Helsenorge.no, og henvendelsene fra studenten blir vurdert av et tverrfaglig team før studenten stort sett får svar samme dag. I snitt for Studentsamskipnaden i Oslo over 30 slike henvendelser hver dag.

— Vet ikke nok

Ingvild Kjerkol sier at vi ikke vet nok om hvorfor unge voksne stadig rapporterer om en økning i psykisk uhelse.

— Vi har bedt fagmiljøer med Folkehelseinstituttet i spissen gjennomgå og analysere utviklingen i Ungdata og SHoT-undersøkelsene for å forstå mer om årsakene, sier helseministeren.

— Psykisk uhelse bør forebygges bedre. Aktiviteter og tiltak som øker livskvalitet, mestring og som styrker selvbilde er viktig for styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Unge voksne må også ha god kunnskap om hvordan man kan ta gode valg for egen helse. Det å gjøre noe aktivt, gjøre noe meningsfylt og gjøre noe sammen med andre er viktig. Gode og inkluderende miljøer, uformelle møteplasser, aktiviteter og et godt studie- og læringsmiljø er også viktig.

Debatt ● Sjur Selsvik

Ingen satsing på studenters psykiske helse

— Det er ikke bra

Fredag forrige uke kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Når det gjelder studiestøtten foreslås det en relativt liten prisjustering, og regjeringen har ikke funnet rom for å øke innsatsen inn mot for eksempel studentvelferd.

Oline Sæther i NSO mener at man står på stedet hvil, og trekker fram studentøkonomien som en viktig faktor når det kommer til psykisk helse.

— Det viktigste forebyggende tiltaket er å sikre en trygg og forutsigbar studentøkonomi. Vi trenger en studiestøtte som gjør at vi kan leve fulle studentliv og en økonomi som gir oss like muligheter til å prioritere studiene, være sosiale og bygge sunne relasjoner, sier Sæther til Khrono.

Hun mener at studiestøtten norske studenter får i dag, er på et så lavt nivå at man blir tvunget til å jobbe så mye at det går utover muligheten til å prioritere studiene og ta vare på seg selv.

— Det er ikke bra. Studenter som sier de har betalingsproblemer, rapporterer også om dårligere psykisk helse, avslutter studentlederen.

Debatt ● Elise Waagen

Det trengs et løft for studentenes psykiske helse