rusforskning

Rystet over kutt i rus­forskningen: ­
— Uforståelig

Tord Finne Vedøy og de andre forskerne ved rusforskningsmiljøet ved FHI har fått beskjed om ytterligere kutt. Hårreisende og udemokratisk, lyder dommen.

Rusforskningsmiljøet ved Folkehelseinstituttet har blitt slanket kraftig de siste årene. Fra nyttår av skal det etter planen svekkes ytterligere.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

I 2016 ble Statens institutt for rusmiddelforskning, bedre kjent som SIRUS, innlemmet i Folkehelseinstituttet (FHI).

Forskningsmiljøet bestod den gangen av 35 årsverk. Et av argumentene for å overføre SIRUS fra Helsedepartementet til FHI var å skape et mer robust fagmiljø, men årene etter overføringen ble 35 årsverk gradvis redusert til 22. 

Etter FHIs kutt i vår, er det nå 18 personer igjen på avdelingen, og flere av disse har i tillegg deltidsstillinger andre steder.

Nylig fikk rusforskningsmiljøet ved FHI enda en nedslående melding fra Helse- og omsorgsdepartementet: Fra og med 1. januar 2024 skal flere av stillingene overføres til Helsedirektoratet. 

Etter at dette er gjort, vil det bare være åtte personer igjen i det samfunnsvitenskapelige rusforskningsmiljøet ved FHI.

— Kjempestort problem

Seniorforsker ved avdeling for rusmidler og tobakk ved FHI, Tord Finne Vedøy, er blant de som reagerer på nedskaleringen.

— Det er uforståelig og et kjempestort problem at dette skjer. Norge trenger fagmiljøer av denne typen. Det gjelder ikke bare innenfor rusforskning, men også innenfor andre fag, sier Vedøy til Khrono.

Seniorforsker ved FHI, Tord Finne Vedøy, er kritisk til at Helse- og omsorgsdepartementet snapper folk fra forskningsmiljøet til FHI.

Han peker på at det samfunnsvitenskapelige rusforskningsmiljøet ved FHI har spilt en viktig rolle de siste årene, for eksempel i forbindelse med evaluering av rusreformer fra et nøytralt ståsted.

— Nøytralt i den grad at vi i hvert fall har vært de mest nøytrale. Vi lar oss styre mer av fag enn av politikk, understreker Vedøy.

Han synes det er veldig krevende å forstå hvordan man i fremtiden for eksempel skal evaluere de store rusreformene dersom det miljøet ved FHI fortsetter å nedskaleres.

— Konsekvensen er at staten må se etter private alternativer, eventuelt oppsøke andre ikke-rusforskningsrelaterte miljøer, sier Vedøy.

Har stilt spørsmål

Mandag denne uken sendte Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne) inn følgende spørsmål om saken til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

— Mener regjeringen det er forsvarlig å svekke forskningsmiljøet, og vil regjeringen sørge for å styrke forskningen på feltet gjennom sin varslede rusreform?

Onsdag henvendte Khrono seg til Helse- og omsorgsdepartementet for en kommentar fra Ingvild Kjerkol, som svarte at de først ville svare Stortinget før de svarte pressen. Torsdag formiddag fikk både Stortinget og Khrono svar fra helseministeren.

— Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet bedre støtte til kommunene og bedre utnyttelse av helsedata, skriver Kjerkol. 

— Jeg mener at et godt kunnskapsgrunnlag og forskning er viktig for å sikre en god ruspolitikk. Når det gjelder spørsmålet en eventuell økt satsing på og styrking av forskning på rusmiddelfeltet, vil det i tilfelle først bli varslet i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen, fortsetter hun.

Hele svaret fra Kjerkol kan leses i faktaboksen nederst.

MDG-leder Arild Hermstad forteller at MDG tidligere denne måneden fikk en bekymringsmelding i form av et brev fra det aktuelle forskningsmiljøet ved FHI. I brevet står det blant annet at de ser på prosessen som «hårreisende» og «udemokratisk».

Arild Hermstad er skuffet over både Erna Solbergs og Jonas Gahr Støres regjeringer.

— Dette fører til splitting og nedbygging av et allerede skadeskutt fagmiljø. Vi frykter at de som flyttes til Helsedirektoratet vil slutte i sine stillinger fordi dette ikke er forskningsstillinger. Flere har allerede tatt sluttpakker, og verdifull kompetanse er borte. Det har store samfunnseffekter at rusmiddelforskningen bygges ned. At det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet på rusfeltet, som man har brukt 50 år på å bygge opp, blir revet ned, kommer til slutt til å ramme en svak gruppe i samfunnet, står det i brevet, som Khrono har fått lese.

— Tilnærmet umulig

Seniorforsker Tord Finne Vedøy presiserer at det ikke er han som står bak brevet, men legger til at han stiller seg bak innholdet.

— Den kraftige nedskaleringen av den samfunnsvitenskapelige rusmiddelforskningen vil føre til at det blir svært vanskelig — tilnærmet umulig — å få tilstrekkelig kunnskap om betydningen av regjeringens innsats for å forebygge og redusere rusmiddel- og tobakksbruk og relaterte problemer i Norge, sier Vedøy.

Arild Hermstad mener at det kan gjøre stor skade å svekke rusforskningsmiljøet ved FHI.

— Rusbruk er en samfunnsutfordring som kan ødelegge liv og koste samfunnet milliarder av kroner hvert år. Da trenger vi bedre kunnskap om virkningene av rusbruk, og om hva som vil være de mest effektive løsningene på samfunnsnivå for å motvirke skadelig rusbruk, sier Hermstad til Khrono.

Han legger til at han er skuffet både over den forrige og den nåværende regjeringen.

— Dersom regjeringens kommende behandlings- og forebyggingsreform skal ha noen form for legitimitet, må de styrke forskningen på feltet og ikke svekke den, sier MDG-lederen.

FAKTA

Her er hele svaret svaret fra helseminister Ingvild Kjerkol

Som der framgår av Prop. 118 S (2022 –2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. Det har også vært ønskelig med justeringer som bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken. Som en konsekvens av dette, vil departementet gjennomføre organisatoriske endringer i forvaltningen med sikte på virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet:

– bedre støtte til kommunene

– bedre utnyttelse av helsedata

– tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen

– større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Endringen innebærer at Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen helse- og omsorgstjeneste- og det brede folkehelsefeltet i Helsedirektoratet. Dette betyr blant annet at deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning, slik at forskning fortsatt vil være en viktig og vesentlig del av samfunnsoppdraget til instituttet – herunder også rusforskning.

Jeg mener at et godt kunnskapsgrunnlag og forskning er viktig for å sikre en god ruspolitikk. Når det gjelder spørsmålet en eventuell økt satsing på og styrking av forskning på rusmiddelfeltet, vil det i tilfelle først bli varslet i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen.

Kilde: Stortinget.no

ingvild kjerkol forskning folkehelseinstituttet fhi tord finne vedøy arild hermstad nyheter rus lan marie berg rusforskning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS