— Jeg bruker tid på å undervise mine studenter i å se på kvantitative konsekvenser av ulike typer klimapolitikk. Handlinger som blir en del av en sinnelagsstrategi er ikke den typen politikk man skal inn på, sier professor Kristoffer Rypdal. Foto: Vibeke Os/UiT
— Jeg bruker tid på å undervise mine studenter i å se på kvantitative konsekvenser av ulike typer klimapolitikk. Handlinger som blir en del av en sinnelagsstrategi er ikke den typen politikk man skal inn på, sier professor Kristoffer Rypdal. Foto: Vibeke Os/UiT

Kaller forskeres klimaopprop for «posering» og «sinnelagsstrategi»

— Å sette som mål å halvere klimagassutslippene ved landets universiteter er et innholdsløst mål, sier professor Kristoffer Rypdal. Han støtter elever og studenters klimakamp, men skriver ikke under på forskerkollegers klimaopprop.

Publisert   Sist oppdatert

Matematikkprofessor Kristoffer Rypdal ved UiT Norges arktiske unviersitet er med i Besteforeldrenes Klimaaksjon, og sier han er svært urolig over de klimaendringene man ser. Han roser klimastreiken norske elever og studenter nylig har gjennomført, og sier han støtter den av hele sitt hjerte.

Takket nei til å signere opprop

Det virkelig alvorlige er at man ikke fokuserer på oljevirksomhet i disse oppropene.
Kristoffer Rypdal
Professor, UiT Norges arktiske universitet

Men professor Rypdal takket nei til å signere på oppropet som forskerkollegaene Clara Good som er tilknyttet Arctic Center for Sustainable Energy (ARC) ved UiT, Carlo Aall fra Vestlandsforskning og Gunnar Kvåle fra Universitetet i Bergen har tatt initiativ til, om en halvering av klimagassutslippene ved landets universiteter.

Essensen i oppropet som han fikk på epost og takket nei til, oppsummeres ifølge Rypdal i ingressen: «Vi oppfordrer Norges universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å gå foran i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.»

Rypdals hovedkritikk mot dette er ifølge ett av flere innlegg i Nordnorsk Debatt at hvis forskere skal ta forskningen sin på alvor, så må de ta fatt i klimaeffektene av den forskningen og undervisningen de driver. De er av langt større betydning enn utslippene i egen virksomhet, mener han.

Fakta

Klimaopprop i akademia

Klimaoppropet ved Universitetet i Bergen er ein underskriftkampanje starta av tilsette ved UiB. Målet er å få universitetet til å halvere utslepp frå flyreiser innan 2025. Tysdag kveld var det 406 signeringer.

Ved Universitetet i Oslo har eit liknande opprop samla 669 underskrifter. Også i andre land, blant anna Danmark har akademikarar starta kampanjar.

NTNU har lansert Reiseløftet, som blir kalla «tidenes reiseutfordring» for å få heile universitetet til å reise mindre og meir miljøvennleg.

Både UiB, NTNU og UiO skal før sommaren legge fram detaljerte klimarekneskap der utslepp frå flyreiser er inkludert. Det er venta at det vil bli innført reguleringar for å redusere talet på flyreiser.

«Videre er målet om halvering av utslippene innen 2025 grepet helt ut av lufta. Hvis vi skal ta forskningen vår på alvor, så kan vi ikke tillate oss å være så slurvete med mål og tall», skriver Rypdal i et innlegg. Der kaller han også krav om at institusjonene kun bør bruke fornybar energi, for «et tøvete krav».

— Hovedproblemet med dette oppropet er det som ikke står der, sier Rypdal til Khrono.

Han har skrevet flere leserinnlegg om klima hos Nordnorsk debatt.

— Oppropet fra UiT handler om universitetets egen virksomhet; om praktiske ting som flyreiser, energibruk og hvilken mat som skal serveres i kantinen. Dette er ting som går på drift av en offentlig kontorbedrift, og har ikke noe med universitetet eller forskning å gjøre, mener Rypdal.

