Korona
Folkehelseinstituttet har kuttet 141 årsverk på fire år
Færre ansatte jobber med smittevern i Folkehelseinstituttet enn tidligere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Direktøren ved Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, har vært høyt og lavt under det pågående koronavirusutbruddet, og informert Norges befolkning om de siste smittetallene og gitt råd og veiledning til hvordan vi skal takle smitten.
Mindre kjent er kuttene hun og FHI har gått gjennom de siste årene. I perioden 2016 til 2018 ble 140 årsverk kuttet, og instituttet ble pålagt å kutte cirka 18 prosent av bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det utgjorde 165 millioner kroner, ifølge Stoltenberg. Det skrev Dagens Medisin høsten 2018.
– FHI er hardere rammet enn andre, og vi forstår ikke hvorfor, sa Stoltenberg den gang.
I 2018 anslo Stoltenberg en nedbemanning på 200 årsverk i perioden 2015 til 2019.
Riktig så mange ble det aldri, men fra inngangen av 2016 til utgangen av 2019 forsvant 141 årsverk ved FHI, opplyser områdedirektør i helsedata og digitalisering i FHI, Gun Peggy Knudsen.
Les alt om koronaviruset her.
Færre ansatte jobber med smittevern
På fire år, fra 2015 til 2019, har det totale antall ansatte, ikke årsverk, minket fra 1097 til 981. Men som Marc Gayofar, tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag ved FHI, påpeker, har det vært mange virksomhetsoverdragelser inn og ut av instituttet i denne perioden.
— Men at det har vært en reell nedbemanning i perioden 2015-2018, er det ingen tvil om. I området som har ansvaret for smittevern og miljø og helse var det 404 ansatte i 2015, mens det i dag er 334 ansatte.
Han viser til at dette området er todelt. I den delen av området som har ansvaret for smittevern og mikrobiologisk beredskap (korona) var det 280 ansatte i 2015, men korrigert for en del interne justeringer og omstillinger er det i dag 258 ansatte.
— Det har også vært effektiviseringstiltak i perioden, påpeker Gayorfar.
Les også: Ansatte og studenter skal innrulleres som reservepersonell
Vanskelig å beregne
Da Forskerforum intervjuet seniorforsker Kristine Bjerve Gützkow i Forskerforbundets lokallag i 2018 sa hun at det var avdelingen som jobbet med smittevern som var mest berørt av kuttene.
– Det mest utfordrende er infrastrukturen som er fraværende, alt det som gjør at maskineriet går framover, slik som pakkelevering, lage løsninger, verksted, vask og sterilisering av labutstyr og lokal IT-service. Det er enten fraværende eller fungerer ikke optimalt lenger. Det gjør forskningen mye mindre effektiv og mer kostbar, sa Gützkow til Forskerforum.
Områdedirektør Knudsen viser til at det er vanskelig å beregne hvor mange årsverk ved smittevernavdelingen som faktisk har forsvunnet.
— Det er vanskelig å beregne fordi Område for smittevern, miljø og helse gjennomførte i 2019 en justering av områdets struktur slik at antall årsverk ikke er direkte sammenlignbare på avdelingsnivå. Nedbemanningsprosessen berørte hele instituttet.
Store kutt
I et brev sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, HOD i 2017 forklarer Stoltenberg at kuttene i bevilgningene over statsbudsjettet er «vesentlig større enn avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet».
— I disse tider hvor koronautbruddet er alles bekymring, står de ansatte ved FHI på døgnet rundt for å håndtere beredskapssituasjonen på en forsvarlig måte. Og de gjør en overveldende og imponerende innsats. Men det er også en realitet at beredskapssituasjonen i Norge er en stor utfordring på nasjonalt plan, sier tillitsvalgt Gayorfar, og legger til:
— Man kan jo spørre om Bent Høie ville satt i gang med alle disse ABE-kuttene, nedskjæringer og effektiviseringstiltak i helseforvaltningen, og store deler av helsevesenet ellers, om man hadde tenkt på at en slik krisesituasjon faktisk kan oppstå? For systemene skal både fungere, også når en slik krisesituasjon oppstår, sier Gayorfar.
På spørsmål om kuttene har påvirket forutsetningene for den jobben FHI nå står overfor, svarer områdedirektør Knudsen følgende:
— Robusthet og fleksibilitet til å sikre beredskapsevnen har hele tiden vært prioritert gjennom alle omstillingsfasene våre. Innenfor de budsjettrammene instituttet har, jobbes det for øvrig kontinuerlig med å sikre forsvarlig bemanning innenfor alle fagfelt, sier områdedirektør Knudsen.
Helsetopper i karantene
I disse dagene er også de fleste av landets helsetopper i karantene. Det meldte Aftenposten lørdag etter at assisterende helsedirektør Geir Stene-Larsen har blitt smittet etter en tur til Spania. Som en konsekvens måtte de andre helsetoppene som har hatt kontakt med han også i karantene, blant andre helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024