Rystet over kutt i rus­forskningen: ­
— Uforståelig

I 2016 ble Statens institutt for rusmiddelforskning, bedre kjent som SIRUS, innlemmet i Folkehelseinstituttet (FHI).

Forskningsmiljøet bestod den gangen av 35 årsverk. Et av argumentene for å overføre SIRUS fra Helsedepartementet til FHI var å skape et mer robust fagmiljø, men årene etter overføringen ble 35 årsverk gradvis redusert til 22. 

Etter FHIs kutt i vår, er det nå 18 personer igjen på avdelingen, og flere av disse har i tillegg deltidsstillinger andre steder.

Nylig fikk rusforskningsmiljøet ved FHI enda en nedslående melding fra Helse- og omsorgsdepartementet: Fra og med 1. januar 2024 skal flere av stillingene overføres til Helsedirektoratet. 

Etter at dette er gjort, vil det bare være åtte personer igjen i det samfunnsvitenskapelige rusforskningsmiljøet ved FHI.

studenters helse og trivsel

Flere studenter oppgir at de har brukt narkotika

— Kjempestort problem

Seniorforsker ved avdeling for rusmidler og tobakk ved FHI, Tord Finne Vedøy, er blant de som reagerer på nedskaleringen.

— Det er uforståelig og et kjempestort problem at dette skjer. Norge trenger fagmiljøer av denne typen. Det gjelder ikke bare innenfor rusforskning, men også innenfor andre fag, sier Vedøy til Khrono.

Han peker på at det samfunnsvitenskapelige rusforskningsmiljøet ved FHI har spilt en viktig rolle de siste årene, for eksempel i forbindelse med evaluering av rusreformer fra et nøytralt ståsted.

— Nøytralt i den grad at vi i hvert fall har vært de mest nøytrale. Vi lar oss styre mer av fag enn av politikk, understreker Vedøy.

Han synes det er veldig krevende å forstå hvordan man i fremtiden for eksempel skal evaluere de store rusreformene dersom det miljøet ved FHI fortsetter å nedskaleres.

— Konsekvensen er at staten må se etter private alternativer, eventuelt oppsøke andre ikke-rusforskningsrelaterte miljøer, sier Vedøy.

Har stilt spørsmål

Mandag denne uken sendte Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne) inn følgende spørsmål om saken til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

— Mener regjeringen det er forsvarlig å svekke forskningsmiljøet, og vil regjeringen sørge for å styrke forskningen på feltet gjennom sin varslede rusreform?

Onsdag henvendte Khrono seg til Helse- og omsorgsdepartementet for en kommentar fra Ingvild Kjerkol, som svarte at de først ville svare Stortinget før de svarte pressen. Torsdag formiddag fikk både Stortinget og Khrono svar fra helseministeren.

— Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet bedre støtte til kommunene og bedre utnyttelse av helsedata, skriver Kjerkol. 

— Jeg mener at et godt kunnskapsgrunnlag og forskning er viktig for å sikre en god ruspolitikk. Når det gjelder spørsmålet en eventuell økt satsing på og styrking av forskning på rusmiddelfeltet, vil det i tilfelle først bli varslet i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen, fortsetter hun.

Hele svaret fra Kjerkol kan leses i faktaboksen nederst.

MDG-leder Arild Hermstad forteller at MDG tidligere denne måneden fikk en bekymringsmelding i form av et brev fra det aktuelle forskningsmiljøet ved FHI. I brevet står det blant annet at de ser på prosessen som «hårreisende» og «udemokratisk».

— Dette fører til splitting og nedbygging av et allerede skadeskutt fagmiljø. Vi frykter at de som flyttes til Helsedirektoratet vil slutte i sine stillinger fordi dette ikke er forskningsstillinger. Flere har allerede tatt sluttpakker, og verdifull kompetanse er borte. Det har store samfunnseffekter at rusmiddelforskningen bygges ned. At det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet på rusfeltet, som man har brukt 50 år på å bygge opp, blir revet ned, kommer til slutt til å ramme en svak gruppe i samfunnet, står det i brevet, som Khrono har fått lese.

— Tilnærmet umulig

Seniorforsker Tord Finne Vedøy presiserer at det ikke er han som står bak brevet, men legger til at han stiller seg bak innholdet.

— Den kraftige nedskaleringen av den samfunnsvitenskapelige rusmiddelforskningen vil føre til at det blir svært vanskelig — tilnærmet umulig — å få tilstrekkelig kunnskap om betydningen av regjeringens innsats for å forebygge og redusere rusmiddel- og tobakksbruk og relaterte problemer i Norge, sier Vedøy.

Arild Hermstad mener at det kan gjøre stor skade å svekke rusforskningsmiljøet ved FHI.

— Rusbruk er en samfunnsutfordring som kan ødelegge liv og koste samfunnet milliarder av kroner hvert år. Da trenger vi bedre kunnskap om virkningene av rusbruk, og om hva som vil være de mest effektive løsningene på samfunnsnivå for å motvirke skadelig rusbruk, sier Hermstad til Khrono.

Han legger til at han er skuffet både over den forrige og den nåværende regjeringen.

— Dersom regjeringens kommende behandlings- og forebyggingsreform skal ha noen form for legitimitet, må de styrke forskningen på feltet og ikke svekke den, sier MDG-lederen.