Frank Westby. Skolesjef, Frogn kommune. Foto: Eva Tønnessen
Frank Westby. Skolesjef, Frogn kommune. Foto: Eva Tønnessen

Skolesjefen: God skole krever god ledelse

Skoledebatten. Lærerne har en tilspissa hverdag, mener skolesjefen i Frogn kommune. Han ønsker seg at pendelen svinger litt tilbake mot mer respekt for lærerne.

Publisert   Sist oppdatert

Drøbak (Khrono): — Oftere og oftere er det advokater inne i bildet. Vi møter foresatte som vet langt bedre enn både skole og lærer om hva akkurat deres barn trenger. Strenge pekefingre rettes mot lærerne. Ofte. Vi må rett og slett få pendelen til å snu litt.

Dette sier skolesjefen i Frogn kommune Frank Westby.

Frogn ligger langs Oslofjorden noen mil sør for Oslo. Kommunen har fire rene barneskoler, en ungdomsskole og en som har alle trinna. I tillegg har Montesorri en barneskole og en ungdomsskole i kommunen. Kommunen har nærmere 16.000 innbyggere, og har ca. 1800 elever fordelt på 6 skoler.

Frank Westby er nyansatt skolesjef. Han har vært skolesjef i Askim i fem år. Og når vi treffer ham på rådhuset i Drøbak har han tre dagers fartstid som skolesjef i Frogn kommune. Han er utdannet fra Norges idrettshøyskole, har vært rektor i 10 år og lærer i mange år. Ledelsesutdanning har han fra BI, og Westby har også vært på landslaget i bryting i mange år.

Rektor som satte seg i klasserommene

— Kvalitet i klasserommet krever god ledelse, og det krever at de ansatte opplever godt lederskap, starter Westby.

Det er helt nødvendig for meg at jeg er godt kjent med det som foregår i klasserommene. Jeg kan ikke gjette hva som skjer, jeg må vite hva som foregår på skolen jeg er satt til å lede,

— Og vi har kulturelle utfordringer i skolen. Å skape endringer er krevende i en kunnskapsintensiv organisasjon. Og man får det ikke til hvis man ikke har en god ledelse som kjenner organisasjonen godt og har nærhet til praksisfeltet, altså klasserommet og undervisningen som blir utøvd, legger han til.

Han forteller at da han ble rektor for første gang på en skole gikk han rundt og satte seg i klasseværelsene hos de forskjellige lærerne, og var tilhører.

— Det brøt tydelig med etablert kultur og Utdanningsforbundet kom raskt på banen og ville formalisere denne aktiviteten. Jeg fikk forklart at det var helt nødvendig for meg for å kunne utøve godt lederskap på skolen at jeg var godt kjent med det som foregikk i klasserommene. Jeg kan ikke gjette hva som skjer, jeg må vite hva som foregår i klasserommene på skolen jeg er satt til å lede, sier Westby.

Lederskap er også sentralt i boka Westby har skrevet sammen med Spencer Kagan og Jette Stenlev «Undervisning med samarbeidsstukturer - Cooperative Learning».

— Pendelen må svinge litt tilbake

Det er veldig mange som bryr seg om det som foregår i klasserommet.

— Vi har alle vært elever. Mange av oss har eller har hatt barn i skolen. Dermed har vi alle oppfatninger og meninger om hva som er en god skole, hva som er en god lærer og hva som gir god læring. Det er en slik hverdag lærerne manøvrerer i hver dag, nemlig at svært mange rundt dem mener veldig mye om hvordan de skal jobbe og hva som er best for elevene.

Westby forteller i tillegg om en tilspisset hverdag for lærerne.

— Oftere og oftere er det advokater inne i bildet. Vi møter foresatte som vet langt bedre enn både skole og lærer om hva akkurat deres barn trenger. Strenge pekefingre rettes mot lærerne. Ofte. Vi må rett og slett få pendelen til å snu litt. I gamle dager hadde man kanskje litt for mye respekt for læreren, i dag er det kanskje litt for lite. Det er ingen raske løsninger for å få snudd disse holdningene, men det starter og slutter med god praksisnær ledelse, sier Westby.

Han mener læreryrket er et av de aller mest krevende man har.