— Blir bare en posering

Flere norske universiteter sier nå at de vil halvere sine klimagassutslipp innen 2025. Et innholdsløst mål, mener Rypdal.

— Ta UiT. Vi er spredt på ulike campuser, og jeg tror ingen i dag har oversikt over hvilke klimagassutslipp vi faktisk har. Da blir et slikt mål bare en posering, sier han.

I ett av innleggene sine hos Nordnorsk debatt skriver han at «oppropet er en gavepakke til ledelsen ved institusjonene, som slipper å stille spørsmål ved oljeengasjementet og forklare hvorfor de unngår ubehagelige debatter om utbygging av fornybar energi som krever naturinngrep».

Overfor Khrono viser Rypdal til UiTs avtale med Equinor, Akademiaavtalen, som flere universiteter har undertegnet. UiT har også sammen med flere andre universiteter, ARCEx, Research Centre for Arctic Petroleum Exploration, som er et samarbeid mellom industrien og akademia – finansiert av blant andre Forskningsrådet.

— Klima står høgt oppe i UiTs strategi, men oppdragsforskning for oljesektoren eller forskning på olje- og gassutvinning er ikke noe som er diskutert, sier Rypdal.

Det er fornuftig å gå gjennom reisebruken ved et universitet, men det er mange andre grunner til å gjøre det enn klima. Når det bare er flyreiser man fokuserer på, blir dette igjen en form for posering.
Kristoffer Rypdal
Professor, UiT Norges arktiske universitet

— Det virkelig alvorlige er at man ikke fokuserer på oljevirksomhet i disse oppropene. Dersom man også hadde hatt konkrete mål med hensyn til olje- og gassutvinning hadde jeg ikke hatt problem med å skrive under.

Enig i at man bør kutte flyreiser

Rypdal bruker begrepet «sinnelagsstrategi». Han forklarer at dette henger sammen med sinnelagsetikk, som igjen er knyttet til handlinger man gjør fordi det gir en god samvittighet – men som ikke har effekt.

— Jeg bruker tid på å undervise mine studenter i å se på kvantitative konsekvenser av ulike typer klimapolitikk. Handlinger som blir en del av en sinnelagsstrategi er ikke den typen politikk man skal inn på, sier Rypdal.

— Klimaforsker Helge Drange ved Universitetet i Bergen sier at man ikke kan beskrive elendigheten uten å gjøre noe selv. Er det ikke bedre å gjøre litt enn ingenting?

— Jo, det er det. Og enkelte i toppledelsen reiser ufattelig mye med fly, jeg er helt enig i at de bør kutte reiseaktiviteten. Det er fornuftig å gå gjennom reisebruken ved et universitet, men det er mange andre grunner til å gjøre det enn klima. Når det bare er flyreiser man fokuserer på, blir dette igjen en form for posering, sier Rypdal.

— Jeg synes elevaksjonen er fantastisk oppløftende. Men reaksjonene elevene møter hører også sammen med klimaoppropene. Elevene blir kritisert for å bli kjørt i bil til demonstrasjonen og for å ikke ha lagt ut livene sine til lavutslipp. Men det elevene gjør, er å kreve at myndighetene skal gjøre noe. Det er gjennom koordinerte politiske beslutninger man kan gjøre noe – man endrer ikke kollektiv adferd ved selv å skulle vurdere hver enkelt handling, sier Kristoffer Rypdal.

Ravna ut mot Rypdal

Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, støtter oppropene ved universitetene i Oslo og Bergen og etterlyser tilsvarende opprop på sitt eget universitet. Han går hardt ut mot Kristoffer Rypdals kritikk av akademikernes klimaopprop og mener han skremmer folk bort fra å engasjere seg.

Ravna mener Rypdal har en uheldig tilnærming. «Samlet bidrar den til at mange som ønsker å delta i debatten, det være seg skoleelever og studenter, folk med et sunt forhold til natur- og naturvern, de som lever av naturen og fjellet, eller for den saks skyld akademikere uten naturvitenskaplig bakgrunn, skremmes bort av røff språkbruk, CO2-ekvivalenter og tallmateriale de færreste kan ta stilling til», skriver Ravna.