— Det hender at jeg i sosiale lag trekker fram læreryrket og spør om noen kan komme opp med et yrke som er mer krevende. Det er sjelden det kommer forslag på noe som er mer krevende. Det er utrolig mange faktorer du skal håndtere daglig. Men så er det også en utrolig givende jobb, når du får det til fungere, sier Westby.

— Det kan være lurt å avklare forventninger ved skolestart

Han forteller at han liker å starte skoleåret med møter der man prøver å skape forventningsklarhet.

— Foreldre og foresatte fremmer sine forventninger til skolen, og lærere og skoleledere fremmer sine forventninger til foreldre og foresatte. Dette kan avhjelpe en kaotisk skolehverdag, mener Westby. Han trekker fram at med en kanskje utydelig ledelse, uklare forventninger blir det fort en kaotisk arbeidshverdag for hver enkelt lærer.

— Og da blir det lett til at vi bare sier «Vi får bare gjøre så godt vi kan, og så får det være godt nok.» Men vi har mange ting som viser at det trengs holdningsendringer i norsk skole og det trengs kulturendringer, og det får vi ikke til hvis denne holdningen får lov til å leve videre og vi bare fortsetter i hvert vårt klasserom så godt vi kan, sier skolesjefen.

— Vi vet mye om hva som er det viktigste for læring

Drøbak skole (i bakgrunnen) er en av fire barneskoler i Frogn kommune. Den ligger «vegg i vegg» med rådhuset i Frogn kommune. Frank Westby heter skolesjefen. Foto: Eva Tønnessen
Drøbak skole (i bakgrunnen) er en av fire barneskoler i Frogn kommune. Den ligger «vegg i vegg» med rådhuset i Frogn kommune. Frank Westby heter skolesjefen. Foto: Eva Tønnessen

Westby sier han mener det er lurt at man velger ut noen ting man er god på som man ønsker å bli enda bedre på.

— Det kan være litt utfordrende å bruke formuleringen «forskning viser at», for det finnes jo nemlig endel forskning som ikke er vitenskapelig nok. Men forskningsbasert kunnskap må ligge i bunn når vi jobber for å utvikle og forbedre skolen, sier Westby.

Han trekker fram at forskere både nasjonalt og internasjonalt er sånn noenlunde enige om hva som er det viktigste for å få til god læring.

— Det handler om klasseledelse, det handler om at en god relasjon mellom lærer og elev er viktig, kommunikasjonen mellom lærer og elev og realistiske forventninger rundt eleven og at læringsmiljøet rundt eleven er godt. Så må vi ha tro på den enkelte elev og dens muligheter for utvikling og læring. Disse elementene gjenspeiler seg jo også i nye lærerplaner, fortsetter han.

Westby ønsker seg godt etablerte rutiner i skolene han leder, og han forteller at han ikke er så opptatt av hva ett års resultater på nasjonale prøver viser.

— Det er mye som kan spille inn på slike resultater, men det er klart vi skal være oppmerksomme på trender. Hvis det ser ut til at femteklassingene i Frogn er langt dårligere i lesing enn andre elever, er det åpenbart noe vi må ta tak i, legger han til.

— Vi må dele mer og lære mer av hverandre

Litt karikert sier Westby at det har vært en tendens til at unge lærere som kommer ut jobber i 3-4 år og prøver seg fram. Når de så finner noen metoder som fungerer for dem, kan det lett bli slik at de så holder fast ved disse de neste 30 årene.

Westby har større tro på at lærere blir flinkere til å dele kunnskap og lære av hverandre, enn eksempelvis kunnskapsløftet med etter- og videreutdanning som har kosta staten flere hundre millioner kroner.

— Jeg kan ikke se at dette løftet i seg selv gir nødvendig endring og utvikling i skolen, sier Westby.

— Jeg ønsker at vi kan etablere rutiner der vi besøker hverandres klasserom, og eventuelt har en erfaringsutveksling i etterkant. Tiltaket skal ikke være koblet på skjemaer og rapportering, men handle om at vi kan lære av hverandre og kanskje bli inspirert til å løse utfordringer på en ny måte. Kanskje skaper det pedagogiske debatter i etterkant, sier skolesjefen.

Han legger til at slikt samarbeidsmønster ikke skal innebære rapporteringsplikt eller andre byråkratiske tilleggsoppgaver.